Kommentar til «Ekteskapslov»-debatten

Med stigende undring har jeg lest en del leserinnlegg i Dagen, der en kommenterer Nina Karin Monsen sitt engasjement for å bevare en sann og rett Ekteskapslov. Her fremstår teologer og politikere og kommenterer i øst og vest og omgår sannheten i det Monsen sier, som katten om den varme grøt. De skjønner ikke at den gamle Ekteskapslov er borte og oppløst og vi som giftet oss under den er nå lagt under denne nye horelov, skrekkelig!

 

Den nye såkalte «Ekteskapslov» er en horelov og intet annet. Loven blir ikke verre om to av samme kjønn «gifter» seg etter denne og den blir ikke bedre om en mann og kvinne gifter seg etter den, loven er og blir en horelov i Guds øyne og de som godtar den de godtar det som Gud kaller en vederstyggelighet! 3. mos. 18, 22. Loven er i seg selv ulovlig for en har ikke lov til å gi en lov tilbakevirkende kraft og det har skjedd med denne lov, i og med at de har strøket den gamle. Som skipsreder i 40 år så vet jeg at om en gav en lov tilbakevirkende kraft for et skip, så ville rederen bare kunne pakke sammen, det ville være umulig å drive et skip og rederi på den måten, derfor er «Grønneboken», (Skipskontrollen sine regler), så fulle av tilleggslover i form av a, b, c osv. Alle disse «halehengene» var nødvendig for å vite hva som var regelen for det og det skip. Alt gikk på det år skipet var kjølstrekt på beddingen, det var de lover som var gjellende for skipet!

Om den nye «Ekteskapslov» skal være gyldig etter Grunnloven, så måtte den etter den Lov som var før 22. mai ikke bryte med den Evangelisk Lutherske religion. Den måtte også føres i sin opprinnelige form og en eventuell forandring av denne Lov måtte komme som et tillegg. Etter den 22. mai så har vi ingen Grunnlov og de kan nær sagt forfatte hva som helst lov de lyster. Men vit dette kjære politikere: Dere skal svare Gud en dag for deres Lover!

 

Noen teologer er bekymret for at en gir nye ektefolk dårlig samvittighet. Si meg, teologer, skal ikke enhver prest og predikant tale slik at samvittigheten våkner opp om de har gjort noe galt, eller skal de tie? Er ikke Jesu Bud det samme til alle tider: I Hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes! Luk. 24, 47. Det dere sier minner meg om profeten Mika, Kong Josafat og Kong Akab i 1 Kon. 22. De ville gjerne høre profeten, men de tålte ikke sannheten.

 

Guds barn har til alle tider måttet kjempet mot ugudelige lover. Tenk på Daniel, på Ester og Mordekai i Esters bok, de pålegg apostelen Peter og Johannes fikk av det høye råd, Ap. Gj. 4, Stefanus og alle martyrene i den første kristentid.

 

Vi har ikke kamp mot kjød og blod, men mot fyrstedømmer og makter, mot verdens herrer i denne verdens mørke, mot ondskapens ånder under himmelen! Vil vi ikke gå inn i denne kamp så er alt tapt også troen og Himmelen!    

                                                                                  Trygve Einar Gjerde