Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Description: logo

NR. 1

Januar / Februar 2014

71. ÅRG.

Evangeliet på 4. søndag etter hellige tre kongers dag

Fra Hans Nielsen Hauges Postille.

Mat. 8, 23 – 27.

 

Og han gikk i båten, og hans disipler fulgte ham. Og se, det ble en stor storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene; men han sov. Da gikk hans disipler til ham, vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under! Og han sa til dem: Hvorfor er I redde, I lite troende? Da sto han opp og truet vindene og sjøen, og det ble ganske blikkstille. Men menneskene undret seg og sa: Hva er dette for en, som både vindene og sjøen er lydige?

 Les mer her.

Nyevangelismen

Av pastor Storjohan

Del 12.

 

Ordkrig eller avvik fra sannheten?

 

Streb etter å fremstille deg selv rettskaffen for Gud, en arbeider som ikke skamme seg, en som rettelig deler sannhetens ord. 2 <Tim. 2, 15.

Les mer her


Luthers første tiltak med å bedre Kirken

Av Filip Melanchton.

Hentet fra Den Kristelige Lægmand 1908. (5. del.)

 

Dette var de første gode ting som gav Luther offentlig oppmerksomhet, især da hans levnet svarte til den lærde tale og kunne en se at hans tale ikke bare kom fra leppene, men fra hjertet.

Les mer her


Bibelens syn og vårt

Av Jørgen Høgetveit

 

Debatten om bibelsynet har rullet og gått i Dagen i flere uker og spredd seg til andre aviser og blad. AKF har ikke blandet seg inn i debatten – enda vi gjennom mange titalls år har løftet fram tanker om dette i bladet LYS, ved en rekke foredrag på seminarene våre og ved spredning av gode kassetter.

 Les mer her

 

 

Himmelens stråleglans på Tabor

Evangeliet på 6. søndag etter hellige tre kongers dag.

Mat. 17, 1 – 9.

 

Og seks dager deretter tok Jesus Peter og Jakob og hans bror Johannes med seg og førte dem avsides opp på et høyt berg. Og han ble forvandlet for dem, og hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elias viste seg for dem og talte med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, her er det godt for oss å være; vil du, så skal vi gjøre tre boliger her, en til deg og en til Moses og en til Elias. Mens han ennå talte, se, da ble de overskygget av en lysende sky, å se, det kom en røst fra skyen som sa: Denne er min Sønn, den elskelige, i hvem jeg har velbehag; hør ham! Og da disiplene hørte det, falt de ned på sitt ansikt og fryktet meget. Og Jesus gikk frem, rørte ved dem og sa: Stå opp, og frykt ikke! Men da de oppløftet sine øyne, så de ingen uten Jesus alene. Og da de gikk ned av berget, bød Jesus dem og sa: I skal ikke fortelle noen om dette syn, før Menneskesønnen er oppstaden fra de døde.

 Les mer her

For den anfektede

Fra Den Kristelige Lægmand.

 

En berømt kvinne klaget for en prest, at hun hadde så forferdelig syndige tanker, ja rent ut gudsbespottelige tanker endatil når hun ville be. Da svarte presten: En ærbar og from jomfru gikk en dag i kirken, men underveis ble hun antastet av en drukken soldat som først tiltalte henne uanstendig, men siden, da hun ville unnvike ham, begynte å kaste smuss på hennes klær slik at hun ikke kunne gå i Guds hus, men måtte vende hjem.

 

Hadde da jomfruens far noen grunn til å bli vred på sin datter, fordi hun var så ille tilredt at hun ikke engang kunne komme inn i Guds hus og be? – Nei, «hvorledes kunne han det?» svaret den anfektede. «Hun hadde vel lidt nok av den fæle soldaten, hun trengte vel heller å bli trøstet.» - «Nettopp det ja,» sa presten. «Slik er det også med deg og dine onde tanker. Djevelen er den fryktelige krigsmann, som overfaller deg og kaster smuss på din sjel, nemlig de onde tanker, syndige lyster og bespottelser, som han skyter inn i ditt hjerte, om du enn nokså alvorlig vil unnfly. Likeså plager ditt eget hjerte deg, som også slikt går ut fra, som Jesus sier. Men alt dette skal aldri tilregnes deg eller skade deg når du av all kraft skyr det og holder deg til Kristus.

 

Forskjellen mellom Lov og Evangelium

Av N. P. Wetterlund.

Hentet fra «Några «pärlor» ur Andens Lag»

 

Altså er forskjellen mellom Lov og Evangelium ikke forskjellen mellom et ord som krever og et ord som tilgir det krevde. Men den er forskjellen mellom et ord som krever og et ord som både krever og gir det krevde. Ikke forskjellen mellom et ord som krever Lov-fullkommenhet og et ord som tilgir Lov-fullkommenhet. Men forskjellen mellom ett ord som krever Lov-fullkommenhet og et ord som både krever Lov-fullkommenhet og et ord som både krever og gir Lov-fullkommenhet gjennom innpoding i Sions Lov, som er «Åndens Lov». Ikke forskjellen mellom et budord og et budløst «nådesord», men forskjellen mellom et budord og et budfullt nådesord. Ikke forskjellen mellom Lov og Lovtom nåde, men mellom Lov og Lovfull nåde.

