NR. 1 |
JANUAR 2015 |
72. ÅRG. |
|
Evangeliet på 2.
søndag etter hellige tre konger Fra
Hans Nielsen Hauges Postille. Joh. 2, 1 – 11. Og
på den tredje dag ble det holdt et bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der.
Men også Jesus og hans disipler var budne til bryllupet. Og da de manglet
vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin. Jesus sa til henne: Kvinne, hva
har jeg med deg å gjøre? Min time er ennå ikke kommet. Hans mor sa til
tjenerne: Hva han sier eder, det skal i gjøre. Men der var seks vannkar av
sten, satt (frem) etter jødenes renselsesskikk, hvert holdt to eller tre
anker. Jesus sa til dem: Fyll vannkarene med vann! Og de fylte dem inntil
øverste (kant). Og han sa til dem: Øs nå og bær til kjøkemesteren! Og de bar
frem. Men da kjøkemesteren smakte vannet som var blitt til vin, og ikke
visste hvor det kom fra; - men tjenerne som hadde øst vannet, de visste det,
- kalte kjøkemesteren på brudgommen og sa til ham: Hvert menneske setter
først den gode vin frem, og når de er blitt drukne, da den
ringere; du har gjemt den gode vin inntil nå. Denne begynnelse på
(sine) tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet; og hans
disipler trodde på ham. |
|||
Haugianismens Tid (1796 – 1850) Fra
Heggtveits Kirkehistorie Forts.
fra sep./okt. 14. Den timelige virksomhet, Hauge ovenfor hentyder til, var av
forskjellig art. Han drev bondearbeid på sin fars gård, var lennsmanns-dreng
hos sin eldste bror Ole Nielsen, som den gang var Lensmann i Tune, forpaktet
jordstykker og dyrket, drev småhandel og biavl samt gjorde forskjellige
snekker og smedarbeider. Enkelte av disse er ennå bevart og vitner om hans
flid og ferdighet. «Nå ville jeg,» skriver han, «prøve å virke noe mer til
min egen utvortes nytte. Derfor reiste jeg (1795) til Fredrikstads forstad. Noen
forbilder på Vårherre Fra Den Kristelige Lægmand, feb. 1915. Tone: Våkn opp
og slå på dine strenge. 1.
Det er
dog underlig å sie, At I
ei vet, hvorfra han er; Der finnes ei på
jord Hans like; I Ordet er Han oss jo nær: I Noa ser jeg deg,
o Gud, Som hvile for din trette brud. |
Herren har gjestet
vårt folk Preken
ved minnegudstjenesten i Korskirken i Bergen 11. september i anledning biskop
Børre Knudsens bortgang. Tekst: Lukas 19,41- Jesus
gråter over Jerusalem. Over den gamle Davids-byen på Sion. Over det
storslagne templet. Han ser hva byen har i vente. Alt legges i grus. Ikke
stein tilbake på stein. Jesus gråter over folket som bor i Jerusalem. Hvorfor? Er det ikke Herrens utvalgte
folk? Guds eiendomsfolk, på vei til det himmelske Jerusalem? Ulykken som
venter har et dobbelt aspekt: Hus og hjem lagt øde, og en forspilt åndelige arv. Guds bevarende
nåde! Evangeliet
på 4. s. etter Kristi åpenbaring. Mat.
8, 23 – 27. Og han
gikk i båten, og hans disipler fulgte ham. Og se, det ble en stor storm på sjøen,
så båten ble skjult av bølgene; men han sov. Da gikk hans disipler til ham,
vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under! Og han sa til dem: Hvorfor
er I redde, I lite troende? Da sto han opp og truet vindene og sjøen, og det
ble ganske blikkstille. Men menneskene undret seg og sa: Hva er dette for en,
som både vindene og sjøen er lydige? |
||
Hva må forkynneren ha? En
Ordets forkynner må ha et åpent øye for det som foregår i ens omkrets og stadig
utvikle sin iakttagelsesevne. Han må ha en følsom sans for livets glede og
sorger. Her har vi et godt eksempel i Luther, det tyske folkeliv sprudlet ut
av hans prekener. Det
rette sinnelag og hjertelag må være tilstede hos forkynneren, om Ordet skal
nå hjertene. Det rette hyrdesinn trengs, sjelene må sees i Guds frelses lys.
Dette er det som gjør at lite utviklede mennesker kan gå langt foran de lærde
i sjelevinningsarbeidet. Forkynneren
må arbeide med Ordet, på den måte blir det og nytt og friskt for hans egen
del. En dyp inntrenging i de levende sannheter er betingelse for å kunne
virke for Gud. Man må samle inn i sin sjel det åndsstoff som skal brytes for
tilhørerne. Studiet
av Guds Ord bør skje under inderlig bønn til Gud. En time i stille bønn er
langt nyttigere enn timelange drømmerier over
bøker. Hermed forkastes ikke lesing av andre bøker ved siden av Bibelen.
