NR. 1/2	Januar/Februar 2010		67. ÅRG.
Femte søndag etter Kristi åpenbaringsdag Fra Luthers Postille. Evangelium: Matt 13, 24-80, En annen lignelse fremsatte Han for dem og sa: Himmerikes rike er å ligne med et menneske som sådde god sæd i sin åker. Men mens menneskene sov, kom hans fiende og sådde klinte blant hveten og gikk bort. Men da grøden vokste og bar frukt, da kom også klinten til syne. Da gikk husbondens tjenere fram og sa til ham: Herre, sådde du ikke god sæd i din åker? Hvorfra kommer da klinten? Han sa til dem: Det har et fiendsk menneske gjort. Da sa tjenerne til ham: Vil du da at vi skal gå bort og luke den vekk? Men han sa: Nei, for at I ikke også skal rykke opp hveten når I luker klinten vekk. La dem begge vokse sammen inntil høsten, og i høstens tid vil jeg si til høstfolkene: Sank først klinten sammen og bind dem i knipper for å brenne den opp, men samle hveten i min lade. Les mer her.
Clements brev til Korintierne Tre korte utdrag Vårt legeme – Kristi legeme La oss ta vårt legeme som eksempel: Hode er uten føttene ingenting, ikke heller føttene uten hode. Vårt legems minste lemmer er nødvendige for hele kroppen. Men alle samvirker og følger en eneste vilje for at hele kroppen skal holdes i live. Les mer her Hans Nielsen Hauges reiser Del. 8. At jeg kunne med god grunn til min unnskyldning ha brukt det forrige eksempel om Judas, som tidligere hos Fogd H. – se avsnitt 52, kan vel ingen rettskaffen nekte. For en gang da jeg talte med Biskop B – i Bergen om det samme, sa denne veltenkende mann: Ikke kunne du ha mer skyld i dette enn jeg i noe som engang hendte her i Bergen: En dag etter at jeg hadde preket og var kommet ut av kirken, tok en soldat som også hadde vært i kirken, sin bajonett og denne stakk han gjennom en av sine kammerater som gikk foran ham på gaten. Men nå til utfallet med meg og Stiftamtmannen igjen. Les mer her		Evangeliet på første søndag i Faste Mat. 4, 1-11. Da ble Jesus ført av Ånden ut i ørkenen for å bli fristet av djevelen. Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist hungrig. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds sønn, da si at disse stener skal bli til brød! Men han svarte og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Da tok djevelen ham med seg til den hellige stad, og satte ham på tempeltinden og sa til ham: Er du Guds sønn, da kast deg selv ned! For det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot på en sten. Da sa Jesus til ham: Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. Les mer her Evangeliet på andre søndag i Faste Fra Hans Nielsen Hauges Postille Mat. 15, 21 – 28. Og Jesus gikk bort derfra, og dro seg tilbake til landet ved Tyrus og Sidon. Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra de egne og ropte og sa til ham: Herre, du Davids sønn, forbarm deg over meg! Les mer her
Til Nikolaus Hausmann I Zwickau. Wittenberg, 25. februar 1530. Til den ærverdige kristen, Dr. Nikolaus Hausmann, biskop for menigheten i Zwickau, min oppriktige eldre broder. Nåde og fred i Kristus! Ditt siste brev var svært kjærkomment, som dine brever alltid er, kjære Hausmann, på grunn av den særpregede, oppriktige Ånd, som de alltid er båret av, og din store velvilje overfor meg. Men jeg så gjerne at du engang ville sende meg en skriftlig fortegnelse over alle de ting som du synes at I mangler i kirken. For jeg kan verken huske alt dette eller se det selv. Men så ville jeg ha det i minne og når jeg stadig har det for øyet, kunne jeg kanskje ved en gitt leilighet, når jeg har litt fritid, søke å få det satt igjennom. Ellers er jeg så forstyrret av alle de forskjellige ting at jeg glemmer det fra dag til dag og så går tiden. For nå arbeider vi på utgivelsen av Daniel til trøst i disse de siste tider. Vi har også lagt hånd på arbeidet med Jeremias og de øvrige profeter. Det Nye Testamentet sender vi ut til den første Frankfurtermesse. Vi fremkaller ved det ganske sikkert et nytt raseri imot oss fra de paveliges side. For i en omhyggelig fortale og randnotene har vi utlagt Apokolypsen nesten helt. Bli ved å be for oss! Min Käthe hilser deg ærbødig. Din Martin Luther. Til Johan Brismann I Kønigsberg Wittenberg 11. jan. 1525. Nåde og fred i Herren. Jeg har ventet lenge med å svare, kjære Brismann, men skylden er brevbudenes. Også denne gang var leiligheten nære gått forbi. Carlstadt, som er helt overgitt til de onde ånder, raser mot oss i mange skrifter, som han utgir mot oss, fulle av dødens og helvetes gift. Han nekter at Sakramentet er Kristi Legeme og Blod. På dette vil jeg snart svare ham, selv om han allerede ved mange hemmelige kunster har ledet mange av folket på mange forskjellige steder vill. Erasmus skal få svar så snart jeg får tid. Jeg hører at Amandus har skilt seg ut fra dere, og jeg beklager det ikke så mye, men gleder meg snarere over dette. Han synes å være besjelet av Carlstadts ånd. I Ditmarsken er vår venn Henrik (von Zütphen), evangelist i Bremen, med grusomt raseri er han blitt drept og brent. Disse profeters sletthet hindrer meg i mitt arbeide med 5. Mosebok. Ellers forløper alt på vanlig vis. Petrus Weller, som var blitt anbefalt oss, har vi mottatt med glede. Thomas Münzer drar omkring uten å være viss på hvor han skal ta bolig. I Mühlhausen var han årsak til et stort og farlig opprør. Der oppstår også andre profeter for at det skal prøves hvem som virkelig er troende. Papistene gleder seg over vår splidaktighet. Men Gud vil i sin tid finne Carlstadt. Jeg tror om ham at han har syndet til døden. For det ser ut til, at han etter selv å ha mistet håpet om Kristi Rike har hengitt seg til å forderve så mange som mulig stikk imot den sannhet, som han endatil har erkjent og til sammen er en stor skare med vilje og vitende å ile mot helvete, således som også noen har hørt det av hans egen munn. Be for oss og bring Hr. Biskopen (av Samland) en ærbødig hilsen. Jeg har nok å gjøre og lider av en brannbyll på benet. Kanskje vet du ikke at Hanna Grauschwitz fra Seusslitz (hun tilhørte en gammel adelig slekt fra Meissen), hun var nå blitt befridd fra klosteret etter å ha sluppet ut av lenkene og har bosatt seg her og giftet seg med Johannes Schneidewind. Hun har bedt meg hilse deg kjærlig i hennes navn. Sammen med henne flyktet også tre andre kvinner, nemlig Barbara Reckenberg, Katharina Taubenheim og Margaretha Hirstorff. Hertug Georg besøkte selv klosteret, og da han her fant heslige utskeielser, fordrev han hurtig både brødre og fedre, som var disse edle kvinners kjærester eller bekjente. Lev vel. Martin Luther.
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post@haugianeren.net