Det huslige liv

Ektestanden

Fra boken LIVETS KAMP, en samling av

Dr. Martin Luther skrifter.

Den høyeste nåde og gave fra Gud er en from, vennlig, gudfryktig og huslig ektefelle, med hvem du kan leve et fredlig samliv og som du kan betro deg til i alle dine anliggender. Men der er ingen større plage, ikke noe tyngre kors på jorden, enn en ond, lunefull og trettekjær kvinne, som allerede Salomo viser til som de utåleligste ting, Ord. 30, 23.

”Kathe, sa Luther en gang til sin hustru, du har en from mann, som elsker deg, du er en keiserinne. Jeg takker Gud for deg. Men, merk deg dette, til å gjøre fyldest i en så opphøyet stand utfordres et fromt og gudsfryktig hjerte.”

Dr. Martin Luther sa om sin hustru, at hun var ham dyrebarere enn kongeriket Frankrike eller Herredømmet over Venedig. For, for det første var hun skjenket ham av Gud, dernest hadde hun ikke så mange skrøpeligheter som han hadde funnet hos flere andre kvinner, og endelig var det tilstrekelig grunn til å elske henne og holde henne i ære, at hun var troende og rettsindig, som det sømmet seg for en from og ærbar kvinne. Når en mann overveier alt dette, så vil han lett komme ut over forefallende vanskeligheter og overvinne den strid og uenighet som satan gjerne vil anstifte mellom ektefolk.

I 1. Mosebok står skrevet om ektestanden: Gud skapte en mann og en kvinne og velsignet dem. Selv om dette ord fremfor alt er talt om mennesket, har det likevel også anvendelse på alle andre skapninger i verden, på fuglene under himmelen, fiskene i havet og alle dyr på jorden. I hele skapningen har Gud stilt ektestanden for våre øyner så at vi ser et billede av det på trærne, på himmelens fugler og på markens dyr, på havets fisker, ja på steinene. Når man planter trærne sammen så vokser de langt bedre enn når de står alene. De strekker ut sine grener mot hverandre, som om de ville ta et viv i favn. Himmelen kan sammenlignes med mannen og jorden med kvinnen, for jorden gjøres fruktbar av Himmelen ved Sol, varme, regn og vind, så at den bringer frem alle slags urter og frukter.

Adam var oppfylt av Den Hellige Ånd, da han gav sin hustru et herlig, skjønt navn, idet han kalte henne Eva, det er: Mor til alt levende. Der ser du kvinnens høyeste klenodie, ære og smykke, nemlig at hun er den kilde som alle levende mennesker kommer fra. Det er vel et kort ord, men en herlig lovtale.

Selv om kvinnen er den svakere del, så tilkommer det henne likevel den største ære. For alle mennesker fødes og pleies av henne. Hun er mor til de kjære barn og etterkommere. Dette skal, som rimelig er, skjule og tildekke alle kvinners svakheter og enhver from og gudfryktig ektemann bør si: Har vi mottatt det gode hvorfor skulle vi da ikke også tåle det onde?

Kvinnen kan føre regimentet i huset, likevel på det vilkår at hun ikke gjør noe inngrep i mannens rettigheter. Kvinnevelde har fra verdens begynnelse ikke utrettet noe godt derfor sier Ordspråket også: Kvinnevelde har ikke noe hell. Da Gud hadde satt Adam til Herre over alle skapninger, så gikk alt i begynnelsen svært godt. Men da kvinnen kom og ville ha sin finger med og være klok, da falt alt sammen og der ble forvirring og all ond handel.

Kvinnene er veltalende, av naturen i besittelse av en veltalenhet som mennene ved kunst må tilegne seg. Når det angår hele husvesenet og herredømmet i huset, er kvinnene dyktigere og kunne tale bedre om det enn mennene. Men til verdslige og politiske saker og anliggender kunne de ikke brukes. Til dette har Gud skapt og henvist mennene, ikke kvinnene.

De første Herrers, Kongers og Fyrsters ektefeller har ikke regimente, men det tilkommer bare mennene. For Gud sier til kvinnen: Du skal være din mann underdanig. Derfor har mannen regimentet, i fall han da ikke er et uregelmessig verbum, det vil si en narr, eller han av kjærlighet til sin hustru føyer seg og lar henne styre, som herren av og til følger tjenerens råd.

Enhver av ektefellene har sitt kall å passe: Mannen skal skaffe tilveie, hustruen skal spare. Derfor kan hustruen nok gjøre mannen rik, men mannen ikke hustruen. For den skilling som spares er bedre enn den skilling som tjenes. Sparsommelighet er den beste innkomst. Det er rimelig, sier Luther, at jeg vedblir på de fattiges register, for jeg holder for mange tjenestefolk.

”Kate – sa Luther en dag til sin hustru – er du hellig?” ”hvor kan jeg være hellig, svarte hun, jeg er jo en stor synderinne.” Da sa doktoren: ”Tror du, at du er døpt og er en kristen, så må du også tro at du er hellig. For den hellige dåp har en slik kraft, at den forandrer og forvandler våre synder, ikke slik at de ikke mer skulle være tilstede og ikke føles, men slik at de ikke fordømmer. Dåpens virkning, kraft og makt er så stor at den opphever og tar bort alle anfektelser.

Når man skal styre hus og land, må Loven brukes, for at det ikke skal begås urettferdigheter. Men når de er begått, så må syndsforlatelsen brukes, for at ikke allting skal forderves. En mann må overs mye hos kone og barn, og våger likevel ikke å tape Loven av syne. Slik er det i alle stender. Ja, i alt det skapte ser man syndsforlatelsen. Trærne gror ikke likt over alt. Vannene flyter ikke likt alle steder. Jorden er ikke jevn alle plasser. Derfor er det ord sant: Den som ikke kan se gjennom fingrene, duger ikke til å regjere.

Det er vanligvis ikke tilrådelig at en enkemann eller enke med barn inngår annet ekteskap, sa Luther, - stebarna, hvorledes blir deres vilkår? Ja, når begge ektefolkene er fromme og gudfryktige, så kan det gå, men hvor er de ni?