Lektien på
tredje påskedag Fra Hans
Nielsen Hauges Postille. Ap. Gj. 13, 26 – 32. I menn,
brødre, sønner av Abrahams slekt, og de som frykter Gud iblant eder! Til eder
er dette saliggjørelsens ord sendt. For de som bor i Jerusalem, og deres øverster som ikke kjente ham, de oppfylte ved å dømme
ham, profetenes ord som blir lest hver sabbat, og skjønt de ingen dødsskyld
fant hos ham, ba de Pilatus at han måtte bli slått i hjel. Men da de hadde
fullbyrdet alt som er skrevet om ham, tok de ham ned av treet og la ham i en
grav. Men Gud oppreiste ham fra de døde, og han ble sett i flere dager av dem
som var gått med ham fra Galilea til Jerusalem, disse som nå er hans vitner
for folket. Også vi forkynner eder ved evangeliet den forjettelse som er
skjedd til fedrene, at Gud har oppfylt den for oss, deres barn, idet han
oppreiste Jesus. For troen
er ikke alles. 2 Tes. 3, 2. Disse og enda flere Ord, vil fienden forfalske og
utlegge, at når han ikke kan holde menneskene med den døde tro i syndens
garn. Men de blir i Guds Ånd, ved Ordet vekket opp fra den åndelige død, så
de får se deres onde vantro, så begynner han å innskyte og si: Troen er ikke
alles, og du er ikke iblant de utvalgtes tall, Gud vil ikke ta deg til nåde.
For Gud har utsett dem fra evighet. Slike fristelser er vel sterke, men
enhver, som oppriktig vil elske Gud og søke Hans nåde, kan likevel motstå,
overvinne og i gjendriver dem med andre Ord fra Skriften. At Gud vil, at
alle mennesker skal bli salige og komme til sannhets erkjennelse, 1 Tim.
2, 4, og vil ingen synders død, men at han omvender seg og lever. Esek. 33, 11. Dette kunne vi vel motstå fienden med. Det
kan likevel ikke gi sann fred. For Han gjør uro med de andre ord, som på
grunn av forvrengninger er motsatt, og vi kan da likeså snart tro det ene som
det andre. Vi må derfor forstå Ordene rett, så alle mennesker er forløste ved
Jesu Kristi blod, 1 Joh. 2, 2, så hans dyre fortjeneste og betaling er
fullkommen skjedd for alle. I denne har og Gud utvalgt oss. Men dette strekker
ikke til flere, enn den som mottar det, og ved troens seier overvinner
verden, blir født på ny, beredt til Guds rike. At troen ikke er alles, det
kommer av det, at de som ikke vil høre Guds Ord som troen vekkes opp ved og
kommer, Rom. 10, 14, eller om de hører det, likevel motstår Den Hellige Ånd,
og ikke vil motta Hans virkninger, til hjertets renselse, så blir de heller
ikke delaktige i de troendes lykksalighet, men alle de som lar seg bøye,
frykter og elsker Gud, mottar det gode Han tilbyr, dem skjenker han sin Sønn,
og med Ham troens festegave eller pant og forsikring på det evige liv. Dette kan
vi og forstå av vår dags Lektie, hvor Paulus sier: I menn, brødre, sønner
av Abrahams slekt, og de som frykter Gud iblant eder! Til eder er dette
saliggjørelsens ord sendt. Slik forklarer han her, at alle dem som
frykter Gud, de er av Abrahams slekt, etter forjettelsen av troen, som er den
lydig. Dette er forklart før, og til dem er saliggjørelsen sendt. Men de som
bor i Jerusalem, det vil si: de som bor i kjødet, og føder alle slags lyster
og begjæringer, søker verdens rikdom og storhet, som de i Jerusalem gjorde,
og deres øverste, der de ikke kjenner denne, nemlig Jesus i sin ringe fattige
stand, som vi leser i Hellige tre kongers Evangelium, da oppfylte de og
profetenes røst, som blir lest hver sabbat, der de dømte Ham, de fant
allikevel ingen dødssynd hos Ham men ba likevel Pilatus, at Han måtte slåes i
hjel. Så er her
det motsatte, at troen ikke er deres, som apostelen sier videre: Det var
nødvendig at Guds Ord skulle først tales til dere, men etter at dere avviser
og akter dere selv ikke verdige til det evige liv, eller at dere vil berede
