Oslo-avtalen og Oslo-katastrofen

Fra Israels Røst ved Gro Wenske.

Oslo-avtalen ble sluttet med PLO-lederen Yasser Arafat i 1993. Da gikk Israel med på å gi bort store deler av sitt land mot: De skulle få FRED! Parolen var: «Land for Fred». Men etter denne avtalen fikk Israel så mye terror som de aldri før har hatt. Over 1000 terroroffere, flere tusen sårede, og over 40.000 traumatiserte, for det meste barn. Dessuten fikk de to store kriger, Gasa-krigen 3 år etter at de hadde trukket ut alle sine militære og sivile fra Gasa-stripen i 2005, og i 2006 den andre Libanon-krigen. I disse dager i sommer minnes de nesten hver dag alle de drepte i denne krig, enhver på årsdagen til sin dødsdag. Da ble det skutt ut over 4000 raketter fra Libanon over Galilea og Haifa.

Oslo-avtalen har betydd så mye lidelse for Israel at de har Oslo som et skille i sin historie. De taler om FØR og ETTER Oslo. I lang tid har de ikke mer skrevet Oslo-avtalen, men kalt det hele for: OSLO-KATASTROFEN for land og folk. Men nå er Oslo-avtalen blitt til katastrofe også for Norge.

La oss se på hva Norge har gjort den siste tid overfor Israel. På tross av all deres nød og lidelse, alle tårer over sine myrdede barn fortsetter Norge å presse Israel. Det første de gjorde var å gi Arafat Nobels-fredspris, på tross av at han var erketerroristen som begynte med både flykapringer og selvmordsbombere. Sammen med EU, FN og USA fortsatte Norge å presse Israel til å avstå land, forhandle med sine mordere og løslate terrorister fra sine fengsel. Og flere nye avtaler ble påtvunget Israel. Mer og mer av sitt land måtte de avstå til sine fiender. Hver gang ble Israel lovet FRED, ANERKJENNELSE og SLUTT på all TERROR. Israel holdt hva de hadde lovet. Verken Arafat eller Muhamoud Abbas har holdt et eneste av sine løfter.

Arafats etterfølger ble PA-lederen Abbas, som var Arafats høyre hånd og også er massemorder. Siste gang han kom til Oslo var 4 dager før terroren nådde Oslo. Den 17. juli skrev Aftenposten med stor overskrift: «Felttog for en palestinsk stat». Abbas ble lovet en «palestinsk» ambassade i Oslo, og delvis anerkjennelse av en palestinsk stat når Norge fikk se PAs søknad skriftlig. Voteringen skal være i FN den 5. september.

Noen dager før hadde undertegnede bedt sin bror (som har regnskapskontor midt i Oslo) å flytte, eller ta «backup» på alt han har på kontoret og flytte til sitt hjem. Jeg følte at Norge da var kommet så langt at vi snart selv ville få merke terroren. Alltid har jeg sagt: «Norge vil ikke forstå hva Israel går gjennom, før de selv opplever det samme.»

For vi må huske fra Bibelen: Israel er et hellig land, et hellig folk, 5 Mos. 7, 6, utvalgt av Gud. Jerusalem er en hellig by. I 2 Krøn. 6, 6 sier Herren: Jeg har utvalgt Jerusalem, for at mitt navn skal bo der! Herren bor i Jerusalem, på Sion. Sal. 132, 13 – 14: For Herren har utkåret Sion, Han ville ha det til bolig. Dette er mitt hvilested for all tid. Her vil jeg bo, fordi jeg har lyst til det. Israel er Guds øyensten! Sak.2, 12 For den som rører ved dere, rører ved Guds øyensten.

I nesten 20 år har Norge ikke gjort annet enn å håne, spotte, forakte, lyve på og dømme Israel på det groveste, fra høyeste hold! Ikke mange tårer er felt i Norge for alle foreldre som der har mistet sine barn, eller barn som har mistet far eller mor, eller begge. I Israel er det ikke lenger godt å leve som nordmann. Alle aviser skriver at Norge er det land i Europa som er mest israelfiendtlig.

Så ble Norge truffet i sitt hjerte: I regjeringsbygget, og barna til våre ledende politikere ble truffet. Israels president Simon Peres var blant de første som sendte sin og sitt lands kondolanse til Norge, tilbød hjelp fra Israel og avsluttet med: «Gud velsigne Norge.» Hjelpen ble avslått, og budskapet fra Israel bare nevnt en gang i NRK og TV, ikke i en eneste nyhetssending!

Ynet skrev den 27. 7: «48 timer før fredagens massakre på Utøya hadde tenåringene fra Norges ledende parti, Arbeiderpartiet, møtt utenriksminister Jonas Gahr Støre og krevd at han måtte anerkjenne «Palestina» som en stat. Støre sa til ungdommene at palestinerne fortjente en stat og at okkupasjonen må slutte, rapporterte en politisk web-side. Ungdommen stod frem med en stor plakat som gikk over verdens medier i USA og også i Europa (men ikke i Norge). Der sto det med store røde bokstaver: «Boikott Israel», kunne vi lese på Ynet. Støre sto ved siden av plakaten. Han fortalte ungdommen at Oslo ventet med å gjøre noe inntil det foreligger et skriftlig forslag fra Abbas. AUFs leder, Eskil Pedersen, sa at ungdomsbevegelsen vil ha en finansiell embargo av Israel. Denne ungdomslederen rømmet med en håndfull andre ungdommer fra øya i stedets beste båt da skytingen begynte. Båten kunne hatt plass til rundt 30! De ble reddet! Vel, han ba om unnskyldning.

