Fornedrelsen og opphøyelsen

Evangeliet på 11. s. etter trefoldighet

Luk. 18, 9 – 14

 

            Men han sa også denne lignelse til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre: To mennesker gikk opp til tempelet for å be; den ene var en fariseer, og den andre en toller. Fariseeren sto for seg selv og ba således: Gud! Jeg takker deg at jeg ikke er som de andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller som denne toller. Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av alt det jeg eier. Og tolleren sto langt borte og ville ikke engang løfte sine øyne opp mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den seg selv opphøyer, skal fornedres; men den seg selv fornedrer, skal opphøyes.

 

De sanne troende kjenner på at livet her på jorden blir som en vandring i jammerdalen! Det er ikke Guds skyld at det er blitt slik, men synden og de falske kristne! Gud har til alle tider straffet og ført sitt folk gjennom trengsel. Vi tåler ikke gode dager for da vil hovmodet stige for høyt! Når de falske kristne er grunnen til at Gud stadig må straff og irettesette menigheten og dette også rammer de sanne troende så har dette sin årsak i at Gud ønsker for det første å redde de falske ved å drive dem til omvendelse, dette er Guds godhet og kjærlighet mot dem, Rom. 2, 4. Dernest så vil Han ved dette eksempel tilskynde de sanne troende til å tilta i helliggjørelse og gudsfrykt. Israels 40 årige vandring i ørkenen et klart eksempel på dette. Gud straffet på så mange vis og mest de hovmodige og de som satte seg selv høyt, tenk på Korah, Datan og Abiram med 250 høvdinger som gjorde opprør, 4 Mos. 16, og jorden åpnet sitt gap og slukte dem. Likeså Mirjam og Aron da de hovmodet seg, så ble Mirjam hvit som snø av spedalskhet, 4 Mos 12, og hun måtte tåle å være spedalsk i 7 dager. Moses selv da han slo to ganger på klippen for å skaffe vann og brøt Guds befaling om at han bare skulle slå en gang og hellige Herren for det store under. Men Moses slo to ganger på klippen i sin harme over folkets klagerop mot Herren, og han sa: Mon vi kan la vann strømme frem for dere fra denne klippen? Her skulle han ha sagt: Mon Herren – og han skulle bare slått en gang. For dette måtte den guds mann Moses tåle at Herren ikke tillot ham å føre Israel inn i løftes landet og han måtte selv dø på Nebofjellet der han skuet inn i landet som Herren hadde gitt dem.  Se hvor hellig og rettferdig Gud er! Han opphøyer og fornedrer, men alt skjer til skapningens beste!

 

Den egenrettferdige, som daglig lever i strid med det første og andre Bud, vil stadig fremheve seg selv, opphøye seg selv og fornedre sin neste, ja, også Gud! Det ser vi i dagens tekst om fariseeren. Grunnen til at Jesus gav oss dette eksempel var at denne synd var vanlig blant fariseerne og de skriftlærde. Dette var ikke bare en ukultur, men i høyeste grad en vranglære som hadde festet seg hos dem og som hindret Guds velsignelse blant dem. Ja, Gud straffet demhårdt at de enda til ble så formørket og forbitret i sin ånd at de ville drepe Gud selv, den Herre Jesus Kristus. Men de våget ikke for folket, derfor lette de stadig etter en anledning der de kunne sette folket opp mot Ham og på dem måte få dømme Ham til døden. Men dette kunne ikke skje uten Guds egen vilje, idet han selv ofret sin Sønn den enbårne for at enhver som tror på Ham ikke skal fortapes men ha evig liv, Joh. 3, 16. Men da dette skjedde så skjedde det samtidig at mange sjeler kom til omvendelse. Ja, Nikodemus, som selv var med i fariseerflokken og var blant de øverste, Joh. 3, 1, han bekjentetroen og jeg tror at mange blant de skriftlærde og fariseerne etter hvert kom i stor tvil om det var rett det de hadde gjort mot den Herre Jesus, men noen forherdet seg enda mer, slik virker Guds dom, enten til frelse eller forherdelse. Gud ønsker å frelse alle men ikke alle vil la seg frelse!

 

Den botferdige toller som ikke engang våget å løfte sine øyne mot Himmelen, han kjente på sin synd og uverdighet og han ba denne enkle bønn: Gud, vær meg synder nådig! Å hvilken dyrebar bønn og bekjennelse! Jesus sier: Han gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus! Den andre ikke, for han var en stolt avgudsdyrker. Måtte Gud forbarme seg over meg og deg her i nådens tid at vi kan be tollerbønnen, og samtidig ransake oss selv om vi er i troen eller om vi vil opphøye oss selv som fariseeren. Det har aldri vært så mange fariseere i kristenheten som nå, de rekker frekt sine hender mot Himmelen og roper og skriker, danser og jodler, og tror visselig at de med sin utsøkte frekkhet skal rive Himmerikets Rike til seg, men da tar de feil. Får ikke du og jeg en bøyet sjel her i livet så vil vi heller ikke bli rettet opp av Frelseren!

 

De falske ånder fornekter i dag Guds vrede og hellighet, de tror ikke at Gud bruker slike midler for å redde sjelene. De forkynner en falsk Gud, en falsk Kristus, en falsk Hellig Ånd og en falsk Himmel, ja, det fortier enda til helvete og evig fortapelse, for det stemmer ikke med en «kjærlig gud». Så bespottelig og ondskapsfullt taler de om Guds evige frelsesverk og kjærlighet. For Han sier: Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg, Jer. 31, 3. Derfor har jeg latt min miskunn mot deg vare ved. Den egenrettferdige har ikke del i denne kjærlighet fordi han ikke har plass til den i sitt egenrettferdige og egoistiske hjerte. Dermed så vil han skjule seg i en falsk guds-kjærlighet, som ikke eksisterer, for Gud står de hovmodige imot, men de ydmyke gir Han nåde! Amen! Jak. 4, 6. 

                                                                               Trygve Einar Gjerde.