|
NR. 11/12 |
November / Desember 2012 |
69. ÅRG. |
|
|
Evangeliet på 26. søndag etter Trefoldighet Fra Hans Nielsen Hauges Postille Mat. 11, 25 – 30. På
samme tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Fader, himmelens og
jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, og åpenbart
det for umyndige! Ja, fader, for således var det velbehagelig for deg. Alle
ting er meg overgitt av min Fader, og ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, og
ingen kjenner Faderen, uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare det. Kom
hit til meg, alle som arbeider og er besværet, og jeg vil gi eder hvile. Ta
mitt åk på eder og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så
skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er
lett. |
|||
|
Juleevangeliet Luk. 2. kp. fra 1. til 14. vers. Og det skjedde i de dager at det utgikk en
befaling fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives (i manntall). Denne
innskrivning var den første som fant sted, da Kvirinius
var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin
by. Men også Josef gikk opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til
Davids stad, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt, for å
la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede hustru, som var
fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden at hun skulle
føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en
krybbe; for det var ikke rom for dem i herberget. Tanker etter kirkemøtet 2012 Av Per Kørner. Fra: På Kirkens Grunn Den norske kirke har avholdt sitt
kirkemøte. En av de store sakene gjaldt integrering av mennesker med
funksjonshemninger. «Mennesker med utviklingshemming har erfart og erfarer
fortsatt utestenging og en abortpraksis som truer deres menneskeverd.» Dette
ble uttalt av en av statsbiskopene under åpningsgudstjenesten i Tønsberg
domkirke. Det er riktig og meget alvorlig. Vi har i Norge en ulov som gjør at barn med såkalte avvik, er blitt
fredløse og kan drepes i mors liv. Den kristne kirke må klart ta avstand fra
denne brutale utrenskning til døden, som bunner i et hedensk menneskesyn. Kirken kan imidlertid ikke nøye seg med å tale imot en slik barbarisk
praksis. Vi må med alle fredelige midler stå opp for disse våre minste søsken
i mors liv. Ved hjelp av ultralyd har vi fått et seleksjonssamfunn der de
funksjonshemmede i stadig økende grad «lukes bort» som ugress. Ugress er som
kjent noe vi ikke ønsker å se i hagene våre. Ugress er i veien for de gode og
matnyttige plantene. Ugress kan fjernes ved å lukes bort eller ved hjelp av
drepende midler. De funksjonshemmede er ikke ugress! De skal ikke drepes i mors liv!
Vi har ikke lov til det! – Etter hvilken lov? – Etter Skaperens lov, og etter
vår grunnlov som sier at Norge skal være en rettsstat bygd på kristne rettsprinsipper.
Derfor plikter kirken å gjøre alt for å stanse ugjerningen. Vi skal be til
vår himmelske Far for barna i mors liv, og vi skal arbeide. Kirken skal på
det sterkeste formane mødre og fedre som venter barn, til å la barnet leve.
Kirken skal oppmuntre leger, jordmødre og sykepleiere til å bruke
reservasjonsretten og ikke medvirke til fosterdrap på noen som helst måte.
Kirken skal advare helsepersonell som står i dødens tjeneste: i klartekst
forkynne at alle som følger loven om selvbestemt abort, faller under Guds
dom. – Kirken skal foreholde politikere på storting og i regjering at de
plikter å gi landet en lov som verner om livet fra unnfangelse til naturlig
død. Ellers er vi ikke den rettstat vi roser oss av å være.
