Jesus ynkes inderlig
over folket! Evangeliet
etter 7. søndag etter trefoldighet. Mark.
8, 1 – 9. I
de samme dager, da det igjen var meget folk, og de ikke hadde noe å ete,
kalte han sine disipler til seg og sa til dem: Jeg ynkes inderlig over
folket; for de har allerede vært hos meg i tre dager, og har intet å ete; og
dersom jeg lar dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; for noen av
dem er kommet langveisfra. Og hans disipler svarte ham: Hvorfra skal noen
kunne få brød til å mette disse med her i ørkenen? Og han spurte dem: Hvor
mange brød har I? De sa: Syv. Og han bød folket sette
seg ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og ga dem til
sine disipler, for at de skulle sette dem frem for folket. Og de hadde noen
få småfisker, og han velsignet dem og bød å sette dem frem. Og de åt og ble
mette, og det som ble til overs av stykker, tok de opp, syv kurver. Men de
var omkring fire tusen. Og han lot dem fare. Hva var det som dro denne store menneskemengde ut
i ørkenen? Jo, det var Livets Brød, Jesus! De var så opptatt av Frelseren at
de glemte det daglige brød! I ørkenen var det ikke vann og brød, bare sol og
hete og tørke! Men deres sjels hunger var så stor at de så ikke til dette
bare til Jesus og de livsalige ord som utgikk fra hans munn! Moses gav også
folket sitt brød i ørkenen, slik at brødunderet var ikke noe nytt for jødene.
De spiste manna og vaktler som Gud sendte fra sitt rike forrådskammer. Moses
forstod denne Guds nåde, for han talte fortrolig med Gud, åsyn til åsyn, men
folket forstod det ikke og derfor mukket de mot Moses og syntes kosten var
ensidig. Skulle de ikke heller ha vært takknemlig mot Moses og Gud for at de
på denne måte kunne overleve i ørkenen? Disse fire tusen i dagens tekst,
foruten kvinner og barn, synes heller ikke å skjønne det store under at de
alle ble mette av syv brød og noen småfisker! Disiplene så det nok og undret
seg men ellers så ser det ut for at folket ikke tenkte lenger enn til buken i
dette stykket. Jesus kjente deres hjerter og så deres åndelige nød og Han
ynkedes inderlig over dem. Det at Han
mettet dem åndelig og legemlig uten at Han ikke engang ba om så mye som en
takk er et bevis på Guds nådegjerning mot sin skapning til alle tider. Han
sørger for oss både legemlig og åndelig, men menneskene ønsker helst den
legemlige mat ikke den åndelige. Blir den åndelige føde “servert” så må den
være vakkert pakket inn, behagelig for kjødet og idel trøstefull. Skarpt
krydret åndelig mat ønsker de ikke, heller ikke den åndelige kost som
straffer synden og dømmer hjertets tanker og råd! Blir det for mye av dette
så mukker de som jødene mukket mot Moses. Den predikant som forkynner Lov og
Evangelium til bot og omvendelse og syndenes forlatelse, må ikke regne med
mange tilhørere. Slik er vi mennesker etter den falne Adams natur! Det er med den
åndelige mat som den legemlig, den må være allsidig, den må være “vitaminrik”,
den må være saltet og krydret med det rette salt og krydder. Saltet hindrer
forråtnelse og fordervelse, krydderet gjør det velsmakende for sjelen og gir
lyst til mer av samme slag. Johannes og Jesus hadde samme dragning på
sjelene, de talte det livsalige Ord. De skilte klart mellom synd og
hellighet, Himmel og helvete, nåde og fordømmelse, Lov og Evangelium.
Forkynner en ikke klart om disse ting så kan ikke sjelen komme i den rette
syndenød og til omvendelse. Det er syv himmelbrød som må gis, og disse
betegner Guds sanne Ords egenskaper. Det er noen småfisker som må gis og de
betegner Guds Ords legedom mot synden og her er de i særdeleshet to fisker
som må nevnes: Lov og Evangelium som inneholder alle de rette åndelige
vitaminer og “Omega 3”, det vil si: Jesus som er Alfa og Omega, begynnelse og
ende Han er også 3 personer, Fader, Sønn og Hellig Ånd. Disse 3 er ett og de
er alle gitt for å gi verden Liv. Faderen gav Sønnen og Sønnen sendte Den
Hellige Ånd. Dette er den rette “Omega 3” olje, sjeleolje og salvings olje,
vi blir med denne olje salvet til himmelske konger og fyrster, prester og
profeter! I begynnelsen, - Alfa -, skapte Gud Himmel og jord. Altså først
Himmel! Så jord og alt det som der trenges. Når så alt det ytre var på plass
og Gud så at alt var såre godt, ja, så manglet likevel det aller viktigste.
Da sa Gud: La OSS skape menneske i mitt bilde, i Guds bilde! Dette var det
ypperste i Guds skaperverk. Men Gud er ikke ferdig med sitt skaperverk, Han
skaper og danner alle ting i universet hver dag. Mennesker og dyr, planter og
alt som rører seg på jorden er virket av Hans veldige skaperhånd.
David sier: Han virket meg i mors liv, Sal 139. Denne gjerning gjør Gud av
lutter nåde, men menneskene er så fordervet og ødelagt av synden at de ødelegger
og dreper det Guds skaperhånd virker. Hva blir
enden på det i denne verdens ørken? Jo, Gud vil en dag trekke sine nådearmer
tilbake og vi vil ikke lenger få av Guds himmelbrød og fisker. Vi får som
forkjent fordi vi ikke kjente vår besøkelsestid! Har du og jeg
fått smaken på Guds himmelbrød og de åndelige fisker så vil vi ikke ha noe
annet, og vi vil gjerne gi Gud tilbake av våre nådegaver som Han har gitt
oss. Vi vil føle at dette er ikke noe jeg kan ha for meg selv. Jesus
velsignet og brøt brødet og gav brødet og fiskene til sine disipler og de
delte det ut til folket. Alle åt og ble mette. De samlet sammen det som var
til overs og det ble like mye som det de delte ut. Dette sier oss noe: Guds
nådekammer går aldri tomt! Om et menneske ikke får av Guds nåde lenger så er
det dette menneskets egen skyld, det er forstokket i synden og ute av stand
til å motta Guds nådekall til omvendelse. Denne forherdelse er den aller
største straff på denne jord. Gud ønsker ikke denne straff for oss mennesker,
men det er oss selv som pådrar oss den med vår gudsforakt. Vi har derfor en
stor oppgave i Herrens tjeneste, det å forkynne Lov og Evangelium, omvendelse
og syndenes forlatelse. Dette budskap må bringes ut til alle om de vil høre
eller ikke. Ja, vi må daglig selv ha del i dette budskap, stadig minne oss
selv om omvendelsens nødvendighet og den rensende nådes guddommelige kraft
mot djevelens fristelser og snedige påfunn. Kjære
nådesøsken, la oss be for og med hverandre om å bli stående i Guds nådepakt
og fortrolige råd og at Han velsigner og bryter det åndelige og legemlige
brød for oss. Elsk Jesus, følg Ham, lev for Ham og nær Ham! Amen.
Trygve E. Gjerde. |