«Skremmende holdninger»
Av Per Haakonsen. Gro Wenske har etter 40
års opphold i Israel, oppsummert sine erfaringer i en kronikk i Dagen 17.
november d.å. Hun har trukket den samme konklusjon som faren – Per Faye
Hansen – at araberne må ut. Kronikken er på mange måter å forstå som hennes
politiske testamentet. Gjennom 40 år har hun ved
selvsyn sett hvorledes forholdet mellom arabere og israelere har utviklet
seg. Gjennom 40 år har hun arbeidet med Israelproblematikken på teologisk
plan. På det praktiske plan har hun gjennom en årrekke reist rundt og fortalt
om Israel. Nå er altså tiden kommet til å trekke noen endelige konklusjoner. Men i stedet for å glede seg over at hun – som en
av de få norske israelkjennere - meddeler oss andre sin innsikt og erfaring,
går avisen Dagen på lederplass, til et sjofelt og misforstått angrep. Tror
redaktøren at han har større innsikt i Midtøsten-problemet enn Gro Wenske? Hvem tror Selbekk egentlig at han er? Nei, dette er etnisk rensing, kan han fortelle
oss, vel vitende om at dette er et skjellsord i norsk debatt. Det er ikke
politisk korrekt her i landet å drive med etnisk rensing. For det første er det ikke dette Gro Wenske sier. Det gjør hun uttrykkelig klart i et intervju
annet steds i samme avis. Men om hun hadde ment det, ville det ikke ha vært
så galt allikevel. Et historisk tilbakeblikk kaster lys over dette. I 1937 fikk vi rapporten fra den såkalte
Peelkommisjonen, nedsatt av britene. Den konkluderer med at det ikke er mulig
å forsone jøder og arabere. De to folkegruppene lot seg ikke forene i en
felles statsdannelse. Derfor foreslo de en delingsplan som skilte de to
befolkningsgruppene fra hverandre. For å få dette til, måtte araberne forlate
jødiske områder og visa-versa. 200 000 arabere ville måtte flytte ut av
området som var tiltenkt den jødiske staten. Altså etnisk rensing. Det samme skjedde også under frigjøringskrigen i
1948. Sommeren det året vedtok den israelske regjering, at de arabere som
hadde forlatt det området som var kommet under israelsk kontroll, ikke fikk
vende tilbake. 700 000 arabere ble utestengt. Altså etnisk rensing. Men
dette var nødvendig for at Israel skulle overleve som en jødisk stat. Begge disse eksemplene har bæring på dagens
situasjon: folkeforflytning er et politisk virkemiddel. Og når alt kommer til
alt, er det jo denne politikken Mahmoud Abbas selv står for – ingen jøder i
en palestinsk stat. Da må vel jødene kunne si det samme – ingen palestinere i
en jødisk stat. Gro Wenske
er bibeltro og det er det som gir hennes argumentasjon styrke. Selbekk er gruelig
uenig i hennes teologi, men uten at han angir hvorfor. Tanken er muligens den
et det må være teologisk galt å fordrive araberne. Men er det det? Gro Wenske viser til
det bud Moses fikk da Israel gikk inn i Kana’ans
land. De skulle drive ut alle landets innbyggere og ødelegge alle deres
offerhauger. Er det noe som måtte stride mot vår tids menneskerettigheter og
internasjonale konvensjoner, så er det jo dette. Men det var altså Herrens
bud. Det må være fullt mulig ut fra et kristent historiesyn
å se den innvandring som har funnet sted i Israel i vår egen tid, i analogi
med den første innvandring. Gro Wenske stiller et
spørsmåltegn ved dette. Det skulle ikke være nødvendig. De profetiske ord i
Skriften gjelder gjennom hele Guds åpenbaringshistorie. Israel er Guds utvalgte folk og landet tilhører
dem. Etter jødenes lange fravær bor det selvsagt andre mennesker der. Men
landet tilhører ikke araberne, og dersom de ikke bøyer seg for Israels
overhøyhet må de selvsagt ut. Kjernen i denne konflikten er arabernes ubøyelige
holdning. I den arabiske verden er fred med jødene det samme som et
forræderi. En araber kan ut fra sin islamske tro ikke akseptere en jødisk
stat på islamsk grunn. Skulle han gjøre det, måtte han i så fall skifte
religion. Det er dette som gjør fredsarbeidet helt umulig.
En av vår tids fremste israelske historikere – Benny Morris – sier rett ut at
det ikke vil bli fred i vår tid. I et intervju med den israelske avisen Ha’aretz i 2004 (referert i Jerusalem Post 11.04.12) sier
han: «Et samfunn som tar mål av seg til å ødelegge deg, tvinger deg til å
ødelegge det. Når valget er mellom å ødelegge eller bli ødelagt, er det bedre
å ødelegge.» Det Benny Morris sier her er at på grunn av
arabernes uforsonlige holdning har ikke Israel noe annet valg enn å svare med
samme mynt. Det er enten de eller oss, sier han i samme artikkel. Det er den samme erkjennelse Gro Wenske og flere av oss andre også er kommet til: det er
enten de eller oss. Gro Wenske har tvilt seg frem
til denne erkjennelsen etter å ha sett utviklingen på nært hold hver dag
gjennom mange år. Den erfaring og teologiske begrunnelse hun nå gir uttrykk
for, bør vi ta imot med glede og takknemlighet. Vi er ikke skremt, men
takknemlig. |
|