Den norske kirke taler imot
seleksjon av små menneskebarn med avvik. Det gjelder særlig barn med Downs
syndrom. Den norske kirke vil legge alt til rette for integrering av
utviklingshemmede. Dette er en selvsagt kristenplikt! Men hva sier og gjør
kirken med den STORE SELEKSJONEN som har pågått siden 1975? Den har tatt
livet av langt over 500 000 norske borgere uten påviselige avvik eller
funksjonshemninger. Hvorfor fikk de ikke leve? Hvor er Den norske kirke når
det gjelder kampen for livsrett og menneskeverd far alle disse? Det passet ikke å ta imot dem. De kom i veien, for utdannelse, for karriere, av
økonomiske grunner. De ville gi familien en ripe i lakken. – Så «tar vi dem
bort», som det så fint heter. Det er jo kvinnens rett. Hun må bestemme over
sin egen kropp. Som om barnet skulle være en del av kvinnens kropp. Som en
blindtarm eller svulst! Organer får man ikke fjernet uten videre. Det lille
barnet er et selvstendig individ, selv om det er totalt avhengig av mor. Var
vi ikke alle avhengige av hjelp også etter at vi var født? Hva gjør kirken med dette gigantiske folkemordet? Hva gjør lederskapet i Den norske
kirke, i frikirker og kristne organisasjoner for å stanse dette «avsindige
barbariet», som en professor med rette har kalt det. En norsk gynekolog
betegner abortpraksisen ved sykehusene våre som «noe svineri». Han har meldt
seg ut av drapsgjengen. Han greide det ikke lenger. Det er ikke en leges
oppgave å ta liv, men å berge liv! Hva gjør vi som kaller oss kristne, som sier at Kristus er Herre og Frelser? Jesus
tok en gang et lite barn og løftet det opp blant disiplene og sa: «Den som
gjør seg liten som dette barnet, er den største i himmelens rike.» - Så våger
vi å legge hånd på dem i hundretusentall og rydde dem av veien som søppel! Så
våger kristne å forholde seg rolig til dette blodbadet! Hva slags kristendom
er det? Hva gjør kirken for å legge til rette for at alle barn i mors liv
skal få se dagens lys og integreres i den kristne menighet? Den norske kirke kvittet seg tidlig med «brysomme prester» som tok opp kampen for
barnets rett til å leve. «Dere må følge spillereglene» fikk vi høre. – De
aller fleste har senere «klokelig» innordnet seg etter spillereglene, selv om
300 norske borgere hver uke stadig føres til retterstedet. Ja, hva verre er,
mange i kirkens tjeneste forsvarer den blodige uretten mot de uskyldige små i
mors liv. «Abortloven er en god lov!» Flere av statsbiskopene mener det. De
andre tier. Fosterdrapsloven er til å leve med. Sannheten er at loven om
selvbestemt abort er en utsøkt ond og djevelsk lov som daglig fører to
skoleklasser i døden. For oss som har fått livet, går det mot evig undergang
om vi ikke besinner oss og gjør noe for å berge våre medmennesker. «Det dere
ikke har gjort mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort imot
meg,» er Herrens strenge ord. Det gis ingen unnskyldning. Dommen er rystende
alvorlig. Det smaker ikke så lite av hykleri når prester, biskoper, politikere og andre i dag
hever røsten mot seleksjonen av funksjonshemmede. Den store utrensningen av
1/5 av folket lukker man øynene for eller forsvarer av «kjærlighet» til
kvinnen. Den kristne kirke er kalt til å være sannheten tro i kjærlighet; det
gjelder Guds bud, det det gjelder mor og far, det gjelder alle barn i mors
liv, med eller uten funksjonshemninger. Kristi kirke er kalt til å stå opp
for det ufødte liv i ord og handling! Svikter vi her, er vi en løgnkirke og
faller under Guds dom. Sannheten seiret påskemorgen. Sannheten om barnet i
mors liv skal seire! Kampen avblåses ikke før det ufødte liv har fått livsrett
og menneskeverd tilbake.
