Evangeliet på 8. søndag etter
trefoldighet. Fra
Hans Nielsen Hauges Postille
Mat. 7, 15 – 21. Men
vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær; men
innvortes er rivende ulver! Av deres frukter skal I kjenne dem. Kan en vel
sanke vindruer av torner eller fikener av tistler? Således bærer hvert godt
tre gode frukter; men et råttent tre bærer onde frukter. Et godt tre kan ikke
bære onde frukter; men et råttent tre kan ikke bære gode frukter. Hvert tre
som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet i ilden. Derfor skal I
kjenne dem av deres frukter. Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre, skal
gå inn i himmerikets rike; men den som gjør min Faders vilje som er i
himlene. Men vokt eder for de falske profeter som kommer
til eder i fåreklær, men innvortes
er rivende ulver! Av deres frukter skal I kjenne dem. Vi har vel lest i Evangeliet for andre søndag etter Påske om
leiesvennene og de falske lærere eller forførere og burde derfor være
overbevist om deres elendighet. Men da Jesus så ofte opplyser, overbeviser og
advarer oss for dem, siden Han så den elendighet som fulgte dem og visste det
var nødvendig at vi voktet oss for de falske profeter, derfor bør vi også
betrakte nøye de falske lærere og deres frukter, hva de forårsaker. Jesus
advarer oss at vi skal vokte oss for de falske profeter, som kommer til oss i
fåreklær, men innvortes er rivende ulver. Her taler Han ikke om de som er i
sin ulveskikkelse, men bare om dem som er ulver under et fåreskinn. Dette
kommer av det at Han taler disse ord til sine disipler og troende, og han
visste at de som er grove i sin ondskap ikke kunne bedra dem. For de tilhørere som er forblindet i synden, kjenner dem ikke
engang. Vi hører og ser at mange lærere er så grove, både i deres lære og
levnet, at de føder sitt kjød i fråtseri og drukkenskap, vellyst og lathet,
og de lever makelig og føder sin buk som på en slakterdag,
Jak. 5, 5, og har den til sin Gud, Fil. 3, 19. Deres sjel eller sinn og
vilje, er fylt av egen ære, stolthet, vrede, bitterhet, hevngjerrighet og
over all gjerrighet, verdens kjærlighet, sorg og begjærlighet som djevelen
har fanget dem med. Da
disse laster hersker hos dem som er onde lærere eller profeter, så er det
likevel mange som ikke kjenner dem for falske, og de forfører deres sjeler
med deres hyklerske, kjødelige ord og lære som bryter ut fra hjertets
overflod. Å lære tilhørerne hvorledes de kan komme til rikdom, ære, vellyst,
verdens herlighet og fortelle kjødelige historier, samt både ber og truer
menneskene for sin egen velferd, ja for en håndfull bygg dreper sjeler, Esek. 13, 19, eller trøster dem i synden for en liten
gave, og dreper den levende gnist, som av Guds Ånd bedrøver sjelen etter Gud
til omvendelse. Disse er likevel priset over alt, ja de tilhørere som synden
hersker over, stoler helt på dem. Profetens ord oppfylles på dem, nemlig: som
folket er, så skal og presten være, for sverging,
løgn, mord, og tyverier bryter ut. De som var mitt folk er utryddet, for der
er ikke forstand. Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg, så
du ikke skal tjene meg som prest. Du glemte din Guds Lov, derfor vil også jeg
glemme dine barn. Hos. 4, 9 og 2 og 6. Hør dette, dere prester! Gi
akt, du Israels hus! Og du kongehus, vend øre til! For dommen gjelder dere.
For en snare har dere vært på Mispa og et ut spendt
nett på Tabor. 5, 1. Å!
Hvilke elendige snarer og garn har ikke disse verdens lærere i de forvente
ord, falske lærdommer og onde eksempler til å fange sjelen med, da de er
svært gjerrige fra den minste til den største, fra profeten inntil presten.
