Polykarps brev til Filippenserne

Forts. fra f. nr.

Da vi altså vet at Gud ikke lar seg spotte, bør vi vandre verdig etter Hans Bud og vilje. Likeledes skal diakonene være ulastelige for Hans rettferdige øyne som Guds og Kristi og ikke menneskers tjenere, ikke baktalende, ikke tvetunget, ikke vinnesyke, avholdende i alle ting, godhjertede, barmhjertige og vandre etter den Herres sannhet, som ble alles tjener.

Dersom vi i denne verden er Ham velbehagelige, skal vi også bli delaktige i den tilkommende, således som Han har lovet oss å vekke oss opp fra de døde, og at vi, dersom vi fører vårt liv her nede verdig for Ham, også skal herske med Ham, såfremt vi er tro. Likeså skal også de yngre være ulastelige i alle måter, fremfor alt omhyggelige for kyskhet (seksuell renhet) og avholde seg fra alt ondt. For det er godt å holde seg fri for kjødelige lyster, for all kjødelig lyst strider mot sjelen, og verken skjørlevnere, ikke heller bløtaktige, ikke heller de som synder mot naturen, skal arve Guds Rike, ikke heller de som bedriver uanstendighet. 2 Kor. 6, 9 – 10. Derfor er det nødvendig at de avholder seg fra alt dette og underordner seg under prestene og diakonene, som under Gud og Kristus. Jomfruene skal vandre i uplettet og ren samvittighet.

Prestene skal være godhjertede, medlidende mot alle, føre de villfarende tilbake, ta seg av de syke, ikke forsømme enker eller farløse eller fattige, men alltid være omhyggelige for det gode for Guds og menneskers ansikt, avholde seg fra all vrede, persons anseelse, urettferdig dømming, langt fra all pengebegjærlighet, ikke så snart tro ondt om noen, ikke strenge i dom, husk, at vi alle er skyldige i synd. Når vi altså ber Herren om å forlate oss, er også vi skyldige til å forlate. For vi står alle for Herrens og Guds øyne, og vi skal alle fremstilles for Kristi Domstol, og enhver gjøre regnskap for seg selv. La oss derfor tjene Ham med frykt og all varsomhet, slik som det er befalt av Ham selv og av apostlene, som har forkynt oss Evangeliet, og av profetene, som forut forkynte vår Herres komme. La oss være ivrige for det gode, avholde oss fra forargelser og de falske brødre og dem som hyklersk nevner Herrens navn og derved fører uforstandige mennesker vill.

For hver den som ikke bekjenner Jesus Kristus kommet i kjød, er en antikrist, og hver den som ikke bekjenner korsets vitnesbyrd er av djevelen, og den som forvrenger Herrens Ord etter sin egen lyst og sier, at der verken er oppstandelse eller dom, han er satans førstefødte. La oss derfor vende oss bort fra manges tomme snakk og de falske lærdommer og vende oss til den lære som fra først av er oss overlevert, årvåkne til bønnen og utholdende til faste, bedende den altseende Gud om ikke å ledes inn i fristelse, som Herren har sagt. For ånden er vel villig men kjødet er skrøpelig.

La oss altså uavlatelig holde fast ved vårt håp og ved pantet på vår rettferdighet, som er Jesus Kristus, som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, Han, som ikke har gjort synd, og det ble ikke funnet svik i Hans munn, men Han led alt for oss, for at vi skulle leve i Ham. La oss da etterligne Hans tålmodighet og dersom vi lider for Hans navns skyld, så la oss prise Ham. For dette eksempel har Han gitt oss ved seg selv og vi har trodd det.

Jeg formaner også dere alle til å adlyde rettferdighetens Ord og å utøve all tålmodighet, som dere også har sett med deres øyne, ikke bare hos den salige Ignatius og Zosimus og Rufus (Zosimus og Rufus var to martyrer som minnekirken i Filippi feiret den 18. des. hvert år), men også andre av deres midte, og hos Paulus selv og de øvrige apostler. Vi vet jo at alle disse ikke har løpt forgjeves, men i tro og rettferdighet, og at de nå er på det sted som tilkommer dem hos Herren, med hvem de også har lidt. For de har ikke elsket den nærværende verden, men Ham som døde for oss og for vår skyld ble oppvakt av Gud.

