Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Description: logo

NR. 6

November / Desember 2013

70. ÅRG.

Epistelen på 1. søndag i advent

 

Rom. 13, 11 – 14

Fra Hans Nilsen Hauges Postille.

 

Og dette (bør skje) fordi vi vet tiden, at stunden allerede er der da vi skal stå opp av søvne; for vår saliggjørelse er nå nærmere enn da vi ble troende. Natten er fremskredet; men dagen er kommet nær. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger og iføre oss lysets våpen!

La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i utukt og utsvevelse, ikke i kiv og avind; men ifør (eder) den Herre Jesus Kristus, og ha ikke omsorg for kjødet til begjærligheter.

 

Hva er mer nødvendig for oss, og bør mer iakttas enn den kostbare tid vi har å leve i denne verden? Akk! Dere som er uvitende, får jeg tale til dere om dette; men kanskje dere vil svare meg: ”Det vet vi allerede”. Ja, så vil jeg spørre: Om dere kjøper tiden, og bruker den rett, eller dere selger den? Dersom dere kjøper den kostbare øyensalve, og salver deres øyne med den, så dere kan se hvor dyrebar tiden er, og hvor nødvendig det er å arbeide på deres sjels vel.

 Les mer her.

Nyevangelismen

Av pastor Storjohan.

Del. 11.

 

Vi kunne se dette allerede i Adam og Eva etter fallet. Hadde Guds rettferdighet gått sin gang, så ville jo Adam og Eva uten videre vært rammet, ikke bare av den åndelige død, men og av den legemlige og dermed av den evige.

Les mer her


Luthers liv som Professor

Av Philip Melanchton.

Fra Den kristelige Lægmand 1908.

Del 4.

 

(Vi fortsetter nå med Filip Melanchtons bok om Luther etter et avbrekk siden mai/juni.)

Les mer her

 

Veiledning til et liv i Gudsfrykt

Del 3. Om dine gjerninger (forts.)

8. Arbeid for å bli en ærlig Jesu Kristi tjener, ikke bare utad når det gjelder å høre Guds ord og gjøre det evangeliet pålegger oss, men også i hele ditt liv ved å forsake all synd og i sann lydighet leve i samsvar med alle Guds bud. Vær ikke tilfreds med at andre syns du er from, men vær i sannhet det du i virkelig gir inntrykk av å være. Ve over det menneske som ikke er from, selv om han ønsker å bli ansett for å være det!

 Les mer her


En Jul sammen med familien Luther

Fra boken Katharina von Bora

Av Pastor Storjohan.

 

To år etter Katharina og Martin Luthers bryllup blir Luther farlig syk. Hans tidligere klosterlivs strenge selvpinsler har lagt spiren til de lidelser som hele hans levetid ikke mer vil forlate ham. Hans utrettelige virke, hans sorger og hans kamper for den rene lære, til sist den ulykkelige strid med de reformerte, har brutt ned det stakkar legemets kraft.

 Les mer her

Juleevangeliet, det sanne Lys i mørket!

 

Luk. 2. kp. fra 1. til 14. vers.

 

            Og det skjedde i de dager at det utgikk en befaling fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives (i manntall). Denne innskrivning var den første som fant sted, da Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Men også Josef gikk opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede hustru, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden at hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe; for det var ikke rom for dem i herberget.

 

Og det var hyrder i den samme egn, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, Herrens engel sto over dem, og Herrens klarhet lyste om dem, og de fryktet meget. Og engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket: Eder er i dag en Frelser født som er Kristus, Herren i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskares mangfoldighet, som lovet Gud og sa! Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, (og) i mennesker hans velbehag! Luk. 2, 1 - 14.

 

Ikke noe Evangelium er så rørende for meg som Juleevangeliet! Jeg husker godt at min far leste Juleevangeliet med tårer for oss barna hvert år.

 

Hva er det som røre så hjertelig ved våre hjerter ved dette Evangelium? Jeg tror det er at Jesus kommer våre hjerter så nære ved Den Hellige Ånd. Han kommer som et lite nyfødt barn, i en fattig stall. Han ligger mellom husdyrene, omgitt av Josef og Maria og gjeterne fra Betlehemsmarken. Han kom ikke med glitter og stas og alt det andre som vi gjerne legger i Julen, men såre enkelt, så innbydende så tillitsfullt! Israels hyrder og voktere var der ikke for å ta imot Ham, enda de burde visst at tiden var inne. De vise fra Østen forstod det og kom den lange vei fra Østen til stallen i Betlehem i Israels land. De fryktet ikke noe for å bli kjent med Frelseren, Kongen, Fredsfyrsten og deres stjernes Veileder! Hjerterørende!

