Evangeliet på 10. søndag etter trefoldighet Fra Hans Nielsen Hauges Postille. Luk. 19, 41 – 48. Og da han kom
nærmere og så byen, gråt han over den og sa: Om du dog også visste på denne
din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.
Derfor skal de dager komme over deg da dine fiender skal kaste en voll opp
omkring deg og inneslutte deg og trenge deg fra alle kanter, og jevne deg med
jorden, og dine barn i deg, og ikke la sten (være tilbake) på sten i deg,
fordi du ikke kjente din besøkelsestid. Og han gikk inn i tempelet og begynte
å drive ut dem som solgte og kjøpte der, og sa til dem: Det er skrevet: Mitt
hus skal være et bedehus; men I har gjort det til en røverhule. Og han lærte
daglig i tempelet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blant
folket søkte å få tatt ham av dage. Og de fant ikke ut hva de skulle gjøre;
for hele folket hang ved ham og hørte ham. De mennesker som lever i synden
er ofte sikre og tenker her er fred og ingen fare, 1 Tes. 5, 3, likevel
dersom de tenker seg om, så måtte de frykte, for om de enn kunne tenke og
unngå den timelige straff, så kan de ikke vente og unngå den evige. Alle de
som ikke akter dette, løper hen i sin elendighet og sørger ikke (over sin
synd) før enn det er for sent. De som derimot ser sin fare forestår, kan vel
sørge (over den), og dersom deres bedrøvelse virker omvendelse mens de har
tid til å gjøre bot, får nåde, blir forlikt med sin motstander, unngår
straffen, enten den er legemlig eller åndelig, så var det vel. Noen kan og
ynkes over andres elendighet, når de ser hva straff som venter deres neste,
og da sørge (over seg selv). Men det er få som sørger med den kjærlighet, så
de på alle måter og av alle krefter i ord og gjerninger, søker å ville hindre
ulykken, ja, gir sitt liv til for fiender og gråter over deres elendighet da
man ser eller vet straffen står fore. Dette gjorde Jesus, Han døde for oss
mens vi ennå var syndere, Rom. 5, 8, og i vår dags Evangelium leser vi, at da
Han kom nær til og så byen, gråt Han over den og sa: Om du dog også visste
på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine
øyne. Her
ser vi Jesu sorgfulle hjerte over den gjenstridige synder som Han hadde søkt
på alle måter og av alle krefter å overbevise, lære og lede, så vel ved sine
mirakler og kraftige gjerninger, til bevis på at Han var deres Frelser og den
sanne Guds Sønn, som især Hans livsalige Ord og visdom til å gjendrive det
onde, bringe frem og styrke det gode Han beviste mot dem, likevel måtte Han
si: Om du dog visste på denne din dag, hva som tjente til din fred! Men nå
er det skjult for dine øyne. Å, hvor må vi ikke si det samme den dag i
dag at det er, dersom vi er salvet med Kristi Ånd, har Hans visdom, tror
Herrens Ord og Han har åpnet våre øyne, så vi ser den fare og forestående
hevns straff over alle ulydige og ugudelige, hvilke vel som hine, nemlig
jødene eller Jerusalems beboere kan ha skriftkloke fariseere og store verdens
lærere med stor oppblåst kunnskap, likevel ingen lydig etterlevelse. Tilliks
med Kristi etterfølgere kan de være overbeviste likesom Kristus gjorde med
alle advarsler og påminnelser å vike fra det onde og legge vinn på det gode,
især bekreftet av Guds barn med sine kjærlighets gjerninger og hellige
eksempel, så de på alle måter har overbevisning om fredens tilbud. Gid de var
så vise, så skulle de få forstand på dette, de skulle betrakte deres ende, 5
Mos. 32, 29, at den blir jammerlig når de ikke omvender seg fra den onde vei,
men de er et folk, som forderves i sitt eget råd og der er ikke forstand i
dem, 28.v., til å kjenne sin besøkelsestid, for de vil ikke tro Herrens Ord,
anta Hans råd og formanelser til bot og bedring. Derfor
skal de dager komme over deg, da dine fiender skal kaste en voll opp omkring
