Åpent brev til Norges utenriksminister, Espen Barth Eide

Fra David Wilder

Hebron, 27. August 2013

Du overrasket meg i går kveld.  Jeg ventet virkelig ikke å se deg her i Hebron, særlig etter et to timers samvær jeg hadde dagen før med TIPH-staben din.  Etter en vellykket og interessant tur sammen med dem til Tel Hebron, til Hebron museum, den gamle synagogen og endog et besøk i hjemmet mitt, ville jeg kanskje ventet at de ville vært høflige nok til å informere meg om ditt forestående besøk i byen vår.  Det gjorde de altså ikke.

Men fremdeles er det ingenting som overrasker meg i Hebron.  Og egentlig, dersom TIPH hadde hatt folkeskikk, ville de ikke ha vært her i det hele tatt.  For når en gjest vet at vedkommende er uønsket, er den høflige reaksjonen å dra fra stedet.  TIPH vet at de er en ”uønsket gjest.”  Det har de vært i 16 år.  Det er virkelig på tide at de forlater Hebron.

Da vi møttes tilfeldig ute på gaten, hadde vi ikke mye å snakke om.  Jeg tror det ville ha vært en fordel for deg å ha et møte meg og andre ledere for det jødiske samfunn i Hebron.  Det ville ha gitt deg en anledning til å høre våre synspunkter som kanskje er ukjente for deg, direkte fra oss uten noen mellommenn.  Du kunne ha presentert en avvikende oppfatning, og vi kunne ha drøftet den nåværende situasjonen og også alternative muligheter for fremtiden.

Jeg forstår det slik at du, sammen med mange andre europeiske ledere, er involvert i forhandlinger mellom Israel og våre arabiske naboer.  Dere har i årevis presset Israel til å gjenoppta samtaler med araberne.  Du forstår med andre ord at en nødvendig forutsetning for fred er kommunikasjon, – direkte kommunikasjon mellom de forskjellige og motstridende partene som er involvert.

Vi er også part i denne kontroversen.  Derfor burde du teoretisk sett ikke bare være villig, men også ha et ønske om å snakke med oss, – vise åpenhet i stedet for å ignorere oss og forholde deg til oss som om vi ikke eksisterer.

Men på den annen side var det kanskje like bra at vi ikke samtalte med deg.  For når det kommer til stykket er du egentlig ikke en objektiv aktør i konflikten i Midtøsten.  Du og dine norske venner har mye blod på hendene.  Direkte og indirekte er dere ansvarlige for terroristmord på mer enn 1.500 jøder som er blitt drept de siste tjue årene.

Det er slik, hr. utenriksminister, fordi ditt land har den tvilsomme æren av å være part i en av de største forbannelsene i menneskehetens historie, kanskje bare overgått av den til slangen i Edens hage.  Den forbannelsen er selvfølgelig Oslo-prosessen.  Det navnet, det uttrykket, vil bli husket i verdenshistoriens annaler i evighet som en av tidenes største katastrofer.

Likevel fortsetter du, som slangen, å søke etter ditt neste uforberedte offer, bare med den forskjell at offeret i 2013 er det samme som i 1993.

Oslo-avtalene la israeleres sikkerhet i hendene på våre fiender.  Oslo-prosessen ledet til massiv terror og til Hebron-protokollene som delte Israels første jødiske by og overlot det meste av byen til Arafat mens de også ga avkall på de jødiske innbyggernes sikkerhet. 

Oslo-prosessen ledet til den annen intifada – til Oslo-krigen hvor titusener ble skadet og mer enn tusen drept.  Samfunn over hele Israel ble beskutt fra arabisk-befolkede byer.  Gilo i Jerusalem ble angrepet fra Beit Jala og Betlehem.  Hebrons jødiske befolkning ble omgjort til byttedyr, – mål for arabiske snikskyttere på høydedragene rundt oss, – høydedrag som ble overlatt til Arafat og hans terrorister i 1997.  Folk ble skutt i sine leiligheter, i biler og mens de gikk på gaten.  Ti måneder gamle Shalhevet Pass ble myrdet av en snikskytter.  Ekteparet Levy ble drept av en selvmordsbomber.  Rabbi Shlomo Ra’anan ble stukket i hjel i sitt soverom.  Rabbi Eli Horowitz og hans kone Dina ble skutt og drept i sitt hjem i Kiryat Arba.  Og slik fortsetter listen. 

