Evangeliet på første søndag i Faste

Mat. 4, 1-11.

Da ble Jesus ført av Ånden ut i ørkenen for å bli fristet av djevelen. Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist hungrig. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds sønn, da si at disse stener skal bli til brød! Men han svarte og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Da tok djevelen ham med seg til den hellige stad, og satte ham på tempeltinden og sa til ham: Er du Guds sønn, da kast deg selv ned! For det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot på en sten. Da sa Jesus til ham: Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. Atter tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt berg og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg dersom du vil falle ned og tilbe meg. Da sa Jesus til ham: Vik bort, Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Da forlot djevelen ham, og se, engler kom til ham og tjente ham.

Paulus sier i brevet til Hebreerne kap 2, 17-18: Derfor måtte han bli sine brødre lik i alle ting, for at han kunne bli barmhjertig, og en trofast yppersteprest for Gud til å forsone folket synder. For ved det at han led, da han ble fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.

At djevelen her fristet Jesus skal komme deg og meg til gode. Vi skal av det lære hvilken nådig og god Yppersteprest vi har, som har medynk med våre skrøpeligheter og fristelser. Jesus kunne jo ut fra sin guddommelige natur jaget bort djevelen, men da hadde ikke du og jeg hatt denne nådefulle beretning.

Jesus Ble børt av Ånden ut i ørkenen for at Han skulle fristes av djevelen. Gud gjorde dette med fullt overlegg. Jesus skulle prøves i likhet med dem som Han skulle frelse for Himmelen. Dessuten skulle også dette være et vitnesbyrd mot dem som ikke vil la seg friste. De vil ved dette ikke ha noen unnskyldning på dommens dag.

Da Jesus hadde fastet i 40 dager og netter i ørkenen, ble han hungrig. Da kom djevelen! Slik er han. Han hviler ikke, han lister seg rundt oss og leter etter svake punkter! Nå er det mange slags “ørkener” og “faste” som et Guds barn kan komme ut for. Noen havner i ensomhetens ørken, noen i depresjonens ørken, noen i fattigdommens ørken og så videre.

De som er havnet i ensomhetens ørken, kan ha mistet sin ektemake og er havnet i en “faste” som ikke er frivillig, men kjødelig og med mange fristelser. Slik kan vi regne opp forskjellige situasjoner og se at djevelen hele tiden er med i spillet for å fange sitt bytte. Var det ikke for Guds nåde og barmhjertighet, så kunne vi ikke ha stått oss mot ham et sekund.

Når denne slue ånd er så frekk at han sier: Er du Guds sønn, da si at disse stener skal bli til brød! Han erkjente at Jesus var Guds Sønn, men samtidig legger han en listig tvil i dette for å friste Ham: Bevis det! Uhyggelig!

Jesus svarer ham mesterlig og guddommelig. Han ser hen til Himmelen, og ikke som jødefolket i ørkenen! De tigget Moses om kjøtt, brød og vann, og resultatet uteble ikke! 4 Mos.11;2 Mos 16; og 17.

Djevelen vil friste Jesus til formastelse: å kaste seg utfor tempelets tinde, slik at Han kunne vise hele verden at englene ville bevare Ham. Vi ser de samme formastelser i dag i forskjellige former, men vi må si med Jesus: Du skal ikke friste Herren din Gud!

Djevelens frekkhet når sitt klimaks ved at han vil ha Jesus på kne for å tilbe ham. En uhyrlighet! Men hvor mange er det ikke i dag som ligger på kne og tilber djevelen? Vi er vel for lengst dit hen som Linderot sier at: Fordervelsens pest har rammet nesten hvert menneske!

Så kjære kristne:

Kjemp alvorlig, nu Guds nåde,

Søker å forbedre deg,

At din ånd seg lade råde

Og fra jorden løfter seg.

Kjemp til siste tår av blodet,

Treng i Jesu rike inn!

Tap for Satan aldri motet

I anfektings virvelvind!

Trygve E. Gjerde