dere til å motta Guds nådes tilbud. Se, så vender vi oss til hedningene. Ap. Gj. 13, 46. At dette skjer ennå, er vitnesbyrd nok om,
især av yppersteprestene og verdens øverste, som står imot Guds kraft og
sannhets vitnesbyrd om Guds vesen, vilje og gjerninger, så selv om de
kjødelige høye og lærde leser skriftene, ja og noen hver sabbat, ikke bare
profetenes vitnesbyrd, men og nå i våre tider, Kristi egne Ord, og apostlenes
lære. Så er de likevel så forblindet av sine syndige lyster, og forherdet på
den som overbeviser dem, at de spotter, forfølger og dreper de uskyldige
sannhets vitner, selv om de finner ingen sak hos dem. Men fordi de ikke tåler
å høre sannheten, så vil de ha undertrykt den, som vi ofte leser og påminnes
om. Dette skulle være til advarsel for at ingen skulle bli lik disse onde, og
til mer styrke for de lidende, i det vi ser at de samme lidelser, er hent
våre brødre tidligere, de har lidt og vi må lide ennå det samme. For denne
sekt som jødene kalte den kristelige lære, den visste de, eller hadde hørt at
den alle vegne finner motsigelse, Ap. Gj. 28, 22,
og vi får lide trengsler til døden. Men likesom Gud oppreiste Ham, nemlig
Jesus fra de døde, så skal Han og fri oss fra dette dødens elende, så likesom
Han ble sett mange dager av dem, som var gått med Ham opp fra Galilea til
Jerusalem, og som er Hans vitner til folket. Så og vi kan se Ham i troens
øyne, og føle Hans nærhet ja Han bor i deres hjerter ved troen, Ef. 3, 17,
med sin guddommelige kraft, liv og kjærlighet, når vi vandrer med Ham til det
Jerusalem som er oventil. Gal. 4, 26. I et himmelsk sinn, i dette er vi og
hans vitner til folket. For som Paulus sier om seg, og dem som ved Guds kall
sener kom til tjenere, ved sitt Ord og Ånd, også vi forkynner eder ved
Evangeliet den forjettelse som er skjedd til fedrene, at Gud har oppfylt den
for oss, deres barn, idet han oppreiste Jesus. Slike ord, kan og vi i den
senere tid og siste dager, anvende på oss, siden Guds løfter er oss tilsagt,
som vi leser om ofte. Vi kan da
med glede og fyrighet forkynne Evangeliet om Nådens tilbud, da mange av
flertallet, nemlig de som går i vanvittighet, og løper med hopen på den brede
vei, av disse, vil der kalles et tall så stort, at ikke noe menneske kan
telle dem, Åp. 7, de skal likevel bli utvalgte til
det evige liv, fordi de mottar det gledelige budskap. På oss oppfylles da
Guds løfter, vi som er blitt fedrenes barn, dem som er ”langt borte”, Ap. Gj. 2, 39, på grunn av troen på den velsignede kvinnes
sæd, som har vunnet oss livet ved sin seier over døden, da det ikke var
mulig at han kunne holdes av den, 24. v.. Bare at Han ved sin legemlige
død løste dødens smerter for oss, eller løste vårt legems
syndige kjød og blod, med sin hellige og uskyldige død, så Hans død er nå vår
død, og Hans seier er vår seier, Hans liv er vårt liv. Vi som har mottatt Ham
og strider som Han stred, vi skal vinne som Han vandt, og bli sittende med
Ham på Hans Stol i sitt himmelske Rike. Åp. 3, 21.
Å! Tenk over dette alle, hvor godt er å bo hos Jesus, og oppnå med Ham den
himmelske Krone. Men ingen må innbille seg at den kan oppnås sovende i
synden, og at ingen kan komme til, eller bo i Hans Rike, med mindre de her
fornekter verdens herlighet og alle dens lyster, ja at de må utstå atskillig
fristelser og lidelser, om de skal herliggjøres med Ham. La derfor ikke deres
kjøds begjærlighet falle, eller forskrekkes for de store verdens herrer, om
de vil korsfeste dere likesom hine gjorde med Kristus, men vær tålmodig til å
lide og mandig til å stride, med Jesu Ånd imot fienden, overbevise dem, og be
for de vanvittige som ikke vet hva de gjør, da er vi fedrenes barn, etter
løftet. Amen. |
|