NR. 6 |
November / Desember
2013 |
70. ÅRG. |
|
Epistelen på 1. søndag i advent Rom. 13, 11 – 14 Fra Hans Nilsen Hauges Postille. Og dette
(bør skje) fordi vi vet tiden, at stunden allerede er der da vi skal stå opp
av søvne; for vår saliggjørelse er nå nærmere enn
da vi ble troende. Natten er fremskredet; men dagen er kommet nær. La oss
derfor avlegge mørkets gjerninger og iføre oss lysets våpen! La oss
vandre sømmelig, som om dagen, ikke i utukt og utsvevelse, ikke i kiv og
avind; men ifør (eder) den Herre Jesus Kristus, og ha ikke omsorg for kjødet
til begjærligheter. Hva er mer nødvendig for oss, og bør mer iakttas enn den
kostbare tid vi har å leve i denne verden? Akk! Dere som er uvitende, får jeg
tale til dere om dette; men kanskje dere vil svare meg: ”Det vet vi
allerede”. Ja, så vil jeg spørre: Om dere kjøper tiden, og bruker den rett,
eller dere selger den? Dersom dere kjøper den kostbare øyensalve, og salver
deres øyne med den, så dere kan se hvor dyrebar tiden er, og hvor nødvendig
det er å arbeide på deres sjels vel. |
|||
NyevangelismenAv pastor Storjohan. Del. 11. Vi kunne se dette allerede i
Adam og Eva etter fallet. Hadde Guds rettferdighet gått sin gang, så ville jo
Adam og Eva uten videre vært rammet, ikke bare av den åndelige død, men og av
den legemlige og dermed av den evige. Luthers liv som Professor Av Philip Melanchton. Fra Den kristelige Lægmand 1908. Del 4. (Vi fortsetter nå med Filip Melanchtons bok om Luther etter et avbrekk siden
mai/juni.) |
Veiledning til et liv i Gudsfrykt Del 3. Om dine gjerninger (forts.) 8. Arbeid for å bli en ærlig Jesu Kristi tjener,
ikke bare utad når det gjelder å høre Guds ord og gjøre det evangeliet
pålegger oss, men også i hele ditt liv ved å forsake all synd og i sann
lydighet leve i samsvar med alle Guds bud. Vær ikke tilfreds med at andre
syns du er from, men vær i sannhet det du i virkelig gir inntrykk av å være.
Ve over det menneske som ikke er from, selv om han ønsker å bli ansett for å
være det! En Jul sammen med familien LutherFra boken Katharina von Bora Av Pastor Storjohan. To år etter Katharina og Martin
Luthers bryllup blir Luther farlig syk. Hans tidligere klosterlivs strenge
selvpinsler har lagt spiren til de lidelser som hele hans levetid ikke mer
vil forlate ham. Hans utrettelige virke, hans sorger og hans kamper for den
rene lære, til sist den ulykkelige strid med de reformerte, har brutt ned det stakkar legemets kraft. |
||
Juleevangeliet, det sanne Lys i mørket!Luk. 2. kp.
fra 1. til 14. vers. Og det skjedde i de dager at det utgikk en befaling fra keiser
Augustus at all verden skulle innskrives (i manntall). Denne innskrivning var
den første som fant sted, da Kvirinius var
landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by.
Men også Josef gikk opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids
stad, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt, for å la seg
innskrive sammen med Maria, sin trolovede hustru, som var fruktsommelig. Men
det skjedde mens de var der, da kom tiden at hun skulle føde. Og hun fødte
sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe; for det var
ikke rom for dem i herberget. Og det var hyrder i den samme
egn, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, Herrens
engel sto over dem, og Herrens klarhet lyste om dem, og de fryktet meget. Og
engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg
forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket: Eder er i dag
en Frelser født som er Kristus, Herren i Davids stad. Og dette skal I ha til
tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos
engelen en himmelsk hærskares mangfoldighet, som lovet Gud og sa! Ære være
Gud i det høyeste, og fred på jorden, (og) i mennesker hans velbehag! Luk. 2, 1 - 14. Ikke noe
Evangelium er så rørende for meg som Juleevangeliet! Jeg husker godt at min
far leste Juleevangeliet med tårer for oss barna hvert år. Hva er det
som røre så hjertelig ved våre hjerter ved dette Evangelium? Jeg tror det er
at Jesus kommer våre hjerter så nære ved Den Hellige Ånd. Han kommer som et
lite nyfødt barn, i en fattig stall. Han ligger mellom husdyrene, omgitt av
Josef og Maria og gjeterne fra Betlehemsmarken. Han kom ikke med glitter og
stas og alt det andre som vi gjerne legger i Julen, men såre enkelt, så
innbydende så tillitsfullt! Israels hyrder og voktere var der ikke for å ta
imot Ham, enda de burde visst at tiden var inne. De vise fra Østen forstod
det og kom den lange vei fra Østen til stallen i Betlehem i Israels land. De
fryktet ikke noe for å bli kjent med Frelseren, Kongen, Fredsfyrsten og deres
stjernes Veileder! Hjerterørende! Hva gjør
så du og jeg for å bli kjent med Ham og for at Han skal bli kjent med oss? Er
vi i stallen i Betlehem i Juda-land? Elsker vi Guds folk og Israel, Judas
stamme, som Jesus ble født inn i og som var bestemt fra evighet av? Jødene er
Jesu nærmeste slektninger etter kjødet! Vi som ikke er jøder er for fremmede
og utlendinger å regne enten vi som de vise, kom fra Østen eller Vesten!
