Evangeliet på 20. søndag etter Trefoldighet

Hans N. Hauges Postille.

Mat. 22, 1 – 14.

Og Jesus tok til orde og talte atter til dem i lignelser og sa: Himmerikes rike er å ligne med et menneske, en konge, som gjorde bryllup for sin sønn. Og sendte sine tjenere ut for å kalle de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme. Han sendte atter andre tjenere ut og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har beredt mitt måltid, mine okser og mitt fete kveg er slaktet, og allting er rede; kom til bryllupet! Men de foraktet det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den andre til sitt kjøpmannskap. Men de andre grep hans tjenere, hånte dem og slo dem i hjel. Men da kongen hørte det, ble han vred og sendte sine hærer ut og ødela disse manndrapere og satte ild på deres by.

Da sa han til sine tjenere: Bryllupet er vel beredt; men de innbudte var det ikke verd. Gå derfor ut på veiskillene og innby til bryllupet så mange som I finner! Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet sammen alle dem de fant, både onde og gode, så bryllupshuset ble fullt av dem som satt til bords. Da gikk kongen inn for å se dem som satt til bords, og han så der et menneske som ikke hadde iført seg bryllupskledningen. Og han sa til ham: Venn, hvorledes er du kommet hit inn og har ikke bryllupskledningen på? Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, og ta ham bort, og kast ham ut i det ytterste mørke! Der skal være gråt og tenners gnissel. For mange er kalt; men få utvalgt.

Og jeg hørte liksom en lyd av en stor skare og som lyd av mange vann og som lyd av sterke tordener, som sa: Halleluja! Fordi Herren, den allmektige Gud, er blitt konge! La oss glede og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans hustru har gjort seg rede, og det ble henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdigheter. Åp. 19, 6 – 8.

Disse ord er klare og overensstemmende med vårt dags Evangelium, hvor Jesus setter frem en lignelse, ved et menneske som var en konge, som gjorde bryllup for sin sønn, og han sendte ut sine tjenere for å kalle de budne til bryllup, og de ville ikke komme. Han sendte da igjen andre tjenere, og sa: Si til de innbudte: mine okser og mitt fete kveg er slaktet, og allting er rede; kom til bryllupet! Men de foraktet det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den andre til sitt kjøpmannskap. Men de andre grep hans tjenere, hånte dem og slo dem i hjel.

Her gikk det nesten som vi leste i Evangeliet på den 2. søndag etter Trefoldighet, om de innbudne til nattverden. Likevel er de her overbeviste mer om deres forherdelse. For da gav de første unnskyldninger, og de siste sa: De kunne ikke komme. Men her foraktet de første budbærerne, og de siste slår dem i hjel. For når de røster høres, som vi leste om i vår begynnelse, det er de Guds barn som i enfoldighet priser Gud, med et Halleluja! Gleder og fryder seg for Lammets bryllup er kommet, at Gud sendte sin Sønn, som ble ofret til et slaktoffer, og var det uskyldige Guds Lam som led tålmodig på korset, i det han foraktet den skam, og sitter nå på høyre side av Guds trone. Heb. 12, 2. Han er den Konges Sønn, som Kongen derfor gjorde bryllup for og Han innbyder alle mennesker til dette og vil de skal ha del i den glede som Han kaller inntil ved sin Ånd, Ord og tjenere. Men han gjør det helst ved mennesker, da deres budskap er klarest til å kalle inn. Når da, som vi sa, de enfoldige mennesker lar høre den røst og fryd om det himmelske bryllup, for å kalle andre til det av hjertens kjærlighet, så de kan bli delaktige i den samme herlighet. Men de kjødelige mennesker vil ikke komme, da de er fylt av syndens vellyst, har ikke noe behag, tro, eller begjær til det.

Deretter kommer andre tjenere, som er som mange vannes lyd, det vil si: Guds budbæreres kjærlige ord og gjerninger, som strømmer som elver og suser for deres ører, som budskapet fra Kongen: Se! Jeg har beredt mitt måltid, mine okser og det fete kveg er slaktet, og allting er rede; kom til bryllupet! Men de foraktet det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den andre til sitt kjøpmannskap. Nå støter disse elver så sterkt på dem at dersom de ikke med forakt, skyver det fra seg, og vender sitt sinn til sine jordiske herligheter, da kom de til å bli overvunnet. Derfor skyter fienden inn slike laster, og deres vilje vender seg til det onde som de blir holdt fanget ved og forhindret fra å komme til det himmelske bryllup.

Atter høres en lyd som av mange tordeners lyd, det vil si: Herrens tjenere holder frem for dem Lovens tordens straff for di de bryter Herrens Bud, at dersom de forakter det gode tilbud, så gjør de seg selv delaktige i det og deres onde vil Herrens rettferdighet straffe. Men når dette budskap høres, så griper disse forherdede mennesker som synden hersker over, Guds tjenere, håner dem og slår dem i hjel.

Vi ser ofte at dette skjer, så gjerningen vitner om denne sannferdige lære, så alt Guds Ord blir oppfylt i og ved oss. For vi blir både foraktet og forhånet, må lide både fengsel og slag, da de onde bruker sitt forherdede sinn, som gjerne vil myrde oss, ja gjorde det, dersom ikke Guds makt forhindret dem for å skåne oss, da vi enten ikke hadde makt til å utstå det, eller vår Herre hindret dem, for at vi skal få bekjenne Hans navn og komme videre til flere steder eller andre mennesker for å innbyde til Hans bryllup.

