Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Description: logo

NR. 2

Mars / April 2012

69. ÅRG.

Evangeliet på tredje søndag etter påske

Fra Hans Nielsen Hauges Postille

Joh. 16, 16 – 22.

 

En liten stund, og I skal ikke se meg, og atter en liten stund, og I skal se meg; for jeg går hen til Faderen. Da sa noen av hans disipler til hverandre: Hva er dette han sier oss: En liten stund, og I skal ikke se meg, og atter en liten stund, og I skal se meg; og: For jeg går til Faderen? Da sa de: Hva er det han sier: En liten stund? Vi forstår ikke hva han taler. Jesus visste da at de ville spørre ham, og sa til dem: Spør I hverandre innbyrdes om dette at jeg sa: En liten stund, og I skal ikke se meg, og atter en liten stund, og I skal se meg? Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal gråte og hyle; men verden skal glede seg; og I skal være bedrøvet, men eders bedrøvelse skal bli til glede. Når kvinnen føder, har hun bedrøvelse, fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, kommer hun ikke mer den trengsel i hu, av glede over at et menneske er født til verden. Således har også I nå bedrøvelse; men jeg vil se eder igjen, og eders hjerte skal gledes, og ingen tar eders glede fra eder.

 Les mer her.

Fra Luthers fortale til hans samlede skrifter

Nærmest henvendt til de unge teologer

                                                                Forts fra forrige nr.

 

Således ser du jo også, at David i denne salme (119) stadig ber: Lær meg, HERRE, undervis meg, før meg, vis meg veien, osv. For selv om han daglig leste og hørte Mose bøker og andre av Skriftens bøker, så ville han likevel ennå stadig ha den rette Mester til å lære seg Skriften, for ikke å bringe sin egen fornufts tanker inn i Skriften og bli sin egen læremester.

Les mer her


 

Om pavens såkalte

Agnus Dei

(Guds Lam)

Av Dr. Martin Luther

Forts. fra forrige nr.

 

Her lærer du, hva Agnus Dei betyder,

Og hva det har for virksomme dyder;

For Pave Gregor på latin i et brev

Sålunde til Karl den Store skrev:

Av renset vox og av balsam skjønn

Og hellig olje man gjør det iløn.

For store gaver det skjenkes deg,

Derfor bevar det omhyggelig.

Vidunderlig vil det deg bevare

For uvær, torden og alskens fare.

Har du det med, kan du uskadd nå

Fra havn til havn over bølgen blå.

Fruktsommelige kvinner, som bærer det, Føde deres avkom fritt og lett.

For menneskenes synd gjør det også bot, Så godt, som Guds hellige, sanne blod.

 

Stor nåde skjenker det uten like.

Selv ild og lue må for det vike.

Det frir fra en ond og hastig død,

Fra satans makt og fra evig nød;

For den som ærer det fromt hver dag,

Mot ham er djevelens makt for svak.

Kun prestehender derved tør røre,

Når vi med olje det hellig gjøre.

Hvor smått det deles, har dog hver del Det heles evne udelt og hel.

O Agnus Dei, jeg beder deg,

Forbarm deg alltid over meg!

Du borttok synden, som på oss lå,

Til evig glede la oss inngå! Amen.

 

Doktor Martin Luthers etterskrift.

 

Det brev en kristen ei glemme må,

For her du ser og kan grant forstå,

Hvor gudsbespottersk djevelen har

Den arme kristenhet holdt for narr.

Av vox vi gjorde vår Gud, og priste

Ham med mer tillit, enn selv vi viste

Den sanne Gud og det dyre blod,

Hvormed for vår synd Han har gjort bot.

Sådan har Paven Guds kristenhet

Lært veien til salighet og fred,

Og derfor med gull og gods og alt,

Hva verden eier, gjort seg betalt.

Det lønner ham Gud av Himmelrik

I helvetes ild evinnelig!

 

Wittenberg 1539.

Dr. Martin Luther.

 

Når evangeliet virker som lov

Nils Borge Teigen, Lebesby

(Med tillegg: Sitater fra Pontoppidans forklaring)

Del. 1.

 

Jeg vet at mange av leserne er opptatt av at vi må forkynne lov og evangelium klart og ikke blande dem sammen. Når de da ser denne overskriften, tenker de kanskje at dette handler om at vi ikke må gjøre evangeliet til lov. Og det er noe som er meget nødvendig å ta opp. Men det er ikke det som er temaet her. For nå skal jeg ikke skrive om vår bruk eller misbruk av evangeliet, men om Guds bruk, d.v.s. en spesiell virkning av det, nemlig at når evangeliet virker som lov, forbereder det mennesket til å ta imot det som evangelium.

Les mer her


Evig liv

Fra Den ristelige Lægmand

 

En hedning som hørte en prest tale om det evige liv, sa triumferende til presten, da denne hadde avsluttet sin tale.

 

”Ja, men man ser jo ikke det evige liv hos de kristne, for hedningen dør, og den kristne dør. Jeg synes ikke at der er noen forskjell.”

 

Presten svarte: ”Har du sett den engelske guvernørs hus?”

”Ja.”

”Hva er der i den øverste etasje?”

”Der bor Guvernøren og der finnes alt det skjønne, som man kan tenke seg,” svarte hedningen.

”Og nedenunder, hva finnes det der?” Spurte presten videre.

