Himmelens stråleglans på Tabor

Evangeliet på 6. søndag etter hellige tre kongers dag.

Mat. 17, 1 – 9.

Og seks dager deretter tok Jesus Peter og Jakob og hans bror Johannes med seg og førte dem avsides opp på et høyt berg. Og han ble forvandlet for dem, og hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elias viste seg for dem og talte med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, her er det godt for oss å være; vil du, så skal vi gjøre tre boliger her, en til deg og en til Moses og en til Elias. Mens han ennå talte, se, da ble de overskygget av en lysende sky, og se, det kom en røst fra skyen som sa: Denne er min Sønn, den elskelige, i hvem jeg har velbehag; hør ham! Og da disiplene hørte det, falt de ned på sitt ansikt og fryktet meget. Og Jesus gikk frem, rørte ved dem og sa: Stå opp, og frykt ikke! Men da de oppløftet sine øyne, så de ingen uten Jesus alene. Og da de gikk ned av berget, bød Jesus dem og sa: I skal ikke fortelle noen om dette syn, før Menneskesønnen er oppstaden fra de døde.

Vi leser i Dommernes Bok om profetinnen Debora som kalte til seg Barak, Abinoams sønn og befalte ham å ta med seg 10000 av Naftalis og Sebulons sønner og dra opp på Tabor for der skulle de slå Israels fiende, Jabin Kana’ans konge og hans hærfører Sisera. For Herren ville dra Sisera med hans hær opp mot Barak. Men Barak ville ikke dra til Tabor uten profetinnen Debora og nødet henne til å bli med. Hun sa da til ham at det skulle hun men æren skulle ikke bli Baraks men Sisera skulle falle for en kvinnes hånd.

Da Sisera var kommet til foten av fjellet sa Debora til Barak: Bryt opp! Dette er dagen da Herren har gitt Sisera i din hånd. Drar ikke Herren ut foran deg? – Så drog Barak ned fra Tabor-fjellet, og ti tusen mann fulgte ham. Da slo Herren Sisera og alle stridsvognene og hele hæren med forvirring, så de ikke kunne stå seg mot Baraks sverd. Sisera steg ned av vognen og flyktet til fots. Dom. 4, 14 – 15.

Kvinnen Jael lokket Sisera inn i sitt telt og bredte et teppe over ham og han sovnet der og det ble hans død for hun slo en teltplugg gjennom tinningen hans og ned i jorden.

Denne historie forteller oss at du og jeg må opp på Tabor, åndelig sett, for å bli utrustet av Herren til å seire over våre fiender: Kjødet, verden og djevelen! Har vi hatt vår rette Tabor-stund (slik som N. P. Wetterlund sier om sin mor) så er vi uovervinnelige, da drar 10000 engler med oss i striden, både foran oss og bak oss! Vær stille for Herren skal kjempe for dere!

Tabor er bønnen og forklarelsens berg! Da Jesus tok Peter, Jakob og Johannes med seg på Tabor så var det for å vise dem Guds herlighet, den herlighet som er åpenbart i Loven og Evangeliet. Derfor møtte de Moses som var Lovens representant og Elias som var Evangeliets representant og Jesus, Herren som er både Lov og Evangelium i en person, Ordet!

Den åndelige rustning var som et Himmelsk forklaret skinn, Jesus ble som en stråleglans, ikke bare ansiktet slik som med Moses på Sinai, men hele Personen og Hans klær skinte og ble hvite som lyset! Når så også Moses og Elias kom, og de var nok i samme herlighets skinn, da ble det hele så overstrømmende for Peter at han ville bygge tre boliger for dem for her var godt å være. Men han spurte Jesus om lov og svaret ble en lysende sky fra Gud Herren som overskygget dem alle og en røst lød fra skyen: Denne er min Sønn, den elskelige, i hvem jeg har velbehag; hør ham!

Her var det ikke snakk om Moses og Elias, men bare Jesus Kristus Guds enbårne Sønn. Disiplene falt på sitt ansikt og fryktet meget. Guds nærhet skaper frykt hos oss mennesker, for vi kjenner oss syndige og urene i Den Renes nærhet. Men så lenge dette er en sønnlig frykt så er det ingen fare. Men blir vi som Sisera og flykter i panikk, ja da skal de begynne å si til bergene: fall over oss! Og til høydene: skjul oss! Luk. 23, 30. For den ubotferdige spotter vil på dommens dag umulig tåle det Himmelske Lys! Det er ikke lenger nåde og dette sitter i hjertet! Det er ikke lenger noen lindring å finne, noen trøst og nåde og vinne! En blir som Judas som ikke kunne finne rom for omvendelse, eller som Esau som ble forskutt – for han fant ikke rom til omvendelse – enda han søkte etter den med tårer. Heb. 12, 17. – Fordi jeg ropte, og dere ikke ville høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt, fordi dere foraktet alle mine råd og ikke ville vite av min tilrettevisning, så vil også jeg le når ulykken rammer dere, jeg vil spotte når det kommer som dere gruer for, når det dere gruer for kommer som et uvær, og deres ulykke farer fram som en stormvind, når trengsel og nød kommer over dere. Da skal de kalle på meg, men jeg svarer ikke. De skal søke meg, men ikke finne meg. Fordi de hatet kunnskap og ikke ville frykte Herren, fordi de ikke ville vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning, derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde planer skal de mettes. For de uforstandiges villfarelse dreper dem, og dårens trygghet ødelegger dem. Men den som hører på meg, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for noe ondt. Sal. Ord. 1, 24 – 33.

Les gjerne hele det første kapittel i Salomos Ordspråk og dere vil se at disse forskrekkelige ord har rammet de fleste av våre biskoper, politikere og organisasjonsledere. De har ikke voktet «Jerusalems» murer som de skulle og dommen kommer over dem om de ikke omvender seg. Sisera ville ikke omvende seg, Kain, Esau og Judas ville ikke omvende seg og det ble ikke gitt nåde til omvendelse for Gud kjente deres hjerter.

Jakob kom til Betel og kjempet med Herren (Jesus), han ville ikke slippe Herren før han hadde fått velsignelsen. Slik må også du og jeg gjøre selv om vi må oppgi selvlivet vårt (få hofteskålen utav ledd), så må vi kjempe for salighetskronen og få en åpen himmelstige over oss. Taborstunden kommer sjelden uten kamp! Her kan vi nevne mange eksempel: Hauge på åkeren i 1796, den 5. april. Han hadde lenge gått kalt av Gud og kjempet mange indre kamper. Han kjente på at han var for opptatt med det jordiske, hadde tatt seg for godt betalt for sine snekkerarbeid, stoler, bord og skap. Samvittigheten murret og han gikk og betalte tilbake det han mente var for mye. Han bekjente sin synd for Gud og mennesker og mens han lesket sin sjel med den vakre sang: Jesus din søte forening å smake---, så fikk han besøk av Frelseren og ble så fylt med glede at han sanset seg ikke. Paulus, Luther, Johan Arndt, Heinrich Müller med flere hadde liknende «Taborstunder». Det står så vakkert i vår kjære Bibel: Smak og se at Herren er god! Sal. 34, 9; 1 Pet. 2, 3. Honningsmaken på Jesus er nødvendig for et Guds barn, selv om det skjer sjeldent. Den himmelske oppmuntring er sjelens nådesalve! Måtte Herren velsigne enhver av dere i dette nye år så dere i sannhet kunne si: Smak og se at Herren er god, ja, Han er sannelig god! Når det skjer vil den himmelske stråleglans på Tabor fylle ditt hjerte selv i nødens stund! Amen!

Trygve Einar Gjerde.