Tvert imot. Les av de gode bøker som finnes, så mange, som tid og anledning
tillater, senk deg særlig ned i de klassiske kristne perler. Studer emner,
avsnitt, tale rekker, sett deg grundig inn i hva Guds Ord, kristne vitner og
tenkere har sagt om den og den sak. Ved dette kommer
man i besittelse av et forråd som kan tas av til enhver tid. Biskop Bernt
A. Støylen. Manasse
Judakongens bønn Hentet
fra Den Resen-Svaningske Bibel 1647. Ved Mona Ekenes. 1. Allmektige Herre, våre fedres,
Abrahams, Isaks, Jakobs og deres
rettferdige etterslekts Gud. 2.
Du som
har gjort Himmel og Jord med all deres prydelse. 3.
Du som
beseglet havet med Ditt Buds Ord, som lukket til avgrunnen og beseglet den,
Ditt forferdelige herlige Navn til Ære! 4.
For
alle ting forferdes og bever for Ditt mektige Ansikt. 5.
For
Din Æres Majestet ufordragelig (kan ikke utholdes) og den vrede som du truer
med er utålelig over syndere. 6.
Men
den barmhjertighet som du tilsier er overmåte stor og uransakelig, for Du er
den høyeste Herre, godvillig, langmodig og meget barmhjertig, og tilgir
menneskers ondskap. 7.
Du
Herre har tilsagt etter din store godhet, omvendelse og syndernes forlatelse
for dem som har syndet mot Deg, og du har av din store barmhjertighet skaffet
(tilveiebrakt) syndere anger og bot til salighet. 8.
Så har
Du Herre, de rettferdiges Gud, ikke satt anger og bot for de rettferdige,
Abraham, Isak og Jakob, som ikke syndet mot deg, men satt anger og bot for
meg synder, Herre! 9.
For
jeg har syndet flere ganger enn der er sand i havet, mine misgjerninger er
blitt mangfoldige og jeg er ikke verdig til å se og skue Himmelens Høyhet,
for mine misgjerningers mangfoldighet. 10. Jeg er bøyet og kroket med mange jernlenker, og jeg kan ikke løfte
opp mitt hode, og jeg kan ikke dra ånde fordi at jeg oppvakte Din vrede og
gjorde ondt for deg, jeg gjorde ikke din vilje, holt ikke dine Bud. Jeg utførte vederstyggeligheter og fortørnet
deg så mye! 11. Nå bøyer jeg mitt hjertets kne og ber deg HERRE om Nåde. HERRE! Jeg
har syndet! Jeg har syndet og bekjenner mine misgjerninger. 12. Derfor ber jeg og formaner Deg, O Herre, forlat meg (det), forlat meg
(det), og forderv meg ikke til liks med mine misgjerninger. Vær ikke vred til
å bevare det onde til meg evinnelig, og fordøm meg ikke til dine nederste
steder i Jorden! For Du er Gud, ja, deres Gud som gjør omvendelse (anger og
bot), og skal bevise alt din godhet mot meg. 13. For Du skal frelse meg uverdige, etter din store barmhjertighet. 14. Og jeg vil love Deg alle mine livs dager! For all Himmelens hær lover
Deg, og Deg tilhører Æren i all evighet. Amen! Rundlurt av Satan - Og ingen forstår det. Jeg klarer ikke
helt å se Djevelen eller den onde. Verken i meg selv eller andre. (Kan det
være fordi jeg ikke vil?) Bare i de som myrder fødte barn og unge. Da
er jeg på pletten med en gang. Og viser min ufattelige dumhet. Jeg skriker,
klager og bedømmer. For å rettferdiggjøre min egen synd og skyld og skam.
Dette er jo et soleklart brudd på menneskerettighetene. Våre eller mine. Men
hva sier Han som skapte meg at jeg er? Og hva vil egentlig Han at jeg skal og
ikke skal gjøre? Står det noe sted? Ja. Fristeren har voldsom makt over
menneskene og i verden. Vi tror at han er vår herre. Vi legger oss flate og
godtar alt han sier. Uten å utfordre ham. Uten å slåss mot Forføreren. For
Kjærlighetens skyld. Vi er så utrolig feige. Vi VIL være
populære. Jeg gir Løgneren rett. Istedenfor Guds
Ord. Den som har forstand kan lese, se, høre og la seg irettesette. Av
Herren, ikke minst ved Hans lydige og sanne tjenere. Og slik lære Sannheten å
kjenne. Og han gjør det. I motsetning til andre. Som dessverre er for stolte.
Den synderen som ikke vil bøye seg for Sønnen, kommer aldri inn i Himmelen. Noen tror de er sånn og sånn, at de er
homofile, transvestitter, pedofile, osv. For det har den onde fortalt de
forvirrede. Legninger er et bra ord som alle kan tåle. Noen tror tydeligvis de er bedre og mindre
populistiske enn andre. For det har Satan sagt. Noen tror de er mindre verdt, at Jesus
ikke elsker dem, og at de klarer seg utmerket uten Ham/Redningsmannen. At de
får det mye bedre når de tenker sjøl, særlig med følelsene sine. For det har
Guds Motstander overbevist dem om. Men han tar så grundig feil. Kristi Rognerud |
|||
www.haugianeren.net
er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net |
|||