NR. 9/10	September / Oktober 2009		66. ÅRG.
Evangeliet på 20. søndag etter Trefoldighet Hans N. Hauges Postille. Mat. 22, 1 – 14. Og Jesus tok til orde og talte atter til dem i lignelser og sa: Himmerikes rike er å ligne med et menneske, en konge, som gjorde bryllup for sin sønn. Og sendte sine tjenere ut for å kalle de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme. Han sendte atter andre tjenere ut og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har beredt mitt måltid, mine okser og mitt fete kveg er slaktet, og allting er rede; kom til bryllupet! Men de foraktet det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den andre til sitt kjøpmannskap. Men de andre grep hans tjenere, hånte dem og slo dem i hjel. Men da kongen hørte det, ble han vred og sendte sine hærer ut og ødela disse manndrapere og satte ild på deres by. Da sa han til sine tjenere: Bryllupet er vel beredt; men de innbudte var det ikke verd. Gå derfor ut på veiskillene og innby til bryllupet så mange som I finner! Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet sammen alle dem de fant, både onde og gode, så bryllupshuset ble fullt av dem som satt til bords. Da gikk kongen inn for å se dem som satt til bords, og han så der et menneske som ikke hadde iført seg bryllupskledningen. Og han sa til ham: Venn, hvorledes er du kommet hit inn og har ikke bryllupskledningen på? Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, og ta ham bort, og kast ham ut i det ytterste mørke! Der skal være gråt og tenners gnissel. For mange er kalt; men få utvalgt. Les mer her
Er hemmelig forlovelse synd? En samtale mellom Martin Luther og Filip Melanchton Del 5. Melanchton sitter i sitt studiekammer. Han er mere nedbøyet enn noensinne før. Hans bløte gemytt, hans ubegrensede kjærlighet til de barn som Gud har gitt ham, og da han ikke var i stand til å tilføye sine barn noe ondt, selv om den faderlige tukt befalte det, hans hjertes tilbøyelighet til å utlegge alt til det beste og holde fred med enhver, enda med oppofrelsen av sin egen fred - men på den andre side hans dype, rene gudsfrykt, den fullkomne underkastelse under Guds råd og vilje, hans overordentlig store samvittighetsangst når en eller annen bebreidelse, en eller annen anklage trykket ham, - alt dette hadde rystet og forstyrret hele hans indre menneske og brakt ham i uenighet med seg selv. Les mer her		Hans Nielsen Hauges reiser 6. del. 48. Da jeg var i København betraktet jeg de papirmøller jeg var i nærheten, og da jeg kom til Eiker i Akershus stift, fant jeg der en redeligsinnet venn som forstod de mekaniske kunster. Jeg rådførte meg med ham og flere andre om å anlegge en papirfabrikk på Eiker ved Drammen. Jeg brukte en del av inntektene på mine solgte bøker for å støtte dette prosjekt og ved mitt kjennskap til landet ble det anskaffet en god del filler, slik at anlegget straks kom i virksomhet. Les mer her Vandre varlig, ikke som uvise, men som vise! Epistelen på 20. søndag etter Trefoldighet. Ef. 5, 15 – 21. Se derfor til hvordan I skal vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde. Derfor, vær ikke uforstandige, men forstå hva Herrens vilje er! Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er ryggesløshet, men bli fylt av Ånden! Og tal til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og syng og lek for Herren i eders hjerter, og si alltid Gud og Faderen takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn, og underordne eder under hverandre i Guds frykt. Les mer her
Wittenberg, 1. november 1527. Til Amsdorf i Magdeburg. Luther ber om forbønn i anledning av sine anfektelser. Han forteller om hvorledes han er omgitt av pest og annen sykdom. Han minnes 10 årsdagen for Reformasjonens begynnelse. Nåde og fred. Som det behager Herren, slik går det. Derfor er jeg, som inntil pleide å trøste alle andre, nå selv uverdig all trøst. Dette ene begjærer jeg, at du vil be med meg at Kristus vil gjøre med meg hva som behager Ham, bare Han vil bevare meg, så jeg ikke skal bli utakknemlig og fiendtligsinnet overfor Ham, som jeg hittil med så stor iver og varme har forkynt og tjent, om enn jeg også har forarget Ham med mange og store synder. Satan ønsker at der på ny må gis ham en