Luthers første møte med Bibelen

Hentet fra fortalen til 2. bind av Luthers latinske bøker 1546

Den Kristelige Lægmand, 1908

Om denne viktige begivenhet som hendte ved Universitetet i Erfurt, og som Melanchthon ikke har tatt med i sin livsskildring av Luther, skal vi nå sitere etter en annen historieskriver:

«Den unge student tilbrakte all den tid han kunne avse fra studiene i biblioteket. Bøker var den gang sjeldne og det var et stort privilegium for ham å kunne gjøre seg til nytte av disse skatter som fantes i den store samling.

En dag – han hadde vært i Erfurt i to år og var 20 år gammel – åpnet han mange bøker i biblioteket, for å gjøre seg kjent med forfatternes navn. Et bind som han åpner, tiltrekker seg hans oppmerksomhet. Han har aldri før sett dets like, han leser tittelbladet – det er en Bibel! – en sjelden bok, ukjent i de tider. Hans interesse vekkes i høy grad. Han fylles av forundring over å finne andre Skrifter enn de bruddstykker av Evangeliene og brevene som kirken har utvalgt til å leses for folket ved den offentlige Gudstjeneste hver søndag året gjennom. Inntil nå hadde han trodd at disse utgjorde hele Guds Ord, og nå ser han så mange sider, så mange kapitler, så mange bøker, som han ikke har hatt noen forestilling om! Hjertet banker i det han holder den Bok som er innblåst av Gud, i sine hender. Begjærlig og med ubeskrivelig bevegelse blar han i denne Guds Bok.

Det første sted han fester seg ved, inneholder fortellingen om Hanna og den unge Samuel. Han leser – og hans sjel kan neppe romme den glede han føler. Denne gutt som foreldrene viet til Herren for livstid, Hannas lovsang, der hun sier at Herren «oppreiser den ringe av støvet og opphøyer den fattige av skarnet, for å sette dem hos Fyrsten». Dette barn, som vokste opp i Templet for Herrens Åsyn, og disse ofringer, Elis sønner, som var onde menn, som levde i utsvevelser og forførte Herrens folk til synd – hele denne fortelling, hele denne åpenbarelse som han nå har oppdaget, vekker følelser som han inntil nå ikke har kjent. Han vender tilbake til sitt værelse med sinnet fullt av tanker. «Å! at Gud ville gi meg en slik Bok helt for meg selv!» tenkte han.

Luther var ennå ukjent med både gresk og hebraisk. Det er neppe sannsynlig at han studerte disse språk i de første 2 - 3 år av sitt opphold ved Universitetet. Den Bibel som hadde fylt han med slik henrykkelse var skrevet på latin. Han vendte snart tilbake til Biblioteket for å granske sin skatt. Han leste den igjen og igjen for deretter i sin forundring og glede å vende tilbake for å lese den ennå en gang. De første stråler av en ny sannhet begynte å gry i hans sinn.»