”Der er fengselet.”

 

”Riktig, Guvernørens bolig øverst og fengslet nederst. Men der er bare en inngang til begge deler. Men så snart man kommer inn, skilles veiene. Guvernøren går opp, arrestanten ned. Slik er det også med oss. Der er bare en port og utgang fra dette liv, døden, men der begynner også den store forskjell. De sanne kristne går opp til Himlen, de ugudelige ned til helvete.”


Om Bibelens vin

Fra Den Kristelige Lægmand, 1912.

 

Det har vært ført et ordskifte i de norske blader om denne sak. I en av de artikler som er kommet frem heter det blant annet:

1. Først dette, at Bibelen kjenner en berusende og en ikke berusende vin. Om dette, er så vidt jeg vet, alle som har gransket dette spørsmål enige. Dr. Norman Kerr har skrevet en hel bok om emnet. Han påviser at jødene når som helst, til alle årstider, kunne skaffe seg ugjæret vin, i det de nemlig oppbevarte druene og kunne presse saften av dem når de ville. Druene, sier Kerr blant annet, kan bevares fra den ene årstid til den andre, og på den måte kan ”ny”, ugjæret vin alltid tilberedes. Det må derfor i hvert enkelt tilfelle være gjenstand for undersøkelse, hva slags vin der er tale om.

Les mer her

Den gode Hyrde

Evangeliet på andre søndag etter påske

Joh. 10, 11 – 16.

 

Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, som ikke selv eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og adspreder fårene. Men leiesvennen flyr; for han er en leiesvenn og har ikke omsorg for fårene. Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine, likesom Faderen kjenner meg, kjenner jeg også Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene. Og jeg har andre får, som ikke er av denne sti; dem bør det meg også å føre, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.

Les mer her


Sann omvendelse

Av Heinrich Müller

 

En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er du Kristus, da frels deg selv og oss! Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du er da under den samme dom? Og vi vel med rette; for vi får det våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noe urett.  Og han sa til Jesus: Herre, kom meg i hu, når du kommer i ditt rike!  Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis! Luk. 23, 39 - 43.

 

Frelseren hang midt mellom begge røverne. Dette er et bilde på den ytterste dag. Da skal Frelseren stå i midten og ha fårene på sin høyre side og bukkene på den venstre. Den ene røveren vender seg til Ham med en rørende bønn. Hos denne røveren fantes alt som hører med til sann omvendelse. For det første var det anger, for han sier til den andre røveren: Vi er med rette under denne dom. For det annet hadde han tro, ja en undertro. Herre, sier han til Jesus, til tross for at han ser Ham på korset ved siden av seg. Han tar ikke forargelse av Ham som er gjenstand for hele folkets hån. Kom meg i hu, sier han, selv om han ser at Han er nær ved å dø. Når du kommer i ditt rike, føyer han til. Han holder altså Ham for en konge, Han som nå henger naken og forlatt og utånder på korset. Så skarpsynt er troen; den trenger gjennom alle tåker, gjennom all den ytre elendighet inn til Jesu hjerte, erkjenner Ham for det Han er og tilber Ham som sin Herre og Frelser. Røverens tro bar også troens frukter: bønnen, han ber til Jesus, kjærligheten, for han formaner sin medskyldige, tålmodigheten, for han knurrer ikke, men sier: Vi lider med rette, og ydmykheten, for han bekjenner: Vi får det våre gjerninger har forskyldt. Bønn, kjærlighet, ydmykhet, tålmodighet er den sanne tros frukter. Men Frelseren hører røverens bønn og lover ham mer enn han ber om. Han hadde bare bedt om at Jesus ville nådig komme ham i hu, men Frelseren svarer ham: I dag skal du være med meg i Paradis.  Dette ord til røveren er en trøst for alle fattige syndere. Hvor grovt et menneske enn har syndet, så blir det tatt til nåde hvis det har røverens botferdige hjerte. Kommer han angerfull og troende som røveren, så finner han nåde, hvor sent han enn kommer. Men husk: Sann omvendelse kommer aldri for sent, men det kan lett bli for sent til sann omvendelse. Vent derfor ikke! Nå når du hører Jesu røst, forherd ikke ditt hjerte, men omvend deg og søk nåde!

 

      (Tone: O Gud, du fromme Gud.)

I dag er nådens tid, I dag er Gud å vinne. 

Nu kan alvorlig flid Hans milde hjerte finne. 

Opp, opp til bedrings gråt, Og etter Jesus jag! 

Men snart! det er mitt råd - Nu heter det i dag!

 

Se, hvor behagelig Fremskinner nådens stråle! 

Men det å bedre deg Kan ei forhaling tåle. 

Måskje din klokke slår I dag sitt siste slag - 

Nu leges sjelesår, Nu heter det i dag!

 

I dag begynn, og bi Ei dermed til i morgen!

Hva neste morgengry Kan bringe, er forborgen. 

Forhaling bør ei skje I sådan viktig sak. 

Nu får du opp å se! Nu heter det i dag!

 

Treng i Guds armer inn, Og fatt din Jesu hjerte,

Det koste i ditt sinn Hva det vil for smerte! 

Til kronen går man ei I sorgløs ro og mak - 

Treng inn, nu er det vei! Nu heter det i dag!

 

www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned.

E-post til redaktør kan sendes til: post@haugianeren.net