Når Evangeliet virker som Lov

Av Nils Borge Teigen, Lebesby.

Avslutning

Se, jeg står for døren og banker.

Ludvig Hope sier i sin andaktsbok «Et ord i dag» for 14. juli: «Lykelen til hjarta vårt ligg i vår eigi hand. Frelsaren står utanfor og bankar på. Det er vår sak å lata opp eller å lata det vera. Han legg øyra tett inntil og ventar på vårt ja.»1*

Det ugjenfødte menneske kan åpne døren for Jesus når Gud rører ved hennes hjerte (Åp. 3, 20). 2* Men hun kan ikke tilegne seg troen, for det består i at Jesus selv kommer inn i hjertet, og det er hans gjerning alene. Derfor er det bibelsk og rett å bruke slike uttrykk som å si ja til Jesus, åpne sitt hjerte for ham og slippe han inn, for det hører med til kallet. Men vi må vokte oss så vi ikke gjør trostilegnelsen til en metode eller en bestemmelse som vi tar. For vi kan ikke bestemme at Jesus skal gå inn i vårt hjerte. Det gjør han frivillig når døren er åpen. Og han vil på sin side heller ikke tvinge oss eller bryte seg inn. Altså er det to frivillige parter i omvendelsen, Gud og menneske.

Og det som gjør mennesket villig, det er evangeliet.

_____________________

1* Hope V s. 212. Se også hans andakt for 21. desember. Dette ville Olav Valen-Senstad aldri ha sagt. Hope var klar over denne forskjellen og syntes at han hadde gått for langt i å avvise viljens rolle i omvendelsen. Derfor tok han også et direkte oppgjør med ham i foredraget «Svingningar i den kristne forkynning» (1939). Hope IX s. 327. Gjerde s. 20.

2* Andersen: Hva Ånden sier s. 91 – 92.

__________________________

Litteratur:

Aalen, Leif: Ord og sakrament. Universitetsforlaget 1966

Andersen, Øyvind: Hva Ånden sier til menighetene. Lunde Forlag 1979

Andersen, Øyvind: I sjelesorg hos Jesus. Lunde Forlag 1977

Andersen, Øyvind: Troslære. Forelesninger ved Fjellhaug Misjonsskole

Den katolske kirke katekisme. St. Olav Forlag 1994

Gjerde, Eivind: Frelsestilegnelsen hos Olav Valen-Senstad. Spesialavhandling menighetsfakultetet 1991.

Hägglund, Bengt: Teologiens historia. Lund 1978

Holte, Matheus: Rettferdiggjørelsen. Eget forlag. Drammen 1981.

Hope, Ludvig: Skrifter i samling. Eit ord i dag. Band V. Lunde forlag 1947.

Hope, Ludvig: Skrifter i samling. Kyrkja og Guds folk. Band IX. Lunde forlag 1947.

Luther, Martin: Om den trälbundna viljan. Diakonistyrelsens bokförlag 1964

Luthers Predikener. Evangelietekster. Episteltekster. Det evangelisk lutherske kirkesamfunn 1968

Konkordieboken. Den evangelisk-lutherske kirkes bekjennelsesskrifter. Lunde forlag 1985

Det henvises til følgende skrifter i denne boka:

Den augsburgske bekjennelse (CA)

Apologi for den augsburgske bekjennelse (Apol)

Luthers lille katekisme (LK)

Luthers Store katekisme (SK)

Konkordieformelen. Epitome (FC.EP) og Solida declaratio (FS.sol.dec)

Odeberg, Hugo: Fariseisme og kristendom. Credo forlag/Luther forlag. Oslo 1975

Pontoppidan: Collegium pastorale practicum. Luther forlag 1986.

Pontoppidan: Sannhet til gudfryktighet. Det evangelisk lutherske kirkesamfunn. 1977. Vår nummerering følger www.delk.no/pontoppidan

Valen-Senstad, Olav. Drømmen om den frie vilje. Lutherstiftelsen, Oslo 1939

Valen-Senstad, Olav. Når er jeg en kristen? Lunde forlag. Bergen. 1958.

________________

(Nils Borge Teigen har så 5 sider med henvisninger til Sannhet til Gudfryktighet og starter med Sp. 33 (32) og ender med Sp. 687 (680) der han gjengir 34 sp. og svar fra Pontoppidan og avslutter med Kort begrep av den saliggjørende sannhet 27 – 28. Et stort arbeid med mange henvisninger til forskjellige skrifter. Tema er alvorlig og berører en av de største hemmeligheter hos Gud. Det som for mennesket skulle være det enkleste og naturlige er på grunn av djevelen og synden blitt så vanskelig at de lærde har kives om dette til alle tider. Vi takker Nils Borge Teigen for dette arbeid og så får enhver «arbeide» sammen med Den gode Hellige Ånd, videre inntil vi vinner frem til den evige ro! Red. an.)