 

Kort: Forskjellen mellom Lov og Evangelium er forskjellen mellom alt Guds Ord så som gammeltestamentlig ord og alt Guds Ord så som nytestamentlig ord. Eller: mellom alt Guds Ord så som talt på jorden og alt Guds Ord så som talt fra Himmelen. Mellom jordeordet fra jordeberget og himmels ordet fra himmels berget.

 

N. P. Wetterlunds steinbord

Teinenes betydning.

 

            Bordplaten er en tykk skiferplate, som trolig ble ført til Floda under istiden. Den er båret oppe av to tykke peler uthugget av ren Floda granitt. På denne bordskiven hadde han latt risse inn hovedsummen av den bærende grunntanke i sin evangelieforkynnelse med underlige symbolske tegn og forkortinger.

Korset står i midten med innskriften J. K. (Jesus Kristus) og med en glorie av ni saligheter, tre på hver korsarm. (Wetterlund regnet ni salighetsprisninger i Mat. 5). På ene siden av korset tegnes veien til Kristus, til den frelsende tro på Ham. Den er den åndelige fattigdoms, sorgens, saktmodighetens, rettferdighetshungerens og rettferdighetstørstens trange port. Det er vegen frem til den korsfestede og levende Frelser. Veien fortsetter på andre siden av korset som den smale veien, tegnet som den selvforglemmende kjærlighets vei (1 Kor. 13). Da menneskene lar Kristus – lar Kristi Ånd – lede seg og styrke seg til å gå den smale vei, troens vei, som også er kjærlighetens, da hører de med til det sanne, nytestamentlige eiendomsfolket, til brudeforsamlingen, her på steinen symbolisert som så ofte hos Wetterlund av Åpenbaringens «solkvinne», som står på månen og er ikledd solen.

Hvorfor dette bord? Wetterlund svarer selv: Kristendommen er mat for menneskene. Blir den ikke tillaget av dem og omsatt i deres liv, så som maten tillages og assimileres med kroppen, så er den for mennesket betydningsløs. Bord og benk taler om dette spisende. Derfor er pelene som bærer oppe bordplaten av hjemlig Floda granitt. Men platen med selve innskripsjonen, selve budskapet, er fra et annet land, likesom Kristus selv og Hans Evangelium er fra et annet land, fra en høyere verden, fra Gud.

Bordet ble plassert midt under ospenes gotiske tempelhvelv ved Floda prestegård. Også det en ganske symbolsk plassering.

I samband med at prestegården ble solgt i 1998, fikk bordet sin nye plass på Floda kirkegård, nær minnelunden.

(Nils Petter Wetterlund fikk laget denne skiferbordplate i 1900 og som en gave til menigheten i Floda. Jeg skulle gjerne hatt bilde av bordplaten i Haugianeren, men det er altfor svakt trykk så det lar seg ikke gjennomføre! Den inneholder langt flere tegn enn det som her er nevnt og er virkelig et vitnesbyrd om det sanne liv i Kristus! Red. anm.)

 

Særlig for predikanter

Fra Den Kristelige Lægmand 1908.

 

En berømt teolog i det 16. år hundrede, Johan Sebastian Pfauser, første hoffpredikant hos Keiser Maximilian II, senere prest i Louingen ved Donau, reiste engang til Stuttgart for å høre og lære å kjenne den berømte würtenbergske reformator Johannes Brenz.  Da han hørte at Brenz skulle preke den følgende dag, skyndte han seg straks kirkeklokkene begynte å ringe, til kirke, fordi han fryktet for at han ellers ikke ville få plass. Men han ble overrasket over at største delen av kirken ble stående tom.

Predikanten tilfredsstilte ham i høy grad, men da han holdt det for umulig at man i Stuttgart ikke forstod bedre å sette pris på en av Reformasjonens viktigste støtter, kom han i tvil om det virkelig var Brenz han hadde hørt. Etter at gudstjenesten var slutt gikk han inn i sakristiet. Der fikk han til sin store glede vite at det virkelig var reformatoren han hadde hørt.

Brenz tok broderlig imot ham og ba ham følge seg hjem. Underveis bemerket Pfauser at han var forbauset over hvor få tilhørere der hadde vært og forsikret, at han neppe for så få menneskers skyld ville steget opp på prekestolen. De gikk nettopp forbi en av de offentlige brønner, (den gang var det langt flere enn nå (1908) i alle tyske byer). Brenz spurte Pfauser om han visste hva der var i denne brønns største dyp? Da Pfauser svarte nei, sa Brenz: «Jo, det er denne brønns ros, at den alltid gir like rikelig med vann, enten der er få eller mange som øser av den. Den er i så måte et forbilde på oss predikanter. Også vi må rekke frem livets vann, uansett om der er få eller mange tørste sjeler som samles om oss.»

                                             __________

 

I menigheten til den tyske prest Flattich, var en mann som år ut og år inn kom til kirken, uten å forbedre sitt dårlige liv. Flattich gav ham et par tykksålte støvler, idet han sa: «De har ikke lært noe av prekenen og jeg vil derfor holde dem skadesløs ved å erstatte for deg de skosåler som de ved deres kirkegang uten nytte har slitt ut.»   

www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned.

E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net