Job, og at han må sikte en Peter tilliks med hans brødre. Gid det må behage Kristus å si til ham: ”Skån hans liv”, og til meg: ”Jeg er din frelser”, likesom jeg ennå håper at han ikke vil vredes over mine synder inntil enden. Jeg ønsker å svare sakramentsvermerne. Men hvis jeg ikke blir sterkere i Ånden, kan jeg intet. Ditt eksemplar beholder jeg, men skal i sin tid gi det tilbake til deg. Mitt hus begynner å bli et hospital. Augustinus Hanna har hatt pesten innvortes, men kommer seg igjen. Margarethe Moch har voldt oss engstelse ved en mistenkelig svulst og andre sykdomstegn, om enn også hun er i bedring. Jeg er svært engstelig for min Käthe, som nå igjen snart skal føde. Min lille Hans har allerede vært syk i tre dager, han spiser ikke noe og har det dårlig. Man sier at det er smerter på grunn av tenner. Og man mener at de begge er i stor fare. For kappelanen Georgs hustru (hun var søster til Bugenhagen, og døde av pesten dagen etter at dette brev ble skrevet), som også venter sin nedkomst, er angrepet av pesten og lider allerede. Gid barnet likevel kunne reddes. Herren Jesus være henne nær med sin barmhjertighet. Slik er det utenfra kamper, innenfra engstelser og det av den verste art. Kristus hjemsøker oss. Vår eneste trøst, som vi setter imot satans raseri, er den at vi i det minste må ha Guds Ord, for at de troende sjeler må bevares, selv om satan fortærer legemene. (Luther forfattet sannsynligvis salmen, Vår Gud han er så fast en borg, på denne tid.) Derfor må du anbefale oss til brødrene og til deg selv, at de ber for oss, så vi tappert må bære, hva Herrens hånd legger på oss, og at vi må overvinne satans makt og list, enten ved døden eller ved livet. Amen. Wittenberg, Allehelgensdag, i det tiende år etter avlatens forkastelse. 1527. Din Martinus Luther. Wittenberg, 29. Desember 1527. Til Justus Jonas i Nordhausen Luther undrer seg over at Justus Jonas ikke allerede er kommet tilbake, skjønt pesten er opphørt. Folk kommer nå igjen. Han takker Gud for hans nåde under den svære tid. Nåde og fred. Jeg undrer meg over at du, kjære Jonas, ennå ikke er vendt tilbake, da pesten nå er både død og begravet. Ikke en gang i vår trengsel har du besøkt oss, vi ville gjerne ha utredet omkostningene ved det. Nå kommer i flokker de som rømte tilbake, nesten alle borgerne. I morgen kommer også Magistraten. Universitetets folk vil også være her om kort tid, som Filip skriver. Gud har på herlig og underfull vis forbarmet seg over oss, for at han kunne åpenbare at vårt Evangeliums bønner i høy grad har vært Ham til behag, skjønt vi bare er syndere. Margrethe Moch er vendt tilbake fra selve døden, etter at hun ganske var oppgitt, idet hun verken kunne høre eller fatte mer. Hun har mistet sin bror i Segeren i sitt sted. Endelig er vi alle friske. Også min Käthe med den lille datter Elisabeth er frisk. Hun hilser deg hjertelig. Men hun ønsker svært sterkt at du og hele din familie var sunn og frisk til stede her. Vi har i går trolovet Hanna av Sala. Nyttårsdags kveld kan du, om du vil, komme til bryllup. Da trer hun nemlig inn i ekteskap med presten Peter fra Halle. Han er av en god og ansett familie, som også pastor Peter i Dresden, en fiende av Ordet (motstander av Reformasjonen), menes å være nær beslektet med. Jeg er frisk på legemet, men på sjelen bare for så vidt Kristus hjelper. Han og jeg henger ved hinannen ved en tynn tråd. Men satan har hengt seg ved meg med sterke rep, ja med skipstau og prøver på å trekke meg i dypet. Men den svake Kristus (nemlig den Kristus, som ennå så lite har vist sin kraft i meg), seirer ennå eller strider i hvert fall tappert ved deres bønner. Derfor, bli ved og gjør ved deres bønner den svake Kristus sterk, for at Han ved sin avmakt kan knekke satans makt og tross. Hevn meg, ved at hans hovmod blir til skamme, likesom jeg har hevnet deg ved å åpenbare hans klokskap og list. Men alt og alle er i Kristus og av Kristus. Hils ditt Diktativ (spøkefullt navn på Justus hustru) og alle dine, og kom snart tilbake. Wittenberg, søndag etter Kristi fødsel 1528. (Det vil si i 1527 da tidsregningen den gang begynte det nye år med Kristi fødselsdag.)
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post@haugianeren.net