deg og inneslutte deg og trenge deg alle kanter, og jevne deg med jorden og
dine barn i deg og ikke la sten (være tilbake) på sten i deg, fordi du ikke
kjente din besøkelsestid. Kristus så hva elendighet og slett
ødeleggelse den store og berømte by Jerusalem med alle sine innbyggere ville
få oppleve, og dette ser alle sanne kristne hvilken jammer, ende og
ødeleggelse det tar med alt det verden berømmer i herlighet av øynenes
lyster, kjødets lyster og et overdådig levnet. Jesus
gikk inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte der, og
han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus; men I har
gjort det til en røverhule. Dette
gjorde vel Jesus i det legemlige tempel og sa om det som Salomo hadde bygget
der, og bad til Herren at det måtte være et bedehus, 1 Kong. 8. kp, og Herren
lovet, 9. kp., dette var likevel ikke annet enn forbillede på det åndelige
tempel. Da jødene hadde gjort dette hus til et avguds hus i det de stolte på
den utvortes gudstjeneste, og en røverhule i det de der handlet og solgte,
fylte sitt begjær der. Dette ser vi skjer ennå, ja enda verre, for det de
kjøpte i tempelets forgård det var etter Herrens befaling at de skulle ha
slaktoffer, likevel hadde de ikke tillatelse til å handle med det der. Men nå
er det verre, for utenfor kirken hvor der er krohus, der kjøpes og selges om
Sabbaten til kjødets overdådighet i fråtserier og drukkenskap, og den som
selger gjør det for å samle rikdom. Disse laster er grove og åpenbare og bør
vel overbevise oss. Men
vi vil især lære hvorledes den åndelige røverhule er, og på denne måte
betrakte hvorledes Jesus skulle komme inn i vårt hjerte. For vi skal være Den
Hellige Ånds tempel, 1 Kor. 3, 16, og Jesus med Faderen vil ta bolig hos oss,
Joh. 14, 2, men da må ikke hjertet være en røverhule og oppfylt med alle onde
handlinger i gjerrighet, ærgjerrighet, vellyst og latskap osv. Dette må da
enhver ransake om han er oppfylt med, og ikke la sin frie vilje forhindre og
motstå Jesu Ånd, som med Lovens svøpe drive ut alle de onde tanker og
begjæringer eller lyster som kjøpslår med verdens mennesker og djevelen som
tilbyr oss sitt onde. Gir vi nå Jesu Ånd rom, så er han mektig til å drive
dem ut alle og tar bolig i hjertet, som da blir Hans tempel. I dette lærer
Han oss sin vilje. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første
blant folket søkte å få tatt ham av dage. Og de fant ikke ut hva de skulle
gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte ham. Likesom det gikk Jesus
i Hans legemlige nærvær på jorden, så går det og nå når Hans Ånd er i oss og
fienden er utdrevet. For det ser vi ofte, hvorledes de skriftkloke fariseere
og folkets øverste etterstreber oss, men mange ganger holdes tilbake og ikke
får ødelagt oss som de ønsker for Jesu skyld, for Herren bøyer dem til vårt
vern, så vi får utrette vår gjerning eller forfremme Hans vilje til vår
salighet, Amen.
Bønn. Bedrøvede
Frelser Jesus Kristus, du gråt over de mennesker som ikke ville motta din
nåde eller kjente det som tjente til sin fred. Bevar du oss fra å bli med
disse elendige, som blir helt ødelagt. Innta du vårt hjerte, sinn og vilje og
driv ut fra oss alle onde begjæringer i tanker, ord og gjerninger, så du
kunne oppfylle oss med din kraft til å elske, ære og tjene deg. Lær vår neste
det du ved din Ånd lærer oss, at vi kunne vinne mange sjeler til ditt Rike,
de som da forakter ditt Råd til sin salighet og ikke kjenner sin
besøkelsestid. Gi oss alltid kjærlighets sorg over deres elendighet, når vi
ikke kan vinne dem til det gode, så gi du oss kraft at de aldri måtte
overvinne oss og forføre oss til det onde, men at alle de skriftlærde
yppersteprester og fariseeres falske renker, makt og list, måtte bli til
intet, i å forhindre din gjerning som vi her har å utrette. Det bønnhøre du
oss for din kjærlighets skyld, Amen.
|