Bibelens syn og vårt Av Jørgen Høgetveit Debatten
om bibelsynet har rullet og gått i Dagen i flere uker og spredd seg til andre aviser og blad. AKF har ikke blandet seg inn i debatten
– enda vi gjennom mange titalls år har løftet fram tanker om dette i bladet LYS, ved en rekke foredrag på seminarene våre og ved spredning
av gode kassetter. Nå tenkte
en som så at det var like godt at de fleste fikk eksponere sine synspunkt på
Bibelen i avisene – og det skjedde i sannhet. Det ble et trist skue. Kun ganske få var opptatt av Bibelens selvvitnesbyrd og Bibelens syn på oss som syndere som trengte frelse og ledelse
av SANNHETS ORD for våre liv den stund
vi skal leve i denne verden. Som sagt en trist debatt som blottla stor uvitenhet og masse ord med lite innhold
som ga tillit til Gud som Skaper og Frelser og tillit til Guds åpenbaring i Skriften og den
naturlige åpenbaring. Endog
tenkningen om vitenskap
og vitenskapelig arbeid befant
seg stort sett på slagordplan. Tenk om man hadde tatt seg tid til å definere hva de forskjellige vitenskaper
er, deres metoder alt
etter hva man forsker på
osv. Olav Valen-Sendstads bok ”Ordet som aldri kan dø” kunne vært til hjelp
og avklaring her. Men nå fikk vi eksponert den brutale situasjonen i Norge,
bl.a. at både kirke, organisasjoner
og MF har et elendig bibelsyn som de har spredd siden de har forlatt Bibelens
syn på seg selv og begitt
seg inn i sine egne tanker om Bibelen. Det samme er tydeligvis på gang på NLA. Før vi i
AKF gikk tungt inn i dette arbeidet med bibelsynet og friskolekampen
- bestemte styret at vi skulle ta en studietur til Danmark. Der besøkte vi
Dansk Friskoleforbund og Dansk Bibelinstitutt. Sistnevnte er det vi skal referere til i denne sammenheng. Vi regnet DBI for noe av det mest solide vi
hadde i Norden. I mars 1990 møtte vårt styre - med formann, tidligere prost Stein Henriksen (hebraiker)
(S.H.) i spissen for styret - studierektor Niels Ove Vigilius
og hans medarbeidere. Vi hadde en lang og god
formiddag i samtale med dem – hvor
vi var innom mange aktuelle tema for kristenlivet i Danmark og Norden. Vi
fikk løfter om at Vigilius ville være med på våre bibelseminarer – hvor han var
med fram til han ble syk og noe senere
døde. Vi drøftet bibeloversettelser
og ikke minst BIBELSYNET. I flg referat fra møte i LYS juni 1990 ført i pennen av S.H. fortalte Vigilius oss at ved oppstarten
i 1972 var det på tale å arbeide sammen med MF i
Århus, men de kunne ikke enes
om bibelsynet. Derfor startet DBI opp i København
og formulerte sitt bibelsyn som orthodokst og at
Bibelen var verbalinspirert. Vider sa de: ”Den Hellige Skrift er Guds eget, ved Helligånden
inspirerte så vel i sin helhet som i alle sine
enkelt utsagn, fullt troverdige
og ufeilbarlige ord, helt igjennom uadskillelig Guds ord og menneskeord . . . .” som DBI
altså hadde formulert det. Og man presiserte ”slik som denne Skrift er overlevert oss i skikkelse av den massoretiske tekst på hebraisk hva
Det gamle testamentet angår, og den mottatte tekst, majoritetsteksten, på
gresk, hva angår Det nye testamentet.” Vi i AKF
ønsket å hvile på og arbeide på dette Bibelens selvvitnesbyrd i det seminarbeidet
vi nå gikk i møte i en sterkt verdsliggjort samtid med liten tillit til
Bibelen. Videre formulerte S.H. det slik at ”Vi ser det som en viktig sak å avvise teologia irregentiorum – ugjenfødtes teologi – helt og holdent.
Bare gjenfødte mennesker
kan drive sann og rett teologi. Vedtaket i AKF var enstemmig.” På basis
av dette - arbeidet vi så ut våre seminaropplegg som vi holdt
på Evjetun, Strand få ganger og senere
fast på Laberget i Trøndelag og Solgry
i Hordaland i ca. 9 år. Vigilius var med oss de
fleste ganger her i sør med rike og gode bidrag. Like før
han døde, fikk vi flere gode artikler
fra han som vi samlet i
et lite hefte kalt: ”Bibelsyn og Bibelbrug. Syndernes
forladelse - menneskets største behov” S.H. og
sekretær i AKF, undertegnede, avsluttet
heftet med et minneord over ”Vår kjære medarbeider
Niels Ove Vigilius - -” hvor
sek tilføyde et ekstra minne fra
første gang jeg hørte Vigilius
be. Jeg lytter alltid
ekstra godt til folks bønn – for der taler ofte hjertespråket – og her på
Evjetun ba Vigilius fra Landstads salme (SB 11) v. 4: ”Ditt ord så dyrt for oss er vunnet. Ved
dine sterke vitners blod. Det var som tapt, men er gjenfunnet, Vi har den skatt og perle god. For denne gav
de allting hen, Gud, hjelp oss å bevare den.” Jeg
glemmer ikke den bønnen. Og det trengs mye bønn for at vi skal få flere slike Skrifttro teologer
og forkynnere blant oss så vi ikke
blir forført og går under. Sangen han ba fra, står i Sangboka på nr. 11, og som en avslutning kan vi godt
sitere den i sin helhet: ”Gud, la ditt ord i nåde lykkes Og vokse
både dag og natt, Men kveles og med rot opprykkes Hver vekst du ikke selv har satt! All Satans
løgn og lærdom knus! Med Ånd og sannhet fyll ditt hus. La ingen falsk profet forville Oss bort i
nattens bitre nød! La ingen lærdom vrang forspille Vår trøst av Jesu dyre
død! Jag bort hver ulv i fåreham!
Å hyrde god, vokt dine lam! Løs opp de tåkeslør som spinnes
Av uforstand og mannevidd! Slå ned alt hovmod som her finnes, Gjør vantro stum, som volder strid! Driv hykleri til helved bort! Alt sant og godt la vokse stort. Ditt ord så dyrt for oss er vunnet Ved dine sterke vitners
blod. Det var som tapt, men er gjenfunnet, Vi har
den skatt og perle god. For denne gav de allting hen, Gud, hjelp oss å bevare
den! La Ordet gå i arv og eie Til våre barn i
tusen ledd, Og vise oss de rette veier Til liv i nåde, trøst og fred, Og lede
alle inn til Gud, Så har det ført sin gjerning ut! |
|