|
Bibelens
syn og vårt Av Jørgen Høgetveit Debatten om bibelsynet har rullet og gått i Dagen i flere
uker og spredd seg til andre aviser og blad. AKF har ikke blandet seg inn i debatten
– enda vi gjennom mange titalls år har løftet fram tanker om dette i bladet
LYS, ved en rekke foredrag på seminarene våre og ved spredning av gode
kassetter. Nå tenkte en som så at det var like godt at de fleste fikk
eksponere sine synspunkt på Bibelen i avisene – og det skjedde i sannhet. Det
ble et trist skue. Kun ganske få var opptatt av Bibelens selvvitnesbyrd og
Bibelens syn på oss som syndere som trengte frelse og ledelse av SANNHETS ORD for
våre liv den stund vi skal leve i denne verden. Som sagt en trist debatt som
blottla stor uvitenhet og masse ord med lite innhold som ga tillit til Gud
som Skaper og Frelser og tillit til Guds åpenbaring i Skriften og den
naturlige åpenbaring. Endog tenkningen om vitenskap og vitenskapelig arbeid
befant seg stort sett på slagordplan. Tenk om man hadde tatt seg tid til å
definere hva de forskjellige vitenskaper er, deres metoder alt etter hva man
forsker på osv. Olav Valen-Sendstads bok ”Ordet som aldri kan dø” kunne vært
til hjelp og avklaring her. Men nå fikk vi eksponert den brutale situasjonen
i Norge, bl.a. at både kirke, organisasjoner og MF har et elendig bibelsyn
som de har spredd siden de har forlatt Bibelens syn på seg selv og begitt seg
inn i sine egne tanker om Bibelen. Det samme er tydeligvis på gang på NLA. Før vi i AKF gikk tungt inn i dette arbeidet med bibelsynet og friskolekampen - bestemte styret at vi skulle ta en studietur til Danmark. Der besøkte vi Dansk Friskoleforbund og Dansk Bibelinstitutt. Sistnevnte er det vi skal referere til i denne sammenheng. Vi regnet DBI for noe av det mest solide vi hadde i Norden. I mars 1990 møtte vårt styre - med formann, tidligere prost Stein Henriksen (hebraiker) (S.H.) i spissen for styret - studierektor Niels Ove Vigilius og hans medarbeidere. Vi hadde en lang og god formiddag i samtale med dem – hvor vi var innom mange aktuelle tema for kristenlivet i Danmark og Norden. Vi fikk løfter om at Vigilius ville være med på våre bibelseminarer – hvor han var med fram til han ble syk og noe senere døde. Vi drøftet bibeloversettelser og ikke minst BIBELSYNET. I flg referat fra møte i LYS juni 1990 ført i pennen av S.H. fortalte Vigilius oss at ved oppstarten i 1972 var det på tale å arbeide sammen med MF i Århus, men de kunne ikke enes om bibelsynet. Derfor startet DBI opp i København og formulerte sitt bibelsyn som orthodokst og at Bibelen var verbalinspirert. Vider sa de: ”Den
Hellige Skrift er Guds eget, ved Helligånden inspirerte så vel i sin helhet
som i alle sine enkelt utsagn, fullt troverdige og
ufeilbarlige ord, helt igjennom uadskillelig Guds
ord og menneskeord . . . .” som DBI altså hadde
formulert det. Og man presiserte ”slik
som denne Skrift er overlevert oss i skikkelse av den massoretiske tekst på
hebraisk hva Det gamle testamentet angår, og den mottatte tekst,
majoritetsteksten, på gresk, hva angår Det nye testamentet.” Vi i AKF ønsket å hvile på og arbeide på dette Bibelens
selvvitnesbyrd i det seminarbeidet vi nå gikk i møte i en sterkt
verdsliggjort samtid med liten tillit til Bibelen. Videre formulerte S.H. det
slik at ”Vi ser det som en viktig sak
å avvise teologia irregentiorum
– ugjenfødtes teologi – helt og holdent. Bare
gjenfødte mennesker kan drive sann og rett teologi. Vedtaket i AKF var
enstemmig.” På basis av dette - arbeidet vi så ut våre seminaropplegg
som vi holdt på Evjetun, Strand få ganger og senere
fast på Laberget i Trøndelag og Solgry i Hordaland i ca. 9 år. Vigilius var med oss de fleste ganger her i sør med rike
og gode bidrag. Like før han døde, fikk vi flere gode artikler fra han som
vi samlet i et lite hefte kalt: ”Bibelsyn
og Bibelbrug. Syndernes forladelse
- menneskets største behov” S.H. og sekretær i AKF, undertegnede, avsluttet heftet med et minneord over ”Vår kjære medarbeider Niels Ove Vigilius - -” hvor sek tilføyde et ekstra minne fra første gang jeg hørte Vigilius be. Jeg lytter alltid ekstra godt til folks bønn – for der taler ofte hjertespråket – og her på Evjetun ba Vigilius fra Landstads salme (SB 11) v. 4: ”Ditt ord så dyrt for oss er vunnet. Ved dine sterke vitners blod. Det var som tapt, men er gjenfunnet, Vi har den skatt og perle god. For denne gav de allting hen, Gud, hjelp oss å bevare den.” Jeg glemmer ikke den bønnen. Og det trengs mye bønn for at vi skal få flere slike Skrifttro teologer og forkynnere blant oss så vi ikke blir forført og går under. Sangen han ba fra, står i Sangboka på nr. 11, og som en avslutning kan vi godt sitere den i sin helhet: ”Gud, la
ditt ord i nåde lykkes Og vokse både dag og natt, Men kveles og med rot opprykkes Hver vekst du ikke selv har satt! All Satans
løgn og lærdom knus! Med Ånd og sannhet fyll ditt hus. La ingen
falsk profet forville Oss bort i nattens bitre nød! La ingen lærdom vrang
forspille Vår trøst av Jesu dyre død! Jag bort hver ulv i fåreham!
Å hyrde god, vokt dine lam! Løs opp de
tåkeslør som spinnes Av uforstand og mannevidd! Slå ned alt hovmod som her
finnes, Gjør vantro stum, som volder strid! Driv hykleri til helved bort! Alt sant og godt la vokse stort. Ditt ord
så dyrt for oss er vunnet Ved dine sterke vitners blod. Det var som tapt, men
er gjenfunnet, Vi har den skatt og perle god. For denne gav de allting hen,
Gud, hjelp oss å bevare den! |
|
|