Sirkulære fra Kirken i Smyrna om Polykarps martyrdød

Siste del.

Men da den onde som er nidkjær mot de rettferdiges slekt og misunner og motstår dem, så både storheten i Polykarps martyrium og hans fra først av ubesmittede vandel og han selv kranset med uforkrenkelighetens krone og i besittelse av en ubeskrivelig kamppris, anstrengte han seg for at vi ikke engang skulle ta bort hans levninger, selv om mange ønsket å gjøre dette og å få del i hans hellige legeme. Han innskjøt altså Niketes, Herodes’s far og Altes bror, å søke Prokonsulen om ikke å utlevere hans legeme, ”for at de”, sa han, ”ikke skulle la den korsfestede fare og begynne å tilbe denne.” Til dette ble han oppfordret og tilskyndet av jødene, som også passet på da vi ville ta det ut av ilden, idet de ikke visste at vi verken noensinne vil kunne forlate Kristus, som har lidt til frelse for dem som frelses i hele verden, en uskyldig for syndere, ikke heller visste noen annen guddommelig ære. Han som er Guds Sønn, tilber vi, martyrene elsker vi, som tilbørlig er, som Herrens disippel og etterfølger, på grunn av deres inderlige kjærlighet til den egentlige konge og lærer, og ønsker at også vi må bli deres medforbundne og meddisipler.

Da altså høvedsmannen så jødenes ivrige motbestrebelser, la han ham, som skikk er hos dem, midt på bålet og brente ham og slik har vi senere fått hans ben, som er kosteligere enn kostbare edelstener og herligere enn gull og gravlagt dem på et passende sted. Der vil Herren forunne oss, så vidt det er mulig å komme sammen med fryd og glede og høytideligholde hans martyriums minnedag til minne om dem som før har kjempet og øvet og forberedt seg på det tilkommende.

Dette har vi å fortelle om den salige Polykarp, som Filadelphierne medregnet, er den tolvte som har lidd martyrdøden i Smyrna, men den eneste som minnes slik av alle, at endatil hedningene på alle steder taler om ham. Han var ikke bare en utmerket lærer, men også en fremragende martyr, hvis martyrium alle ønsker å etterligne, da det stemmer overens med Kristi Evangelium. Ved sin standhaftighet seiret han over den urettferdige Prokunsul og vant uforkrenkelighetens krone, og lovsynger og forherliger nå i forbindelse med apostlene og alle rettferdige vår Herre Jesus Kristus, våre sjelers Frelser og våre legemers Styrer og den alminnelige kirkes Hyrde over jordens krets.

Dere har ønsket en utførlig beretning om det som skjedde, og vi har i dette brev tilkjennegitt dere det ved vår bror Marcion. Når dere altså har lest dette, så send brevet også til de øvrige brødre som er der, for at de også skal prise Herren, som gjør et utvalg av sine egne tjenere. Ham, som ved sin nåde og gave er mektig til å innføre oss alle i sitt evige rike på grunn av sin enbårne Sønn Jesus Kristus, være herlighet, ære, makt og majestet i all evighet. Hils alle de hellige. De, som er hos oss, og Euarestus, som har skrevet dette, til like med hele hans hus hilser dere.

Den salige Polykarp led martyrdøden den andre dag i måneden Xanthikus, (26. mars), syv dager før den 1.april, lørdag før Påske. I den åttende time ble han grepet av Herodes, mens Trallianeren Phillippus var Yppersteprest og Statius Kvadratus Prokonsul, men Jesus Kristus evig Konge. Ham være herlighet, ære, majestet og evig herskermakt fra slekt til slekt! Amen.

Vi ønsker eder, brødre, å leve vel og å vandre etter Jesu Kristi Evangeliums lære – Ham til like med Faderen og Den Hellige Ånd være ære til de hellige utvalgtes frelse – slik som den salige Polykarp har vitnet, i hvis fotspor vi ønsker å finnes i Jesu Kristi rike.

Dette har Gajus avskrevet etter et eksemplar, som tilhører Ireneus, disippel av Polykarp, som også vår Ireneus’s samtlige, og jeg, Sokrates, har i Korint avskrevet Gajus’s avskrift. Nåde med alle!

Jeg, Ponius har igjen avskrevet det ovenfor nevnte, da jeg hadde funnet det. Det kom til min kunnskap ved en åpenbaring av den salige Polykarp, som jeg i det følgende skal fortelle. Jeg har funnet det, etter at det allerede var blitt skadet av tiden, for at den Herre Jesus Kristus også skal samle meg sammen med sine utvalgte i sitt himmelske rike. Ham til like med Faderen og Den Hellige Ånd være ære i all evighet! Amen.