NR. 7/8	Juli / August 2011		68. ÅRG.
Jesus ynkes inderlig over folket! Evangeliet etter 7. søndag etter trefoldighet. Mark. 8, 1 – 9. I de samme dager, da det igjen var meget folk, og de ikke hadde noe å ete, kalte han sine disipler til seg og sa til dem: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har allerede vært hos meg i tre dager, og har intet å ete; og dersom jeg lar dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; for noen av dem er kommet langveisfra. Og hans disipler svarte ham: Hvorfra skal noen kunne få brød til å mette disse med her i ørkenen? Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv. Og han bød folket sette seg ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og ga dem til sine disipler, for at de skulle sette dem frem for folket. Og de hadde noen få småfisker, og han velsignet dem og bød å sette dem frem. Og de åt og ble mette, og det som ble til overs av stykker, tok de opp, syv kurver. Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare. Les mer her.
Ignatius Del 1. Levnetsløpet til Ignatius er bare lite kjent. Fra hans virksomhet som skribent er det sju brev, som her deles med dere, og som er oppbevart og om hans herlige utgang fra denne verden gir aktene om hans martyrium oss beskjed. Les mer her Evangeliet på 8. søndag etter trefoldighet Fra Hans Nielsen Hauges Postille Mat. 7, 15 – 21. Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær; men innvortes er rivende ulver! Av deres frukter skal I kjenne dem. Kan en vel sanke vindruer av torner eller fikener av tistler? Således bærer hvert godt tre gode frukter; men et råttent tre bærer onde frukter. Et godt tre kan ikke bære onde frukter; men et råttent tre kan ikke bære gode frukter. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet i ilden. Derfor skal I kjenne dem av deres frukter. Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre, skal gå inn i himmerikets rike; men den som gjør min Faders vilje som er i himlene. Les mer her		Brev fra Norge Fra den kristelige Lægmand 1938. Hammersland, den 2. desember 1937. Til min kjære venn og broder i Herren. Guds nåde og fred til ønskes deg med ditt hus. Jeg har i høst hatt en liten reise iblant våre venner i Stavanger og Trøndelag, som jeg har lyst å bringe min inderlige og hjertelige takk og hilsen tilbake til. Les mer her Luthers brev til Melanchton Festningen Koburg 23. april 1530. Om oppholdet på Koburg. Les mer her Filip Melanchtons gave Fra Den Kristelige Lægmand, 1938. År 1534, forteller den tyske storkjøpmann Max Hohenheim fra Rürnberg i et brev til sin brorsønn, den kjente lutherske predikant Eric Hohenheim, traff jeg på en reise Filip Melanchton. Jeg var på det tidspunktet sikkert ikke noe behagelig selskap for den fromme mann. Men det var nettopp hans hjertets fromhet og hans sjels adel som fikk ham til å bære over med mitt pralende vesen og mitt hovmod. Les mer her
Åpent brev til Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre Av Shimon Samuels. Deres fordømmelse den 7. juni av Israels forsvar av sin grense med Syria var høyst urovekkende. For å avlede oppmerksomheten fra sine egne grusomheter, rekrutterte tyrannen i Damaskus syriske og palestinske demonstranter for å trenge igjennom grensegjerdet under påskudd av å skulle markere årsdagen for Seks-dagerskrigen i 1967. De beskrev det israelske forsvarets, IDFs, reaksjon som “den alvorligste hendelsen på Golan siden 1973.” Hadde De sagt “siden 1967,” ville Deres kommentar ha reflektert den sanne situasjon med syrisk artilleri som hadde bombardert bønder i Galilea fra sine skanser på Golan uavbrutt siden 1948. Det var faktisk disse bøndene som under Seks-dagerskrigen ba om hjelp for å bringe kanonene til taushet inntil Damaskus aksepterte fred med sin nabo. Slik har Golan blitt holdt frem til i dag, som en buffersone imot det tredoble arabiske svaret: “ingen fred, ingen forhandlinger, ingen anerkjennelse.” Herr utenriksminister, Deres utsagn synes å stå i kontrast både til Deres opplæring som offiser og Deres eget lands historie fra