Disse livene og de til tusener av andre, – deres blod har du på hendene.  Navnet på hovedstaden din vil være stenket av blod fra disse ofrene til tidenes ende. Men det er ikke nok.  Da du kom til Israel og snakket om løslatelse av terroristmordere, ble du sitert for å si at ”det var ikke et spesielt stort offer, men det var en første begynnelse.”

Herr Eide, for sytti år siden ofret jødene mellom seks og syv millioner menneskeliv mens verden satt på sidelinjen og bivånet, men ingenting gjorde.  Mer enn 23.000 soldater og sikkerhetsstyrker er ofret siden dannelsen av staten Israel i 1948.  Mer enn to tusen mennesker er ”offer for freden” siden Oslo-prosessen begynte.  Er det å løslate vårt folks mordere for at de kan vende tilbake for å drepe flere jøder ”et lite offer”?

Herr utenriksminister, Israel er svært interessert i fred, men ikke i å bli hakket i biter som fjernes en etter en.  Bare for et par uker siden kringkastet radiostasjonen Palestinas stemme følgende: ”Vi hilser alle våre lyttere og ønsker en gledelig helg til dere, vårt folk i det okkuperte Palestina [dvs. Israel], i 1948-Palestina, i 1948-territoriene [dvs. Israel fra 1948] … Vi hilser vårt folk i Acre, Nasaret, Tiberias, Haifa og Jaffa [som alle er israelske byer] … Måtte deres palestinske identitet slå rot i deres hjerter og sinn.  Om Allah vil, kommer Palestina en dag til å bli Palestina igjen.”

Arabiske barn som læres opp på palestinske sommerleirer er observert når de snakker om å vende tilbake til Jaffa, Haifa, Beersheva, Acre og andre israelske byer.  Din ambassadør til Israel er blitt sitert for å ha uttalt at ”vi nordmenn anser okkupasjonen for å være årsaken til terror mot Israel.”

Den arabiske definisjonen på okkupasjon inkluderer naturligvis Tel Aviv og Haifa, og la oss ikke glemme at deres terror begynte mange år før 1967.  Mer enn 1000 jøder ble myrdet av arabiske terrorister mellom 1948 og 1967, – ofre for vår eksistens som folk i vårt eget land.

Jeg foreslår at du heller bekymrer deg om ditt eget folk.  Deres problemer er bare så vidt begynt: ” Han tror Oslo kommer til å bli Oslostan. – Det går mange år ennå, men det går i den retningen. Det kommer flere og flere muslimer utenfra, og det er mange som konverterer. Bare jeg kjenner fem konvertitter. Her er det islam som gjelder, islam som er sterkt, hvorfor slåss imot.” (Sitat fra Finansavisen 27. april 2013)

Det bør også bemerkes at rettssystemet svikter etniske nordmenn ved å ilegge milde straffer og unnlate å investere i tiltak mot epidemien av muslimer som voldtar norske kvinner.  Dere uttalte i Jerusalem Post 5. august 2011 at ”Norges svar på terroristangrepet i Oslo og på Utøya er mer åpenhet, demokrati og toleranse.”  La oss etter hvert se hva toleransen leder til og hvor lenge den vil vare.  Landet ditt taper nemlig ifølge Statistisk sentralbyrå 4,1 millioner kroner for hver muslimske innvandrer som kommer til Norge.

Espen Barth Eide: Vi vil ikke tillate at du enda en gang deltar i våre arabiske naboers forsøk på å ta landet vårt, – hele landet vårt inkludert Jerusalem, Hebron og Tel Aviv, eller noen annen del – fra oss.  Dette er vårt hjem, – vårt land.  Vi kommer ikke til å dra.  Vi krever at du passer dine egne saker.  Ta dine uhøflige og uønskede TIPH-”observatører” med deg tilbake til ditt forbannede Oslo og la Israel i fred.  Formålet til våre fiender er å ødelegge staten Israel.  Er dette også ditt mål? Bekymre deg for dine egne og la oss være i fred.

(Så får vi se om den nye utenriksminister, Børge Brenne, vil gjøre noe med dette, og ikke fortsette i de to forrige utenriksministres onde spor! Vil utenriksministeren, elske Israel og jødene, så må han vise det i handling, ord og gjerning! Red. anm.)