Hans Nielsen Hauges
reiser Del.
13. 94. Det
var imidlertid innhentet attester fra de høyeste embetsmenn og noen andre
øvrighetspersoner hele landet omkring angående min moralske vandel,
sedelighet, virksomhet og lydighet mot øvrighet og lovene, samt virkninger
det hadde vist på dem jeg hadde blitt kjente med. Av disse attester følger
noen korte utdrag: 95. A.
Geistlige. ”Biskop Bech berører først atskillige punkter om min vandel, som i
førstningen mishaget ham. Men den senere tid hadde han på sine visitasreiser
erfart, at mine tilhengere røpet at de tenkte grundig over religionen, og at
de nå gav eksempel til etterfølgelse i deres vandel”. ( Av denne attest har
jeg et kopi, men dens innhold er bevart i min
hukommelse. De øvrige som jeg har gjenparter av vil finnes utførlig avtrykt
etter denne avdeling, som bilag til denne.) ”Biskop
Brun sier: Deres lære tør jeg ikke understå (våge meg) å kalle fanatisme, og
de skikker de utmerker seg ved, tør jeg ikke laste. De kunne aldri bli
farlige for staten. Ingen uten dem, sier han, hadde upåanket tålt den
fremgangsmåte verdslig og geistlige autoriteter hadde tillatt med dem. At
slette streker hist og her begås mellom dem, er gjerne mulig, selv om ikke
noen slik person og ikke noe slikt faktum er kjent for meg. Men løgn på deres
bekostning og partiånd imot dem oppdager jeg daglig.” ”Biskop
Bugge sier: I Trondheim Stift har jeg aldri hørt at man har tillagt Hauge den
minste brøde, som kunne lede til mistanke om at han ringaktet landets lover,
men tvert imot, at hans vandel har vært ustraffelig. Vel har jeg lest at
atskillig udåd skulle være begått av ham eller hans tilhengere, men ved å
forhøre meg om dette på vedkommende steder, har jeg erfart at fortellingene
om dette er blitt særdeles avvikende fra det virkelige.” ”Biskop
Sørensen sier: At han for sin part har funnet i Hauge en opplyst, fornuftig
mann, stemt for gagnlig hensiktsmessig virksomhet. Når det angår hans venner
her, da skylder jeg mine følelser, så vidt jeg fra noen bekjentskaper kan
slutte å istemme det ønske: at alle våre vanlige mennesker var som de!” ”Biskop
Lumholtz kaller meg et eksemplarisk og gudfryktig menneske.” ”Biskop
Krog sier: H. Hauges sedelige forhold har alle vegne vært slik at man bør
ønske det hadde blitt fulgt av flere. At han har preket oppsetsighet mot de
borgerlige lover har jeg intet sinne erfart. Og sener hen beskriver han mine
bekjente venner for de som utmerker seg ved sann upedantisk
gudsfrykt, hjelpsomhet og andre kristelige dyder.” ”Slottsprest
Pavels kjente denne tid ikke meg; men de av mine venner som han hadde omgang
med, gir han skussmål for stille, arbeidsomme, edrulige
og aktverdige mennesker.” ”Prost
Blom til Gjerpen sier: Ingen uorden er kjent for meg i denne egn som følge av
Hans Hauges og hans venners religiøse taler. Derimot må jeg tilstå å ha hørt
om H. Nielsen selv og om hans bekjentskap, at de alle har ført et stille og
sedelig levnet, advart fra laster og oppmuntret til et gudfryktig vesen.
Hauge selv har oppmuntret til arbeidsomhet i ethvert kall og dessuten gitt
vink til et og annet nyttig foretagende i atskillige næringsveier, som og er
benyttet til gagn!” ”Det
er slett ikke å håpe at Hans Hauge har sagt noe som kunne vende oss bort fra
lydighet mot øvrigheten. For jeg kjenner ingen av dem, som har nytt hans
omgang, uten for føyelige og villige under all befalt orden!” Han avslutter
slik: ”Jeg kan derfor ikke annet i den krets jeg lever og kjenner, enn glede
meg over hva jeg synes at han sporer, som bevis på at gode anvisninger og
gode eksempler virker også fra den lavere folkeklasse til det beste.” ”Prost
Engelhart til Flesberg sier: Om H. N. Hauge har jeg
ikke noe ondt hørt, men tvert imot godt! Hans virksomhet i henseende til
atskillige nyttige innrettninger i landet tror jeg
er en følge av hans menneskekjærlighet og patriotisme etc.” Prost Hount til Berg sier: ”Jeg kjenner ikke
H. Hauge selv, men når jeg skal dømme om dem han har stått i forbindelse med
og som jeg kjenner, bør jeg ikke tvile om hans gode moralske forhold. Da
mange av disse nå utmerker seg ved skikkelighet, streng orden i det huslige
og selskapelige liv, i utrettelig virksomhet, og især i å fremme enhver
gagnlig innrettning til det alminneliges vel.” Prost
Pihl til Vang sier: ”Hans Hauge har ved sitt korte opphold her utvist et i
alle henseender ulastelig forhold, og hans proselyttmakeri
har ikke kommet dette Sogn til noen skade, da de herværende av hans sekt
alltid har vist en såre rosverdig vandel, og fremfor så mange andre utmerket
seg ved gagnlig flid, sann erkjennelse og god moral.” Pastor
C. Aamodt til Valle i Setesdal sier: ”Hans N. Hauge har ikke vært her i min
embetstid, men de få her som kalles hans tilhengere, fører, så vidt jeg
kjenner til, et stille og kristelig levnet.” 96. B.
Av de sivile vil jeg bare nevne følgende: Statsråd Grev Wedel-Jarlsberg, som
den tid var Amtmann over Buskeruds Amt, sier: ”H. N. Hauges person har i den
tid av flere år, jeg har vært embetsmann her i landet, stadig av rykte vært
meg velkjent fra en utmerket god moralsk side. De såkalte tilhengere av hans
sekt som har oppholt seg her i Buskerud har gjort
seg særdeles fortjente ved mange nyttige anlegg, ved eksemplarisk moralsk
anstendighet, ved virksomhet, husflid og tjenstvillighet til å sette i gang
ethvert av Regjeringens anbefalte forsøk etc.” Stiftamtmann
Grev Moltke sier: ”Hans N. Hauge har vist seg
moralsk, arbeidsom og lydig imot loven og Øvrighetens befalinger. Hva
virkninger det har gjort på dem han har hett bekjentskap med, vet jeg bare så
mye at han stadig, især i den senere tid, har oppmuntret sine bekjente til
virksomhet og lydighet mot øvrigheten.” Stiftamtmann
grev Trampe i Trondheim attesterer: ”at han i sammen med Trondheims biskop
hadde gjennom presteskapet gjort seg kjent med at Hans Nielsen Hauge ikke
noen tid hadde oppført seg slik at det kunne oppstå noen mistanke mot ham, at
han har ringaktet landets Øvrighet. Men tvert imot, at hans vandel har i den
henseende vært ustraffelig. Og videre: at han vel har holdt religiøse
sammenkomster, men at disse aldri hadde siktet til å motsi landets vedtatte
kirkelære.”
Forts. n. nr. |