 

Hva gjør så du og jeg for å bli kjent med Ham og for at Han skal bli kjent med oss? Er vi i stallen i Betlehem i Juda-land? Elsker vi Guds folk og Israel, Judas stamme, som Jesus ble født inn i og som var bestemt fra evighet av? Jødene er Jesu nærmeste slektninger etter kjødet! Vi som ikke er jøder er for fremmede og utlendinger å regne enten vi som de vise, kom fra Østen eller Vesten! Leser vi Guds Ord fra GT og gjør oss kjent med Guds hellige vilje for å frelse oss arme syndere som var falt fra Ham ved syndefallet? Leser vi Moses og Profetene for å sette oss inn i Guds dyrebare løfter og den lange tros vei våre første foreldre hadde å gå? Det underlige er å legge merke til i Skriften at Gud flettet inn i Jesu stamtavle flere mødre fra hedningefolket, som Rahab skjøgen i Jeriko, og Ruth, moabittkvinnen. Vi leser også hvordan det gikk til med Tamar som mistet begge sine menn uten å få barn, men Gud stod ved sitt løfte og hellige vilje og som Jesu stammor så fødte hun to sønner med sin svigerfar, Juda, 1 Mos. 38 kp.

 

Vi, arme støv, kjenner ikke Guds veier, men Sønnen, Jesus, har gjort dem kjent! Gud har mange redskaper for å gjennomføre sin hellige frelsesvilje. Vi ville i vårt kjødelige hovmod lett ha forkastet mange av disse, men de var dyrebare for Gud! Josef og Maria, fattige folk, men gudfryktige, Gud brukte dem til den aller største gjerning på denne jord! Nå har vi i denne juletid den aller største anledning til å bringe Jesus-barnet inn til hjertene, først vårt eget og dernest for vår ektemake og våre barn og barnebarn, våre slektninger, venner og naboer. La Julen bety noe for oss selv og for andre. Gjør Frelseren dyrebar for hjertene. Begynn på kne i bønn og la Den Hellige Ånd føre deg til verket, utruste deg med de åndelige våpen og nistemat! Jesus verdens Lys, skinner også i det dypeste mørke, husk det! Ikke noe er for mørkt og trist til at ikke Han kan lyse opp! Lykke til kjære leser og måtte Gud velsigne din julefest for Jesu skyld!

 

                                                                                                       Trygve E. Gjerde.

Den som övervinner

Fra Andens Lag av N. P. Wetterlund.

 

«Den som övervinner» - sa Han som satt på Tronen. Det er siste gangen det ordet overvinne forekommer i Skriften, og det er tolvte gang det forekommer i Åpenbaringsboken. Hele denne bok hvelver seg om dett ord, ja hele Skriften, for overvinningen er Åndens Lov.

Og også det majestetiske «slutordet från tronen» hvelver seg kring dette ord. For det ordet overvinne står her likesom den Allmektiges, Helliges og Eviges hovedord i Hans siste ord, likesom sluttordets selve tyngdepunkt. Det ser du tydelig. For Han sier jo at overvinneren får arve alt dette, men at ikke-overvinneren får sin del i ildsjøen. Bare i overvinnelsen står det evige livet, utenfor overvinningen står den andre døden. En så umåtelig vekt legger den Allmektige på overvinningen. Ja, Han legger hele vekten på det, likesom Herren i de sju brevenes sluttord. Merk dette! Vi må aldri gjøre oss ett personlig frelsende Evangelium utenfor overvinningens Evangelium. For noe slikt står ikke til å lete opp i Skriften. -  

En god natur

Hentet fra «Den Kristelige Lægmand», des. 1938.

 

En mann var blitt forurettet. Men like etterpå fant en venn ham glad og vel til mote. På spørsmålet om hvordan han kunne ta det slik, svarte han med å angi tre prøvde middler.

For det første sa han, når noe slikt hender meg, tier jeg stille med det og taler ikke med noe menneske om det, hvis det det kan unngås. For jeg har lagt merke til at jo mer jeg snakker om det, jo dypere trenger odden seg inn. I dette tilfelle er det med mitt sinn som med et kar vann med sand og smuss i. Hvis man roter uten stopp i det, vedblir vannet å være grumset. Men lar man det bare stå så legger smusset seg og vannet blir klart.

Mitt andre middel er at jeg tenker på hvor kort mitt liv er, og hvor snart jeg er ved målet. Da blir det ene nødvendige stort for meg, og det som jeg skulle forarges over så ubetydelig, at jeg lett glemmer det.

Mitt tredje middel er at jeg går og gjør noen glad. Det gjorde jeg også denne gang. Jeg tok med meg litt penger og gikk til en som jeg visste trengte dem vel. Da jeg så hans øyne strålte og hans kinn glødet av takknemlighet glede, da var det også slutt på min forargelse og harme.

www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned.

E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net