Stå altså fast i dette og følg Herrens eksempel, faste og ubevegelige i troen, broderlig sinnet, elsk hverandre, endrektige i sannhet, del Guds nåde med hverandre, forakt ikke noen. Får dere anledning til å vise godgjørenhet, så la den ikke bli ubenyttet, for almisse frelser fra døden. Job. 4, 11. Vær alle hverandre underdanige, 1 Pet. 5, 5. Å la deres ferd blant hedningene være ustraffelig, både for at deres selv må få ros for deres gode gjerninger, og Herren ikke må bli spottet av dere. Ve den som Herrens navn blir spottet ved. Lær derfor alle opp til gudsfrykt og omgås også selv i den.

Jeg er svært bedrøvet over Valens, som en gang var prest hos dere, at han slik miskjenner den ham gitte stilling. Jeg formaner dere derfor til at dere avholder dere fra alt ondt. Den som i slikt ikke kan styre seg selv, hvorledes skal han oppmuntre andre til det? Den som ikke avholder seg fra pengegjerrighet, vil bli besmittet med avgudstjeneste og regnet som om han var en hedning som ikke kjenner Herrens dom. Eller vet dere ikke at de hellige skal dømme verden, som Paulus lærer? 1 Kor. 6, 2. Jeg har ikke merket eller hørt noe slikt hos dere, som den salige Paulus har arbeidet blant, dere som nevnes i begynnelsen av hans brev. For han roser seg av dere i alle de menigheter som den gang var de eneste som hadde erkjent Gud, for vi hadde ennå ikke erkjent Ham. Jeg er altså svært bedrøvet for ham (Valens) og for hans hustru, måtte Herren gi dem oppriktig bot! Vær da også dere årvåkne i dette å behandle ikke slike som fiender, men kall dem tilbake som syke og villfarende lemmer, slik at dere må frelse hele deres legeme. For ved å gjøre dette oppbygger dere dere selv.

Jeg stoler nemlig på, at dere er vel bevandret i de hellige Skrifter, og at ikke noe er ukjent for dere. Meg er det ikke overbrakt (nemlig å påminne dem, da han ikke var biskop der). Jeg vil bare minne dere om følgende Skriftens Ord: Blir I vrede, da synd ikke. La ikke solen gå ned over eders vrede. Salig er den som minnes det, hvilket jeg tror er tilfelle med dere. Men Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader og Han selv, den evige Yppersteprest, Gud Jesus Kristus, oppbygge dere i tro og sannhet og all mildhet og all saktmodighet og tålmodighet og langmodighet og utholdenhet og renhet, og gi dere lodd og del blant sine hellige, og oss med dere, og alle under himmelen, som tror på vår Herre Jesus Kristus og Hans Fader, som oppvakte Ham fra de døde. Be for alle de hellige, be også for konger og makthavere og herskere, og for dem som forfølger oss og hater oss og for korsets fiender, for at deres frukt (frukten av deres bønn) må bli åpenbar i alle, at dere er fullkomne i Ham.

Både dere og Ignatius har skrevet til meg, at hvis noen herfra reiser til Syria, måtte han også bringe med brevene fra dere. Det skal jeg også gjøre, hvis jeg får beleilig tid, enten selv eller ved en annen som jeg skal sende som avsending også fra dere. De brev som er ankommet til meg fra Ignatius, tilliks med noen andre, så mange som jeg har hos meg, sender jeg dere, som dere har bedt om. De er vedlagt dette brev. Dere vil kunne ha stor nytte av dem. For de handler om tro og standhaftighet og all den oppbyggelse som angår vår Herre. Tilkjennegi meg hva dere vet sikkert om Ignatius selv og om hans ledsagere.

Dette brev sender jeg dere med Krescens, som jeg både tidligere har anbefalt og nå anbefaler til dere. For han har forholdt seg ulastelig hos oss og visst likeså også hos dere. La også han søster være dere anbefalt, når hun kommer til dere. Lev vel i den Herre Jesus Kristus, Hans nåde være med dere alle! Amen.