En forsmak på Herligheten!

Evangeliet på 6. søndag etter hellige tre kongers dag

Mat. 17, 1 – 9.

Og seks dager deretter tok Jesus Peter og Jakob og hans bror Johannes med seg og førte dem avsides opp på et høyt berg. Og han ble forvandlet for dem, og hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elias viste seg for dem og talte med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, her er det godt for oss å være; vil du, så skal vi gjøre tre boliger her, en til deg og en til Moses og en til Elias. Mens han ennå talte, se, da ble de overskygget av en lysende sky, og se, det kom en røst fra skyen som sa: Denne er min Sønn, den elskelige, i hvem jeg har velbehag; hør ham! Og da disiplene hørte det, falt de ned på sitt ansikt og fryktet meget. Og Jesus gikk frem, rørte ved dem og sa: Stå opp, og frykt ikke! Men da de oppløftet sine øyne, så de ingen uten Jesus alene. Og da de gikk ned av berget, bød Jesus dem og sa: I skal ikke fortelle noen om dette syn, før Menneskesønnen er oppstaden fra de døde.

Peter fremstår her som en praktisk mann som har omsorg og kjærlighet til sin neste. Den herlighet som han her var vitne til virket så sterkt på hans hjerte at han ville gjerne ha Moses, Elias og Jesus boende hos seg. Det å bygge tre boliger for dem var liksom en helt naturlig ting for ham. Konsekvensen av det tenkte han ikke så mye på, heller ikke hva det kostet eller hvor mye arbeid det ble!

Hva kan så du og jeg lære av denne himmelske herlighet vi her er vitne til? Jo, vi vil gjerne ha det slik! Vi skulle så gjerne ha en vedvarende himmelsk glede i våre hjerter. Vi skulle så gjerne glede og fryde oss i Guds Ord så at Moses, Elias og Jesus ble skinnende for oss, som virkelige, synlige og nærværende personer. Ja, gjerne de andre profeter og store menn i Det Gamle og Nye Testamentet også! Men vi har det ikke slik! Vi opplever for det meste dagene som tørre og grå. Når Gud lar en lysstråle falle inn i vårt hjerte så sukker vi: Å, kjære Gud, la det vare ved, unn meg mer av den himmelske herlighet! Men hva skjer? Jo, straks begynner djevelen å plage oss med verdslig sut og sorg og andre plager, atspreder våre tanker og liksom røver disse himmelske gjester fra oss og da blir det slik: Kjære Jesus gå ikke fra meg! Forlat meg ikke til ensomheten! Glem meg ikke! Han hører våre sukk og vi kan fornemme Hans nærhet og vi blir alene med Ham en kort stund!

Den onde tid vi lever i gjøres alt som kan for å røve Gud, Jesus og Den Hellige Ånd fra oss. Våre politikere fjerne alt som har med frelsen i Kristus fra oss og våre barn, ved lover og forordninger. De fleste av våre åndelige hyrder, biskopene, fjerner det samme ved falsk lære og forførende lærdommer. De forfalsker Bibelen, fjerner dype sannheter fra liturgi og kirkebønner for å stjele den Treenige Gud fra oss og erstatt Ham med en surrogat gud.

Hun sa det en søster i Herren til meg i et brev: Jeg føler avmakt! Det er nettopp det! Avmakten blir likesom en løkke om halsen, kjetting om beina og håndjern om hendene slik at vi blir maktesløs overfor et system som vil røve den sanne Gud fra oss og erstatte den med noe falskt uten herlighet, sannhet og hellighet! Denne åndelige ”myrding” har pågått lenge i vårt kjære Fedreland, men blir stadig frekkere og mer ødeleggende! Men de kan ikke rive Jesus ut av hjerte på den sanne troende selv om de ødelegger mye. Selv om vi føler oss avmektige så har Gud all makt! Gud vil bevare sine og gi oss det vi trenger for å overleve åndelig, selv om vi ikke får slike herlige stunder som Peter og hans venner, så våg likevel å trenge deg inn på Jesus i Ordet og få en forsmak på den herlighet som er henlagt for alle dem som fullfører løpet, bevarer troen og får seierskransen som er henlagt for alle dem som strider rettsindig. Kjære Jesus! Hjelp meg Himmelen å finne, kronen å vinne! Amen!

Trygve E. Gjerde.