Vi kjenner ordet fra 1 Mos. 12, 2 – 3. For det meste blir bare første halvdel sitert: Jeg vil velsigne den som velsigner deg. Men ofte glemmer vi resten av verset: Jeg vil forbanne den som forbanner deg. Norge har rørt ved det som er HELLIG snart i 20 år!

Men var da ikke Gud med på Utøya? Hvordan kunne Gud tillate dette? Da svarer vi det som datter til Billy Graham svarte da hun ble spurt om hvor Gud var da de to tårn falt i New York den 11. sep. «Gud var ikke der,» sa hun. «De har jo selv kastet Han ut. Gud er høflig. Han gir oss tilbud om frelse og fred. Om vi forkaster dette tilbud, tvinger Han ingen, for Han er høflig.»

Spørsmålet nå er: Taler Gud til oss i dag gjennom dette? Taler Han gjennom krig? I 5 Mos. 4, 32 – 35 leser vi bl. a.: Har Gud prøvd på å komme og ta seg et folk midt ut av et annet folk ved prøvelser, ved tegn og undergjerninger, ved krig og med sterk hånd og utrakt arm og store forferdelige gjerninger, slik som du med egne øyne har sett Herren deres Gud gjorde med dere i Egypt?

Mer enn en gang har jeg selv opplevd i Israel både i krig og etter store ulykker at en rabbiner står opp og bekjenner folkets synder og sier og skriver: «Dette er kommet over oss fordi vi har falt fra Gud.» Nettopp i krig er det at Herren taler til Israels folk.

Detter er også kjent fra det Gamle Testamentet. 2 Krøn. 15, 4: Men i sin trengsel omvendte de seg til Herren, Israels Gud. De søkte ham, og han lot seg finne av dem. I Sal. 107, står det 4 gager: Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsel fridde han dem ut. (V. 6, v. 13, v. 19 og v. 28)

Israelerne i GT hadde gode ledere og dårlige. Da de hadde onde ledere, dommere eller ugudelige konger gikk det dårlig for dem. Men da de hadde gode, som førte dem på veien til Gud, gikk det dem godt. De gode konger begynte med å få vekk avgudsdyrkelsen. 2 Krøn. 14, 2: Asa gjorde det som var godt og rett i Guds øyne. Han fikk bort altrene og offerhaugene og Astarte-bildene. Og i 2 Krøn. 17, 3 leser vi: Herren var med Josafat, fordi han vandret på de veier hans far David hadde fulgt i sin første tid …» Og i v. 6: Hans mot vokste mens han gikk frem på Herrens veier. Han fikk også bort offerhaugene og Astarte-bildene i Juda.

Ennå en sak hadde disse jødiske ledere lært av Moses og av kong David. Å bekjenne sine synder. Eksempler har vi i Sal. 32 og Sal. 51, Daniel 9, Esra 9 og Nehemia 9.

Hva kan vi så lære av dette?

Bekjenne våre synder! Norge har en eneste sjanse i dag: Bekjenne sine synder overfor Israel, og be Israels Gud om nåde! Til sist i august har de bare drevet med selvforsvar og selvros, og prøver hver dag gjennom media å sette munnkurv på annerledes troende.

La oss be om at både Støre og Stoltenberg er så store at de snart våger å stå opp og snu. Foreløpig har de erklært at de vil fortsette med sin Midtøsten-politikk. Igjen og igjen taler de om kjærlighet til alle, at AP er så objektive, så nøytrale. De mener selv da har så mye kjærlighet. Ja vel, kjærlighet til alle unntatt til jødene, til Israels folk! Israel skal forkastes og boikottes! La oss be om at de våger å be om tilgivelse for all den lidelse vi i vårt hovmod har påført Israel, og nå påført Norge! Ved å samarbeide med Hamas og invitere barnemorderen Abbas til Norge har disse norske lederne selv invitert terroren til Norge!

Det er bare Gud som kan gi oss ekte kjærlighet. Hvorfor er det ingen som minne oss om Gud og hans kjærlighet? Hvorfor appelleres det bare til følelser? Hvorfor tør ingen lenger si sin mening?

Vi tror at denne skrekkelige terroren som har rammet vårt land er en stor advarsel fra Herren til hele vårt land, og mest til Arbeiderpartiet. De har avkristnet landet vårt, kastet Jesus ut av våre skoler, barnehager og offentlige institusjoner. Tenk om dette fryktelige vi har opplevd kunne bli til velsignelse, til omvendelse og tro for vårt kjære fedreland! La oss be om det! Intet er umulig for Herren.