Men da Kongen hørte at de foraktet og slo i hjel Hans sendebud, ble han vred og sendte sine hærer ut og ødela disse manndrapere og satte ild på deres by. Denne hevn kommer visst over dem som er lik disse, om ikke før da til sist når de skal brennes opp med verden. Da, (nemlig nå i nådens tid) sa Han til sine tjenere: Bryllupet er vel beredt; men de innbudte var det ikke verd. Gå derfor ut på veiskillene og innby til bryllupet så mange som I finner! Denne befaling av Herrens Ånd føler en sann Kristi tjener, at han skal søke, hvor folk samles, be og formane dem til å vike fra det onde og søke Gud i nådens tid, gi seg på vei til Himmerik, så de kunne komme inn i det himmelske bryllups hus. For da tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset ble fullt av dem som satt til bords.

Det at Herren får sitt hus fullt, det leste vi i Evangeliet på andre søndag etter Trefoldighet, skjer når Han får bevist sin nådes kjærlighet, enda mot de onde, at Han tilbyr dem sitt gode. Da gikk kongen inn for å se dem som satt til bords, og han så der et menneske som ikke hadde iført seg bryllupskledningen. Og han sa til ham: Venn, hvorledes er du kommet hit inn og har ikke bryllupskledningen på? Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, og ta ham bort, og kast ham ut i det ytterste mørke! Der skal være gråt og tenners gnissel.

Her taler Kongen vennlig, men straffer hardt. Slik gjør vår Herre med alle hyklere og falske mennesker. Vi har talt om tjenerne og de som ikke ville komme, men foraktet og slo i hjel tjenerne. Nå må vi her betrakte det viktigste, som vi leser i vår begynnelse, nemlig: Bruden hadde beredt seg selv mot Lammets bryllup, og tenke oss vel om, at den som enn var buden og kom, likevel ble kastet ut i det ytterste mørke, for han hadde ikke beredt seg og tatt bryllupskledningen på.

Vårt Evangelium slutter med disse ord: For mange er kalt; men få utvalgt. Disse ord gjentar Jesus ofte for å minne oss om ikke å stole på kallet alene, men prøve oss om vi er utvalgt. For det erfares ofte, at det kommer inn i våre samfunn, mange som lyder Guds kall, vil bli med til bords i Guds Rike, og har vennskap med Guds barn på jorden, likevel ikke tar på seg Kristi rettferdighets kledning, som er å iføre seg Hans saktmodighet, ydmykhet og hellighets eksempel, oppofre seg til Herrens tjeneste, ha et sinn og vilje med Ham og i alle deler søke Guds ære og nestens tjeneste. For selv om de vil være venner, så vil de ikke gjøre vennskaps gjerninger, men det ligger falskhet i deres hjerte. Derfor sier Herren: Venn! Hvorledes er du kommet hit inn og har ikke bryllupskledningen på? Du vil være en venn, og er vel kalt inn, men vet du ikke at befalingen er: at hver en som skal sitte til bords her, skal ha bryllupskledningen på? Og du trenger deg inn her, vil være venn, men ditt vennskap er falskhet. Derfor skal du og få lønn som du fortjener. For din ondskap kan ikke bestå, for mine klartseende øyne, eller du med din urettferdige synds urenhet skulle sitte til bords i min Sønns bryllupshus, og besmitte Ham med alle gjestene? Nei, det skal ikke skje! Ta ham bort, sier Kongen til tjenerne, så han ikke skal være blant mine barns tall, men få sin fortjente lønn. Kast ham ut i det ytterste mørke, der er gråt og tenners gnissel.

La oss ta et eksempel av dette, så vi ikke skulle tenke og bedra andre og vil hykle oss inn iblant Guds barns tall. For da blir vi bedradd selv. Men heller prøve oss om vi er beredt til Lammets bryllup og har del i disse ord: La oss glede og fryde oss; for Lammets bryllup er kommet, og Hans brud har gjort seg rede, og det ble gitt henne hvite skinnende klær, hvilket er de helliges rettferdighet. La oss gjøre oss rede og rense ut alle urene lyster, vokte oss for fiendens besmittelse, så får vi den skinnende kledning, nemlig: Jesu rettferdighet, at det kan skinne i alle våre lemmer, ord og gjerninger. Amen.

Bønn.

Barmhjertige Gud! Du som er så god og lar dine tjenere kalle oss inn til din Sønns gledelige bryllup, som vi burde glede oss inderlig over, og takke deg for slik stor nåde. Vi ber deg ydmykt: Opplys oss med din Hellige Ånd, til å kjenne dine tjenere og den gave de tilbyr oss, så vi ikke av vanvittighet skulle forakte det, mindre at vi skulle forhindre og slå i hjel dine tjenere. For da måtte din rettferdighet gjengjelde det. La oss heller ikke bli blant de som kommer i ditt bryllupshus og ikke tar bryllupskledningen på eller ditt sinn, lyst og skikkelse i rettferdighet og hellighet. Men er fylt av ondskaps falskhet i alle syndige bedrifter med et falskt vennskap, fordervet selv, og vil forderve andre, derfor blir de straffet hardt. Bevar oss til å bli blant disse kalte som ikke lar seg rettferdiggjøre. Men gi oss din sanne kraft til det å være med de utvalgte helliggjorte, det ber vi deg, o! Fader. Hør og bønnhør oss for din Sønn Jesu Kristi skyld. Amen.