Nyevangelismen Del
3. Av
pastor Storjohann. Vi forfalsker
ikke Guds Ord. 2 Kor. 4,
2. Hvorledes kan gjelden
virkelig være betalt? Ja, det kan
en spørre om når den ikke
på samme tid er ettergitt og utslettet. En lignelse vil gjøre dette klart og som også vil vise at selv menneskelige gjeldsforhold lar seg ikke gjøre opp uten en demoraliserende virkning på den
utvortes måte slik som Nyevangelismen tenker seg. En rik,
from mann har en gjeldbunden bror, som er ødeland,
og som endelig er på vei til å falle i rettens hender. Broren vil redde ham
ut av gjelden og ut av gjeldsfengselet, men på en
slik måte at han virkelig hjelper ham til å begynne
et nytt liv. Han deponerer hele summen som trengs i banken og forplikter dermed denne til å betale hans gjeld. Men han
stiller en nødvendig betingelse. Hans bror skal
først oppgi, ja, oppgi
alt hva han skylder og i tillegg erklære seg
bankerot, aldeles ut av stand til selv å betale. Er
han for sløv og slapp til å gjøre det første og for stolt å gjøre det andre
og til å ydmyke seg og begjære
at broren skal betale for ham, så får han erfare at hans bror; selv om han lettsindig stoler på at denne nok vil betale,
ja, i virkeligheten ved å deponere pengene har betalt, - nok heller overlater
ham i Rettens hender når der ikke lenger kan vises overbærenhet. Her er nå gjenløsningsbetalingen fullt ut til stede. Men gjelden er ikke utslettet selv om gjelden ved dette skiller seg fra annen gjeld, at
den kan utslettes når som helst og den skal utslettes straks det ønskes av
hjertet. For at
dette kan skje, sendes en Talsmann til den forgjeldede
fra broren for å overbevise
ham om hans gjeld, om faren, om det ikke skjer et
rett oppgjør, og om at gjelden da skal utslettes.
”Nåden er til stede, som utsletter alt”. Men betingelsen
som søkes oppfylt, er helt og fullt oppgjør, åpen erklæring om fallitt og ydmyk
bønn: ”Kom med dine Summer og betal min gjeld for meg”. Her er nå Åndens gjerning skildret, og en
må innse at den oppstilte betingelse
gjelder for broderen og for banken likeså vel som
for skyldneren, da det uten
den ikke skjer ettergivelse
og utslettelse. Men sett at
en blander seg opp i saken og innbiller den gjeldbundne at: ”Den oppstilte betingelse slett ikke gjelder i banken og for broren, som har oppgjort
alt på forhånd. Pengene
er innbetalt og gjelden er dermed etter god
forretningsskikk faktisk utslettet og han har bare å holde det for sant og ta
imot, så er han løst i sin samvittighet
og han kan være sikker på verken å bli krevet eller
straffet for gjelden. Han
gjør best i å tro, ellers nyter han ikke godt av det.”
Forts. n. nr.
|
|