Guds dyrebare Gave til oss mennesker!

Evangeliet på Kristi fødselsdag

Luk. 2. kp. fra 1. til 14. vers.

Og det skjedde i de dager at det utgikk en befaling fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives (i manntall). Denne innskrivning var den første som fant sted, da Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Men også Josef gikk opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede hustru, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden at hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe; for det var ikke rom for dem i herberget.

Og det var hyrder i den samme egn, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, Herrens engel sto over dem, og Herrens klarhet lyste om dem, og de fryktet meget. Og engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket: Eder er i dag en Frelser født som er Kristus, Herren i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskares mangfoldighet, som lovet Gud og sa! Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, (og) i mennesker hans velbehag!

Dette hellige Evangelium handler om Guds dyrebare gave til oss arme syndere! Denne gave var lovet oss fra evighet av, for hos Gud er ikke begynnelse og slutt, bare evighet! Da Adam og Eva falt i synd og måtte forlate herligheten i Edens hage så fikk de dette løfte av Gud at kvinnens sæd skulle knuse slangens (djevelens) hode. Men det gikk ca 4000 år før dette løftet ble innfridd. I denne lange tid så levde alle sanne troende i en skjønn forening med Gud som om løftet alt var innfrid åndelig sett. Dette kunne de ved den offertjeneste som Gud hadde stiftet for dem. Alle disse offer pekte hen på Jesu fullbrakte offer og var menneskenes gaver til Gud i påvente av den stor Gave Jesus Kristus.

Hyrdene på Betlehemsmarken var de første mennesker som fikk englebud om at Frelseren var født, Gaven var der, Halleluja! Dette har en stor hemmelig betydning. Jesus kaller seg for den Gode Hyrde og de troende kaller Han for mine får! Det er de åndelige hyrder som har ansvaret for å bringe Lov og Evangelium ut i all verden. De har ansvaret for å forkynne en sann og ubesmittet lære og gudsdyrkelse. Hyrdene skal ha førstehånds kjennskap til frelsen i Jesus Kristus, slik som fårehyrdene på Betlehemsmarken! De skal bringe det glade budskap videre, de skal tjene og tilbe Jesus med sine gaver, både fysisk og åndelig. Men gjør de det i dag? Det mangler ikke på teologisk utdannelse og kompetanse i det ytre, men hva med det indre liv? Hva med troskapen mot Kristus? Hva med kjennskap og vennskap med Ham, det Guds Lam! Jesus spurte Peter tre ganger: Simeon, Jonas’ sønn, elsker du meg mer enn disse? Er tilstanden slik hos oss i dag i kirken blant de som er våre hyrder og lærere? Elsker de Jesus? Elsker du og jeg Ham?

Når de ikke lærer rett ut fra Guds Ord det som Ordet, Jesus, sier, kan de da elske Ham? Når de fornekter Guds løfter til Israel og jødene i GT og dermed Jesus Kristus, kan de da elske Ham? Jesus sier: Den som elsker meg, han holder mine Bud. Hva er Hans Bud? Jesus sier: Dere gransker Skriftene (Moses og Profetene) det er de som vitner om meg! Med andre ord: Dette er Hans Bud, de Skrifter som vitner om Ham, det Ord som vitner om Ham, Gaven fra Himmelen! Gaven fra den allkjærlige Gud! Om en så bare fornekter en av disse Skrifter så fornekter de også Frelseren for Han sier selv at Han er Ordet, Han er Vitnesbyrdet som kom ned fra Himmelen! Jødefolket bar Vitnesbyrdet i Paktens Ark, 2 Mos. 25, 16. De bar det med seg gjennom hele ørkenen, denne verdens ørken som betegner vårt jordeliv! De bar det med seg for å bringe det til Løftetslandet, Israel. Vi bærer det som troende i våre hjerter for å bringe det tilbake til den Himmelske Stad, Jerusalem, den Stad som kommer ned fra Himmelen pyntet som en brud for sin Brudgom! Det er dette Vitnesbyrd som gir verden liv, utenom det er det bare død og fordervelse! Utenom Jesus ingen frelse, utenom Hans løfter ikke noe håp! Utenom Hans Ord, ingen sannhet! N. P. Wetterlund kaller dette for ”utenomfrelsning” og ”utenomjesus”. Det vil si all falsk kristendom og all ”kristendom” som forkaster Guds Ords sannhet!

Hyrdene på Betlehemsmarken gikk til ”sannheten og livet”, Jesus Kristus, Guds dyrebare Gave. De gikk dit på englenes befaling og lovsang, de gikk med så glade hjerter så lengselsfulle hjerter at neppe noen hyrde har gjort dem etter! Gjør hyrdene i dag dette? Nei! De aller fleste gjør ikke det! De som gjør det, de gjør det med store vanskeligheter og mye motstand, det blir en daglig kamp og strid: Hvem skal ha førsteplassen i mitt liv?

Hyrdene den gang hadde ikke så dyre gaver å bring til Barnet i krybben, men de hadde glade hjerter, tillitsfulle hjerter, takknemlige hjerter. Kan vi egentlig bringe Ham noen større gave enn det? Når et lite barn gir sin far og mor en gave, så gir de i tillit til at mottakeren vil bli glad og takknemlig, de gir for det at de elsker far og mor! Skulle ikke far og mor da vise barnet takknemlighet selv om gaven var ringe ytre sett, så var den gitt av et edelt hjerte. Når så vi vet å gi hverandre gaver, skulle ikke da Gud gi dem gode gaver som ber Ham? Mat. 7, 11. Jesus er den beste Gave, Han er Gaven over alle Gaver og vi skylder å vise den Treenige Gud evig takknemlighet for denne Gave.

La oss da bære Vitnesbyrdet i vårt hjertes Paktskiste ut til den døende verden for det er bare vitnesbyrdet om Jesus Kristus som kan gi verden liv, og dette liv har de i Guds Sønn alle dem som har en levende tro på Hans hellige navn, derfor kan vi synge: O, Jul med din glede! Ha en velsignet Julehøytid og gled deg hjertelig over den store Gave som kom ned fra Himmelen! Amen.

Trygve Einar Gjerde.