Leser vi Guds Ord fra GT og gjør oss kjent med Guds hellige vilje for å
frelse oss arme syndere som var falt fra Ham ved syndefallet? Leser vi Moses
og Profetene for å sette oss inn i Guds dyrebare løfter og den lange tros vei
våre første foreldre hadde å gå? Det underlige er å legge merke til i
Skriften at Gud flettet inn i Jesu stamtavle flere mødre fra hedningefolket, som Rahab
skjøgen i Jeriko, og Ruth, moabittkvinnen. Vi leser også hvordan det gikk til
med Tamar som mistet begge sine menn uten å få
barn, men Gud stod ved sitt løfte og hellige vilje og som Jesu stammor så
fødte hun to sønner med sin svigerfar, Juda, 1 Mos. 38 kp. Vi, arme
støv, kjenner ikke Guds veier, men Sønnen, Jesus, har gjort dem kjent! Gud
har mange redskaper for å gjennomføre sin hellige frelsesvilje. Vi ville i
vårt kjødelige hovmod lett ha forkastet mange av disse, men de var dyrebare
for Gud! Josef og Maria, fattige folk, men gudfryktige, Gud brukte dem til
den aller største gjerning på denne jord! Nå har vi i denne juletid den aller
største anledning til å bringe Jesus-barnet inn til hjertene, først vårt eget
og dernest for vår ektemake og våre barn og barnebarn, våre slektninger,
venner og naboer. La Julen bety noe for oss selv og for andre. Gjør Frelseren
dyrebar for hjertene. Begynn på kne i bønn og la Den Hellige Ånd føre deg til
verket, utruste deg med de åndelige våpen og nistemat! Jesus verdens Lys,
skinner også i det dypeste mørke, husk det! Ikke noe er for mørkt og trist
til at ikke Han kan lyse opp! Lykke til kjære leser og måtte Gud velsigne din
julefest for Jesu skyld!
Trygve E. Gjerde. |
|||
Den som övervinner
Fra Andens Lag av N. P. Wetterlund. «Den som övervinner»
- sa Han som satt på Tronen. Det er siste gangen det ordet overvinne
forekommer i Skriften, og det er tolvte gang det forekommer i
Åpenbaringsboken. Hele denne bok hvelver seg om dett ord, ja hele Skriften,
for overvinningen er Åndens Lov. Og også det majestetiske «slutordet från tronen» hvelver
seg kring dette ord. For det ordet overvinne står
her likesom den Allmektiges, Helliges og Eviges hovedord i Hans siste ord, likesom sluttordets selve tyngdepunkt. Det ser du tydelig. For
Han sier jo at overvinneren får arve alt dette, men
at ikke-overvinneren får sin del i ildsjøen. Bare i
overvinnelsen står det evige livet, utenfor overvinningen
står den andre døden. En så umåtelig vekt legger den Allmektige på overvinningen. Ja, Han legger hele vekten på det, likesom Herren i de sju brevenes sluttord.
Merk dette! Vi må aldri gjøre oss ett personlig frelsende Evangelium utenfor overvinningens Evangelium. For noe slikt står ikke til å
lete opp i Skriften. - |
|||
En god naturHentet fra «Den Kristelige Lægmand», des. 1938. En mann var blitt forurettet. Men like
etterpå fant en venn ham glad og vel til mote. På spørsmålet om hvordan han kunne
ta det slik, svarte han med å angi tre prøvde middler. For det
første sa han,
når noe slikt hender meg, tier jeg stille med det og taler ikke med noe
menneske om det, hvis det det kan unngås. For jeg har lagt merke til at jo
mer jeg snakker om det, jo dypere trenger odden seg inn. I dette tilfelle er
det med mitt sinn som med et kar vann med sand og smuss i. Hvis man roter
uten stopp i det, vedblir vannet å være grumset. Men lar man det bare stå så
legger smusset seg og vannet blir klart. Mitt andre
middel er at jeg
tenker på hvor kort mitt liv er, og hvor snart jeg er ved målet. Da blir det
ene nødvendige stort for meg, og det som jeg skulle forarges over så
ubetydelig, at jeg lett glemmer det. Mitt
tredje middel er at jeg
går og gjør noen glad. Det gjorde jeg også denne gang. Jeg tok med meg litt
penger og gikk til en som jeg visste trengte dem vel. Da jeg så hans øyne
strålte og hans kinn glødet av takknemlighet glede, da var det også slutt på
min forargelse og harme. |
|||
www.haugianeren.net er
den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan
sendes til: post(a)haugianeren.net |
|||