De handler alle sammen falskt! De leger mitt folks skade på lettferdig
vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred. Jer. 8, 10 – 11. Ja,
hva skal jeg mer si? Vi leser i Herrens Ord at Han ved sine tjenere har
beskrevet mye, overbevist og straffet dem og som nå må gjentas og opplyses
mer, da de har iført seg fåreskinn og blir finere og finere i falskhet under
gudfryktighets skinn, likevel nekter kraften, 2 Tim. 3, 5, vi må derfor
kjenne dem på fruktene. Kan man sanke vindruer av torner eller fiken av
tistel, således bærer hvert godt tre gode frukter, og et råttent tre bærer
onde frukter. Vi har talt om de åpenbare onde frukter, men de som skjuler
seg og er av de skriftkloke og fariseernes falskhet, de burde en betrakte
enda nøyere, selv om de har de samme laster, for et godt tre kan ikke bære
onde frukter. Mange vil innbille seg og unnskylde andre, at de skal ha et
godt hjerte, selv om de bruker onde ord og gjerninger, men da måtte disse
Jesu Ord være usanne: at et godt tre ikke kan bære onde frukter. De
fine og falske som vet at de skjuler seg under et fåreskinn er ikke så lett å
kjenne under sitt hyklerske skjul, så vi må gi nøye akt på deres frukter,
både hva ondt de gjør og hva godt de utelater. Det er da ondt at en falsk profet
taler gode ord og viser onde fakter og gjerninger, som Guds Ord og kraft
kommer i vanry ved. Eller om en er flittig i å tale godhjertet ved å gi
andre, og derfor legger æren til seg selv, opphøyer seg, ja krever lønn igjen
hos Gud. Det er og ondt, når en vet og kan gjøre godt, likevel ikke gjør det,
for den som vet å gjøre godt og ikke gjør det, for ham er det synd,
Jak. 4, 17. Hvert tre som ikke bærer gode frukter, skal hugges av og kastes i
ilden. Av
dette ser vi at det er ikke nok å la være det onde, for det skal ikke bare
straffes, men og de som ikke bærer gode frukter skal hugges av eller skjæres
fra den rot og falske grunn de gror på, for sæden har ingen god jord, da de
bærer torner og tistler, derfor skal den brennes opp. Derfor skal dere kjenne
dem på fruktene, som vår Frelser ofte gjentar. Han slutter vårt Evangelium
med disse Ord: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre, skal gå inn i
himmerikets rike; men den som gjør min Faders vilje som er i himmelen. Av
dette ser vi at Faderens vilje må gjøres, og Herre, Herre, hjelper
ikke. Akk! Hvor mange bedrar ikke sin sjel med det falske håp og den døde tro
på kunnskapen, mye bønn og lesing, eller som noen sier, at et sukk og kort
bønn skal gjøre det, enda deres hjerte, sinn og vilje er fiendskap mot Gud,
og deres gjerninger tvert imot Hans Ord. Men likevel tenker disse å komme til
Himmerikets Rike og tåler aldeles ikke at noen overbeviser dem om at det ikke
kan skje, siden Guds Ord så klart stadfester det. Akk! La oss nå ikke med
disse bedra oss, men legge vinn alle dager på å utrette Faderens vilje, og
aldri bli trette av det. Amen.
BØNN. Trofaste
Gud og Fader, du har ved din Sønn og dine tjenere advart oss fra de falske
profeter som er som glupende ulver og kan snart oppsluke våre sjeler eller
levende ånd og troens kraftige kjærlighet av Ordets føde. Bevar oss fra deres
falskhets garn, at vi ikke skulle fanges i det. Gi du oss nåde å bli blant
dem, som utretter din vilje, så forstår vi sannheten og lærer å kjenne alle
falske forføreriske ånder på deres frukter, da de enten bedriver det onde
eller avstår fra det gode. Derfor faller de i din rettferdighets dom og blir
kastet ut i den uutslukkelige ild. Lær oss ved deres skade å bli vise av
deres falskhets lønn, så vi ved det kunne bli dess mer trofaste til å bære
rettferdighets frukter ved troen på din Sønn Jesus Kristus vår Herre, Amen.
|