De beseirede hellige

Av N. P. Wetterlund.

Tungt hviler himmelens ve over jorden og havet, Åp. 12, 12. Dette ve, som fordeles i tre ve, k. 9, 12, er den ondes vrede og rike, som omfatter hele verden, 1 Joh. 5, 19, eller: dette ve er villdyrets (verdsåndens) velde, som omfatter alle folk. Åp. 13, 7.

Dette djevelens og villdyrets rike kaller vi veveldet.

Dette onde vevelde omfatter Herrens hellige helt inntil Hans andre ankomst.

Denne forferdelige sanning uttrykkes slik: ”villdyret fikk makt til å stride imot de hellige og beseire dem”. Åp. 13, 7.

Ja, bittert får de hellige erfare at de er beseiret. Den erfaring er bestandig. Ikke ett steg, ett øyeblikk, ett åndedrag uten å kjenne seg beseiret.

Over alt er de hellige det lille fåtallet gjemt imot den store verdens- og villdyrshopen.

Over alt setter verdens ånden sitt preg på folket og på alle samfunnsklasser og stender, på alle politiske partier og sosiale retninger og i stort sett på alle kirker, både store og små, og på store masser av ”kalte”, som aldri ”gjør sin kallelse fast” gjennom seierliv i de sju hellige tingene. 2 Pet. 1, 5 – 11.

Over alt får de hellige bare stå og se på, hvordan denne verdens ånd rykker med seg nesten alle, både store og små, i fordervet, uten å kunne forhindre det.

Ja, over alt er de beseiret, trass alle deres forsøk i tusentals år å rykke folket ut av villdyrets klør og dermed forstyrre ve- veldet.

Jesu sukk: nå råder mørkets makt, sukkes stadig av alle Hans hellige. Luk. 22, 53. Og derfor går oljens sønner og datter vanligvis kledde i sekk. Åp. 11, 3 – 4.

___________

Hva volder dette vevelde de hellige? Det volder dem den store bedrøvelsen. For så sies det: de talløse, som står innfor Guds trone, kommet ut av den store bedrøvelsen (trengsel). Åp. 7, 14. Altså går veien til Guds trone ikke utenfor men igjennom og ut av den store bedrøvelsen (trengselen). Merk det, og minnes det!

Den store bedrøvelsen er den store lidelse, som det verdensbeherskende vevelde tilfører de beseirede hellige.

Ordet bedrøvelse har i grunnteksten ett innholdsrikt ord. Det betyr trengsel, trykk og undertrykk, nød og lidelse.

Av denne store og mangesidige bedrøvelse får hver Jesu etterfølgere sin av evighet bestemte del.

Hans liv er en viselig veksling av onde og gode dager. Men de beste dagene i hans liv er trengselsdager eller trykk- og undertrykkingsdager eller nøds- og lidelsesdager eller dager av alt dette til sammen. For jo nærmere Jesus dess større lidelse og dess større glede.

Hele livet til en disippel er, i stort sett, et kors-kval eller en fødselslidelse, som han til sist fødes frem av som fullkommen. Nemlig den fullkommenhet som er ett med helliggjørelsens fullbyrdelse og som setter seierens palme i hans hånd innfor tronen.

______________

Du beseirede! Hva ser du? Du ser, at din store bedrøvelse er ditt livs store mørke, men alt i dette mørket står ditt livs store lys, nemlig: Hvitvaskingen i Lammets blod. Åp. 7, 14.

Ja, nettopp i den store bedrøvelsen (trengsel) har blodvaskingen sin fremste plass, derfor har Skriften satt dem sammen i samme vers, v. 14. Naturligvis, for på din trengselsdag trenges den synd ut, som du ennå har og gjør deg uren, 1 Joh. 1, 8 – 9. På trykkets og undertrykkets dag trykkes ditt onde ut som i en presse og smusser deg ned, på nødens og lidelsens dag livner det medfødte villdyret opp og raser til og med imot Gud. Her får din sjelsdrakt flekk på flekk og blir noen gang – da nøden går ”over evne”, 2 Kor. 1, 8 - så tilsmusset og svart, at det syns ikke en hvit prikk.

Her er du på nytt i sjuende-romerholet. Og her blir syndesorg og tåreflod og strekte hender mot nådens trone.

Og se! Nå griper Lammets åndelegemlige blod-ånd deg og vasker deg ren i sitt oppstandne og forherligede blod og nå til en større renhet enn noen sinne før.

Og denne himmelske blod-ånd løfter deg igjen opp i romeråtte. Og nå skaper han i ditt hjerte en åndskilde av ”rettferdighet, fred og glede”, dypere og rikere enn noensinne før. Det kjenner du nok. – Så flyter nåden rikelig over, der synden fødde over tidligere. Så sitter det store hvite i hop med det store svarte, synd- og- nåde- mysteriet, det dype og dyre.

____________

Du beseirede! I tre ting skal du ha din av evighet beskjærte del. Ikke bare del i bedrøvelsen, men ”også del i riket (som er rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd”, Rom. 14, 17), og del i tålmodigheten i Jesus.

Så Johannes. ”Jeg, eders broder, som med eder har del i bedrøvelsen (trengselen) og riket og tålmodigheten i Jesus”, Åp. 1, 9.

Der har vi det. På tålmodigheten i Jesus henger det på din onde dag.

Står du i Jesus, slik at du har din del i Hans tålmodighet, da består du på din onde dag, og ikke all verdens vevelde støter deg om kull, Lamlikt lider du alt.

Her står villdyret og djevelen og alt deres åndløse følge beseiret av deg, den beseirede.

Men står du utenfor Jesus eller bare delvis i Han, da sår du i din egen standhaftighet, og den går i kras på din onde dag. Og den går stadig i kras, helt til du går helt inn i Jesus, at du får og beholder hele din del i Hans standhaftighet.

___________

Men den sterke røsten i himmelen uttalte ikke bare et ve men også en gledelig: Fryd eder, I himler, og I som bor i dem! (12, 12).

Den gleden gjelder også de beseirede hellige. For også de bor i himlene, nemlig i den levende Guds Stad, det himmelske Jerusalem. Til den Staden har de kommet gjennom Sions-bergs-tronen, Heb. 12, 22 - 23. Gjennom den tronen bor den himmelske verden i menneskene og menneskene i henne.

Dette kjenner du nok, du beseirede. På trengselsdagen trenges du ut av verden, tiden og tingen og trenges opp i himlene. På trykk- og trengselsdagen presses du ut av den seige ”nedan-naturen” og presses opp i oven-naturen i himlene. På lidelsesdagen omfødes eller forvandles din medfødte dyresjel til en menneskesjel med evig liv i seg, motsvarende (tilsvarende) puppenes forvandling til sommerfugl.

O, hvor dyrebar lidelsesdagen og puppdagen er!

For hver slik Dag eller tid strekker sjelen ”sommerfuglvinger” i alt høyere og klarere himmelrom, der det lyder stadig og i all evighet: Fryd eder, I himler, og I som bor i dem!

En seiersdag i den store trengselens ovn gir evigheter av fryd uten navn i de utallige frydenes himler!

Stockholm den 12. juli 1921.

N. P. Wetterlund.