Den annen verdens-krig. Norges nøytralitet ble overkjørt av en overraskende tysk invasjon den 9. april 1940. Deres konge og regjering flyktet til Storbritannia, etterfulgt av 80.000 nordmenn, hvorav mange sluttet seg til de allierte styrker. Hjemme overtok nazikollaboratøren Quisling statsministerposten, og 15.000 nordmenn meldte seg frivillig til tjeneste i SS og 765 jøder (mer enn en tredjedel av det jødiske samfunnet) omkom i dødsleirene. Den norske motstandsbevegelsen utviste stort mot – og ødela endog et tysk eksperimentelt atomprosjekt – men det krevdes likevel amerikanske, britiske og sovjetiske tropper for å frigjøre dere. Etter frigjøringen brukte dere tyske krigsfanger til å rydde minefelter, noe som resulterte i hundretalls ofre. Likevel nektet de norske myndighetene etter krigen å gå med på en gransking av saken under Genev-konvensjonen. Siden har det vært Oslos erklærte politikk å opprettholde tilstrekkelige væpnede styrker til å kunne forsvare sine grenser. Skulle ikke De, Herr Støre, som offiser og kjent humanitær, sympatisere med Israel som er i en trengt situasjon? Dersom landet blir nedkjempet ved en kombinasjon av inntrengning av demonstranter, infiltrasjon av terrorister og overraskende militær invasjon, skulle da den israelske regjeringen søke tilflukt i Norge? Noen israelere – hvis organisasjoner endog kan være finansiert av den norske regjeringen – har kanskje et naivt håp om å slutte seg til invasjonsstyrkene som kollaboratører i en enstatsløsning. Men i likhet med deres tysk-jødiske forgjengere som ble dekorert med Jernkorset, ville også de bli merket for den endelige løsningen. Hvem ville frigjøre et arabisk-okkupert Israel? Ville der være overlevende å frigjøre? Derfor er Jerusalem, akkurat som Oslo, bestemt på å opprettholde tilstrekkelige væpnede styrker til å kunne forsvare sine grenser, - en politikk som enhver utdannet norsk offiser burde slutte seg til. Ved å studere motstandsbevegelsens operasjon mot de nazistiske atomplanene, skulle man forvente en sunn forståelse av Irans morderiske trussel mot Israel. Herr Statsråd, De er hevdet å ha sagt, kanskje noe luftig, at De håper på et norsk samfunn “hvor vi kan leve side om side med hijab og bikini og feire Jul og Eid.” De fleste israelere ville lengte etter det samme, men de ville oppdage faren ved Deres argument: Den manglende jødiske komponenten i Deres norske drøm betyr selvmord for Israel. (Artikkel fra Jerusalem Post den 15. juni 2011) (Forfatteren er direktør for internasjonalt samarbeid ved Simon Wiesenthal Center.) En betraktning i vers under Matheus Holtes besøk på Romerike høsten 1944. Tone: Jesus din søte forening å smake. O, sjel du som vandrer i dødsskyggens dale, forstår du da ikke at Gud vil deg vel? Han lot jo hjertet i dåpen husvale, kjøpte deg fri, skjønt du ere Hans trell. Han gikk deg efter med hviskende sukke, stans, kjære sjel før det bliver for sent. Ånden vil vantro og styggedom plukke, det smerter nok kjødet, men livet blir rent. Styrk meg ditt støv, på omvendelsens veie, omskap mitt hjerte fra sten og til kjød. La troen få hvile, til Kristus den beile i ånden, få føle din salige glød. Du som oss døden før livet begynner. Ja, fattigste ånd har den herligste lukt Og så omsider i hjertet forkynner det lys som oppgår og som skinner så smukt. Jo mere ydmykhet i Ånden jeg lærer, dess større rettferdighetshunger i sinn! Det tyngste kors jeg med tålmod da bærer, som er meg pålagt av Frelseren min. La meg ha stedse min svakhet for øye, da blir ei plass for en hovmodig bønn. Da kan ei sjelen med kjødet fornøye kjød over ånden har døden til lønn. Vend deg ei fra meg, men hør mine sukke. Gi meg min Gud den beleilige tid. Kan du meg troen i hjertet inlukke, hvis jeg den pleier med omsorg og flid? O, vil du opptenne en brann i mitt hjerte, der gløder for andre en lue så klar Slik du befalte, slik var det du lærte. O, Jesus, o Jesus, tenk slik som du var. Arthur Fjellheim Medium november 1944.
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post@haugianeren.net