Hun fødte Himmelens Kongesønn

Evangeliet på Kristi fødselsdag.

Luk. 2. kp. fra 1. til 14. vers.

Og det skjedde i de dager at det utgikk en befaling fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives (i manntall). Denne innskrivning var den første som fant sted, da Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Men også Josef gikk opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede hustru, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden at hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe; for det var ikke rom for dem i herberget.

Og det var hyrder i den samme egn, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, Herrens engel sto over dem, og Herrens klarhet lyste om dem, og de fryktet meget. Og engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket: Eder er i dag en Frelser født som er Kristus, Herren i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskares mangfoldighet, som lovet Gud og sa! Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, (og) i mennesker hans velbehag! Luk. 2, 1 - 14.

La oss synge med Luther:

Du være lovet, Jesus Krist, At menneske du ble forvisst

Og kommer som vår broder kjær, Ti gleder seg all himlens hær.

Halleluja!

Gud Faders Sønn av evighet er kommet fattig til oss ned,

Han i vårt arme kjød og blod Seg kleder Gud, vår Herre god.

Halleluja!

Han som all verden er for trang, Her ligger Han på moders fang

Som en av våre kjære små, Den Gud som lar oss opphold få.

Halleluja!

Han er på jorden kommen arm, At du skal hvile ved Hans barm

Og blive både glad og rik, Hans kjære, gode engler lik.

Halleluja!

Skal du og jeg få en velsignet jul sammen med Frelseren så må Han som kom herned, fattig og arm, født av en jomfru i en stall, uten sykehusseng, uten jordmor og lege, også bli født i våre arme fattige hjerter. Er våre hjerter fulle av all denne verdens gods og stas, som i Guds øyne bare er ”skrot og skrammel”, ja så kan Han ikke åndelig fødes der og vi må være Ham foruten!

Juleevangeliet vil til alle tider stå som et tegn og eksempel på den rette åndelige fødsel som må til hos alle mennesker for at Frelseren ved sin gode Hellige Ånd kan bo der.

Frelserens fødsel ble tidfestet og befestet for hele jorden ved at det var i de dager da keiser Augustus befalte at hele verden skulle innskrives i manntallet, også Jesus Kristus, Frelseren! Dette skjedde trolig alt dagen etter fødselen. Det skjedde mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Så dette er stadfestet både i det Romerske og Syriske riket. Romerne hersket den gang over hele verden! Men her kom det altså en ny ”verdenshersker” inn på arenaen. Han var Himmelen og jordens Herre! For Ham skulle hvert kne bøye seg, både de i himmelen og de på jorden og under jorden. Fil. 2, 10. Det begynte med et englekor fra Himmelen og noen fattige hyrder og deretter noen vismenn fra Østen. Men den falske kong Herodes ville ikke bøye seg, men heller slå i hjel! Er det slik i dag? Ja, det er faktisk det, det er noen falske farlige menn og kvinner som ikke vil bøye seg verken for Jesusbarnet, Kongen Jesus, Frelseren Messias eller den levende Guds Sønn. De slår heller småbarna i hjel!

Han kom for å tjene oss, enda vi var skyldige til å tjene Ham. Han kom for å gi sitt liv til en løsepenge for mange, Mat. 20, 28, enda vi var skyldige til å betale med våre liv og hjerteblod! Han kom for å gi verden liv, ja liv og overflod. Joh. 6. Enda vi var skyldige til død og helvete! Han kom ikke for å la seg tjene men for selv å tjene! Dette startet Han med straks han var født. Han ble omskåret på den åttende dag og gav der sine første blodsdråper under Lovens forbannelse.

Det er rørende å lese om de fattige hyrder som kom for å tilbe Ham og de vise som kom den lange vei for å tilbe og ofre gull, myrra og alle slags kostelige krydder og urter. Det ble ”reisekost” for Josef, Maria og Jesu på vei til Egypt.

Hva er så du og jeg skyldige å gjøre? Vi er skyldige til å gi Ham alt, hele vårt liv, all vår kjærlighet, all vår tro, all vår nød, all vår tid, alt vårt gods, all vår livskraft! Hva kan vi bringe til Ham? Oss selv? Ikke i egen kraft! Våre barn? Ikke i egen kraft! Alt vårt gods? Ikke i egen kraft! Synden har gjort oss hjelpeløse, vi er åndelig sett innvalid! Men som i gjenfødte kristne med en levende tro og den Hellige Ånd i våre hjerter, ja så makter du og jeg alt i Ham som gjorde oss sterke! Det går an, men vil vi! Det er saken og den saken er alvorlig for det står om evig liv eller evig død!

Må vi ikke be Frelseren om å bli fromme, arme, lydige og kjærlige barn av Ham? Skulle ikke denne Jul bli en Jul der vi nøt en forsmak på den evige glede! Han er jo født for meg og deg, så la oss glede oss i håpet og fryde oss i frelsen! For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under , Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Es. 9, 6. Med disse ord er enhver av Haugianerens lesere ønsket en velsignet Jul i Jesu dyrebare, Hellige navn! Amen.

Trygve Einar Gjerde.