Per Kørner
|
Nyevangelismen Av
Pastor Storjohan. Del 5. En annen begrunnelse «Forførelsens kunstgrep», Ef. 4, 14. En annen begrunnelse som ofte nok
høres av og for Nyevangelismen er denne: «En ting
kan ikke ligge på to steder på en gang. Ligger synden på Kristus, så ligger
den ikke mer på verden og derfor heller ikke på den enkelte uomvendte sjel. Når jeg tar en ting fra et sted og legger
den på et annet sted, så ligger den ikke mer på det første sted». Når evangeliet virker som lov (Med tillegg: Sitater fra Pontoppidans forklaring) Nils Borge Teigen, Lebesby. Del 5, Forts. f. f. nr. Er dette synergisme? Kan vi kalle dette synergisme? Det er et samvirke mellom Gud og mennesket,
slik at omvendelsen blir både Guds verk og vårt verk. Det lutherske
bekjennelsesskriftet Konkordieformelen har viet
hele kapittel to dette temaet. Her sier de et klart og bestemt nei til
synergismen. Mennesket bidrar ikke med noe til sin omvendelse, det lar bare
Ordet og Ånden virke det i seg til det er omvendt.[i] Tilbakeblikk Av Hans Nielsen Hauge. 2. og siste del I 1805 oppstod dels heftig bekymring
hos mange for sin salighet, dels var mange bedrøvet på grunn av mitt harde
fengsel, og enkelte var så redde for å lide forfølgelse at de fornektet sin
Gud. Likevel bredde Guds Ord seg til en del. Kommentar til «Ekteskapslov»-debatten Med stigende undring har jeg lest en del leserinnlegg i Dagen, der en
kommenterer Nina Karin Monsen sitt engasjement for å bevare en sann og rett
Ekteskapslov. Her fremstår teologer og politikere og kommenterer i øst og
vest og omgår sannheten i det Monsen sier, som katten om den varme grøt. De
skjønner ikke at den gamle Ekteskapslov er borte og oppløst og vi som giftet
oss under den er nå lagt under denne nye horelov,
skrekkelig! Den nye såkalte «Ekteskapslov» er en horelov og intet
annet. Loven blir ikke verre om to av samme kjønn «gifter» seg etter denne og
den blir ikke bedre om en mann og kvinne gifter seg etter den, loven er og
blir en horelov i Guds øyne og de som godtar den de
godtar det som Gud kaller en vederstyggelighet! 3. mos. 18, 22. Loven er i
seg selv ulovlig for en har ikke lov til å gi en lov tilbakevirkende kraft og
det har skjedd med denne lov, i og med at de har strøket den gamle. Som
skipsreder i 40 år så vet jeg at om en gav en lov tilbakevirkende kraft for
et skip, så ville rederen bare kunne pakke sammen, det ville være umulig å
drive et skip og rederi på den måten, derfor er «Grønneboken»,
(Skipskontrollen sine regler), så fulle av tilleggslover i form av a, b, c osv.
Alle disse «halehengene» var nødvendig for å vite hva som var regelen for det
og det skip. Alt gikk på det år skipet var kjølstrekt på beddingen, det var
de lover som var gjellende for skipet! Om den nye «Ekteskapslov» skal være gyldig etter Grunnloven, så måtte den
etter den Lov som var før 22. mai ikke bryte med den Evangelisk Lutherske
religion. Den måtte også føres i sin opprinnelige form og en eventuell
forandring av denne Lov måtte komme som et tillegg. Etter den 22. mai så har
vi ingen Grunnlov og de kan nær sagt forfatte hva som helst lov de lyster.
Men vit dette kjære politikere: Dere skal svare Gud en dag for deres Lover! Noen teologer er bekymret for at en gir nye ektefolk dårlig samvittighet.
Si meg, teologer, skal ikke enhver prest og predikant tale slik at
samvittigheten våkner opp om de har gjort noe galt, eller skal de tie? Er
ikke Jesu Bud det samme til alle tider: I Hans navn skal omvendelse og
syndenes forlatelse forkynnes! Luk. 24, 47. Det dere sier minner meg om
profeten Mika, Kong Josafat og Kong Akab i 1 Kon. 22. De ville gjerne høre
profeten, men de tålte ikke sannheten. Guds barn har til alle tider måttet kjempet mot ugudelige lover. Tenk på Daniel,
på Ester og Mordekai i Esters bok, de pålegg
apostelen Peter og Johannes fikk av det høye råd, Ap. Gj.
4, Stefanus og alle martyrene i den første
kristentid. Vi har ikke kamp mot kjød og blod, men mot fyrstedømmer og makter, mot verdens
herrer i denne verdens mørke, mot ondskapens ånder under himmelen! Vil vi
ikke gå inn i denne kamp så er alt tapt også troen og Himmelen!
Trygve Einar Gjerde |
||
|
www.haugianeren.net er
den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan
sendes til: post@haugianeren.net |
|||