Alkoholfri altervin

Fra Den kristelige Lægmand

«Den alkoholfrie altervin vinner innpass over hele landet. Den alkoholfrie vin som departementet har godkjent som altervin, benyttes i flere og flere menigheter over hele landet. Den har vært benyttet ved flere større nattverdhandlinger.» Dette er et utdrag av et større norsk storblad.

De norsk-amerikanske kirkefolk, som kaller kirken i Norge «Moderkirken», burde i særdeleshet legge merke til dette fremskritt eller denne nyhet. Vi fordømmer og kjemper mot de berusende drikkers nytelse utenfor kirken, men praktiserer, nyter og velsigner den berusende altervin innenfor kirken. Omtrent alle lærde, som har gransket Skriften er enige i at når nattverden ble innstiftet ble det brukt bare vin som var ugjæret, da alt som var gjæret var forbudt ved jødenes «Passover Meal». Vi vet alle at Jesus var ingen overtreder av Loven. Han sier selv, at Han kom ikke til jorden for å oppheve Loven, men for å opprettholde den. Hvorfor brukes ugjæret brød og gjæret vin ved nattverden? Er det ikke to motsetninger?

Den gjærede altervin er en arv fra den gamle gudelære, som gikk over til katolikkene og ifra dem til lutheranerne. Nå når våren kommer og tusener av unge, menn og kvinner, skal konfirmeres og motta den første nattverd, tror jeg det er en hellig plikt for oss kirkefolk å ta denne anstøtssten bort i fra vår kirke. Jeg overvar en konfirmasjon hvor presten holdt en gripende formaningstale til de unge, der han sa: «Sky de berusende drikker, ta ikke den første drikk, selv om det er en liten dråpe. Innprent i deres hjerter hva som står i Bibelen: «Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret. Til slutt skal den bli som en slange og hogge som en hoggorm.»

Straks etter talen innbød han disse unge til alteret og gjorde det motsatte av hva han nettopp hadde advart dem imot. Trykket alterbegeret til deres lepper og bød dem drikke den rusende vin, som Bibelen sier skal hugge som en hoggorm, osv. Montro hva slags inntrykk disse unge fikk av kirken og dens tjenere? Jeg vet hva som hendte meg da jeg gikk til alters første gang etter at far og mor hadde advart meg mot den første drikk. Jeg fikk et dypt sår i mitt hjerte, som likesom ble revet opp ved hver altergang. Men så kom jeg til å huske på hva Jesus sa: «Herre, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!»

Vi kirkefolk kan ikke trøste oss med dette og fortsette med denne humbug. Står det ikke også i Skriften, at det er bedre å henge en kvernstein om halsen og senke dem ned i dypet enn å la dem forarge (forfører) Guds små?

Den kirken vi tilhørte i Norge var bygget i det 11. århundre og var en av Norges eldste og vakreste kirker. Et riktig kulturhistorisk minne som ikke kan erstattes med penger.

Kirketjeneren som hadde med altervinen å gjøre, var en oppriktig kristen og ivrig avholdsmann. Hans sønn ble oppdratt i et hjem hvor rusdrikken var bannlyst. Når han gikk med sin far til kirken, kom han i nær berøring med kirkevin, idet han betraktet når hans far fylde alterbegeret med den deilige, perlende vin. Altervinen var oppbevart i alteret under lås og lukke. Sønnen gikk med brennende lengsel etter den dag han ble konfirmert og fikk leske sine lepper med den deilige drikk. Endelig opprant dagen og vinens deilige smak likesom lokket ham tilbake til vinen i alteret. Han begynte med å ta nøkkelen ut av farens lomme etter at faren hadde gått til sengs, og i mørket stjal han seg inn i kirken og ved hjelp av talglys fant han veien til alteret hvor vinen var oppbevart, for å leske sine lepper. Den deilige vinsmak fulgte med gutten da han forlot hjemmet og kom ut i verden og hans vei gikk til byens vinkjellere i stedet for alteret. Til slutt ble han en slave under drikkens innflytelse. En natt, han hadde drukket opp alle sine penger og ble kastet ut av vinkjelleren, fikk hans fortærende tørst etter vin overhånd og hans tanke gikk til alteret med altervinen. Han brøt seg inn i kirken og ved hjelp av et tent talglys fant han veien til altervinen, drakk det han kunne og tok en del vinflasker med seg ut i skogen. Men han glemte talglyset, som han hadde tent og plassert på en trehylle i alteret. Mens han falt døddrukken i søvn ute i skogen ble talglyset ved å brenne ned til hyllen, alteret og hele kirken stod i lys lue. Neste morgen stod bare en mur igjen av det prektige gudshus, som i nesten tusen år har vært sentrum for gudsdyrkelsen for så mangfoldige generasjoner.

Den første drikk hadde gjort sin virkning. En ung mann og et gudshus i vrak.

Lars Ulvestad i «Reform».