NR. 3	MAI/JUNI 2015		72. ÅRG.
Epistelen på 3. s. e. trefoldighet Fra Hans Nielsen Hauges Postille. 1 Pet. 5, 6 – 11. Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye eder i sin tid. Kast all eders sorg på ham! For han har omsorg for eder. Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke; stå ham imot, faste i troen, da I vet at de samme lidelser fullbyrdes på eders broderskap i verden. Men all nådens Gud, som kalte oss som lider en kort tid, til sin evige herlighet i Kristus Jesus, han skal berede, styrke, stadfeste, grunnfeste eder; ham (tilhører) æren og makten i all evighet. Amen. Les mer her.
Bibelens begynnelse og slutt Av Lance Lambert. Hentet fra Israels Røst. I Bibelen har vi en begynnelse og en ende. Jeg husker godt den dagen da jeg oppdaget dette. Det skjedde gjennom dr. Graham Scoggie, at jeg for første gang fikk en forståelse av dette, og deretter gjennom den forbausende Broder Bakht Singh fra India. Og jeg undret meg: «Kan dette være sant?» Jeg gikk tilbake til Bibelen og begynte å se på dette, og jo lengre jeg så på dette, desto ivrigere ble jeg. Hvordan kunne det være mulig at de tre første kapitler i 1. Mosebok og de tre siste av Johannes Åpenbaring så fullstendig stemmer overens? Les mer her Mor hvor er du? Eva hvor er du? Gang på gang har det slått meg i møte med Guds ord og i erfart liv; hvor uendelig nådig og god Gud er imot oss mennesker og hvor god hans vilje og ordninger er for oss. Han som har skapt oss, vet alt om oss, og han har skapt oss til å utføre den oppgaven han har tenkt med den enkelte. Når en får være på den plassen Gud vil ha en, får en erfare Guds velsignelse over livet og tjenesten. Men det er også motsatt. Er man der Gud ikke vil ha en, har verken livet eller tjenesten Guds velsignelse over seg. Les mer her		Elling Eielsen var den første Av professor M. O. Norlid. Fra Den kristelige Lægmand, 1939. Del 1. I år er det 100 år (nå 176) siden Elling Eielsen kom til Amerika og grunnla her Den Norsk Lutherske Kirke. Den tredje september 1839 ankom han New York, og den 4. september skrev han hjem, at han hadde vært 50 dager underveis, at New York var en stor og fin by, at han hadde møtt norsk-talende folk der, at han snart ville fortsette sin reise mot Rochester, N. Y., osv. Den gang – i 1839 – var den norske befolkning på dette sted ganske liten. Der var jo sluppefolket fra 1825, som først hadde bosatt seg i Rochester og Kendall, N. Y., men som allerede i 1834 hadde begynt å flytte vestover like til Chicago og Fox River, Ill. Les mer her Den 7. Pasjonsberetning Av H. N. Hauge Del 2. Det var Hans lidelse som Han og tilsa sine disipler, da de skulle døpes med så vel som kalken å drikke, som vi leser i Skjærtorsdagens tekst. Det hjelper da ikke med slikt plaster for de falske ånder, om de enn av samvittigheten er engstelige, og etter Ordet vil trøste seg ved Kristi fortjeneste. For slik trøst kan vi også lese i Judas historie at han søkte, så da han skulle ha slått i hjel sin far, og gjort mye ondt, så hans samvittighet da var i uro, derfor søkte og følte Jesus, for å få trøst og ha fred. Les mer her
Gleden over én synder som omvender seg Men alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham. Og fariseerne og de skriftlærde knurret seg imellom og sa: Denne tar imot syndere og eter med dem! Men han talte denne lignelse til dem og sa: Hvilket menneske iblant eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går etter det tapte, inntil han finner det? Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede. Og når han kommer hjem, kaller han venner og naboer sammen og sier til dem: Gled eder med meg; for jeg har funnet mitt får som var tapt! Jeg sier eder: Således skal det være mer glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse. Eller hvilken kvinne som har ti penninger og mister én penning, tenner ikke et lys og feier huset og leter med flid inntil hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller hun sine venninner og nabokvinner sammen og sier: Gled eder med meg; for jeg har funnet den penning som jeg hadde mistet! Således, sier jeg eder, skal det være glede for Guds engler over én synder som omvender seg. Se her hvor dyrebar du er i Guds øyne du syndige menneske! Ikke på grunn av din synd, men på tross av den og for Jesu skyld. Han har betalt en så høy pris for deg at den kan ikke kjøpes for alle de rikdommer som finnes på denne arme jord. Om vi samlet alt gull og sølv, alle edelstener og diamanter, olje og gass, alle penger på denne jord i en dunge så skulle de bli en ganske stor dunge! Men setter du én synder på siden av denne dunge så er denne ene synder mer verd for Gud enn alt det andre! Ufattelig for tanken, bare troen kan gripe dette. For så høyt elsket Gud verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes men ha evig liv! Så søker Gud ved sin gode Hellige Ånd etter deg og meg inntil Han finner oss. Men ikke bare det, Han arbeider slik på våre hjerter at vi får lyst og trang til å bli funnet av Ham. Vi er kommet ut i syndens ørken, har gått oss ganske vill, mangler vann, mat, klær og sko. En håpløs situasjon som djevelen har ført oss inn i ved sin tillokkelse. Alt så så lyst og bra ut, men det var et falsum. Så kommer den Gode Hyrde Jesus, ser vår syndenød! Han har livets vann, Han har det åndelige bød som kom ned fra Himmelen! Han kler oss i sin hvite rettferdsdrakt når vi bekjenner våre synder for Ham og Den Hellige Ånd føder troen i hjertet så vi blir rettferdiggjort i Jesu dyrebare blod. Han gjør vår vandring lett når Han ifører oss troens visshet og frimodighet, da blir vandringen hellig og ren! Trygve Einar Gjerde. Utdrag fra våre fedres vitnesbyrd om den sanne omvendelse Fra Den kristelige Lægmand 1939. Del 1. Jeg vil i den Herre Jesu navn komme frem med et utdrag av våre fedres vitnesbyrd om den sanne omvendelse til liks med troen. Grunnen til dette er de store villfarelser vi ser i vår tid når det gjelder læren om den sanne omvendelse og likedan dens utøvelse. Gud gi at det måtte komme de fortrengte til hjelp. Jesus sier: Omvend eder og tro Evangeliet. Mark. 1, 15. Først et vitnesbyrd av Tollef Aaraas. Den eneste vei og måte for en synder, som er falt ut av sin dåps pakt og nådestand, å komme tilbake på til Gud og bli forlikt med Ham igjen, er en sann omvendelse, og det en slik omvendelse at han i den blir født på ny igjen og derved blir et Guds barn. Ved denne tro, som synderen får gjennom den nye fødsel blir han rettferdiggjort, det er bekledd med Kristi rettferdighet, som er den rette bryllupskledning. Derfor må gjenfødelsen settes foran rettferdiggjørelsen, så det følger i den orden som den rette forståelse av Guds Ord anviser oss. Bot og tro må ikke skilles fra hverandre. Hans Nielsen Hauges vitnesbyrd. «Vil du da, å menneske, ha det evige liv, så bli ved i bønnen inntil du får se din egen elendighet, at du er fortapt og fordømt til den evige død, som vi alle har fortjent. Det skal ikke sies med ord, men føles i hjertet. Dette er Den Hellige Ånds kall og opplysning at en er engstelig over sine synder og finner avsky til det onde. Dette er den sanne omvendelse, som det andre Jesu ord følger efter: Troens Evangelium. Den hungrige søker etter mat, og den tørste etter drikke, så gjør vår hungrige sjel, flyr til Den Hellige Ånd med bønn om Hans rettferdige embete, at Jesus har fullkomment betalt for alle deres synder. Men denne trøst må dere ikke tilegne dere før enn det gamle menneske er avlagt, med alle sine onde begjæringer, og iført det nye, som er skapt etter Gud i rettferdighet og sannhets hellighet, som Paulus sier.» Ef. 4, 24. Pontoppidans vitnesbyrd. Sp. Nr. 487: Hva er gjenfødelsen eller den nye fødsel? Det samme som en levende tros meddelelse, eller oppvekkelse av den åndelige død, omvendelse og oversettelse fra mørket til lyset, fra Satans makt til Gud. – Ved gjenfødelsen blir et menneskets hjertes tilstand forandret, da der i gjenfødelsen skapes et nytt liv og i viljen en ny kraft, lyst og lengsel (488). Sp. Nr. 493: Hva er den sanne levende tro som skjenkes ved igjenfødelsen? Troen er en botferdig sjels tilflukt til Guds nåde i Kristi fortjeneste, hvilken begjærlig blir antatt, tilegnet og bygd på med fortrolig tillit. Johan Arndts vitnesbyrd. Den Sanne Kristendom, 1. bok, 4. kp. Bot eller sann omvendelse er Gud den Hellige Ånds gjerning, som mennesket av Loven kjenner sin synd ved og overveier Guds rettferdige vrede imot synden, sørger alvorlig på grunn av dette og hjertelig angrer den. Men av det hellige Evangelium kjenner de Guds nåde og ved troen på Jesus Kristus mottar syndenes forlatelse i Kristus. Denne bot og bedring gjør det at kjød og alle kjødelige lyster og hjertets onde vanart dødes og korsfestes og Ånden levendegjøres. At Adam og alle hans vanarter, ved en sann anger dødes i oss. At Kristus på grunn av troen kan igjen leve. For disse to ting henger sammen med hverandre. Kristian Skrivers vitnesbyrd. Vi ville etter Guds hellige Ord og med Hans nådes bistand fremstille denne sak så tydelig og enfoldig som mulig. I kort begrep er den sanne omvendelse en forandring av det syndige hjerte, som virkes ved Guds Ånds nåde og Ord og som består i en smertelig anger og sorg over de synder som er erkjent ved hjelp av Loven, og i en trøstefull tillit til verdens Frelser Jesu Kristi kjærlighet, samt en ivrig bestrebelse på grunn av dette til å vandre i et nytt hellig og gudelig levnet. At der ved omvendelsen foregår en forandring i mennesket er åpenbart. Synden er å vende seg bort fra Gud. Omvendelsen er tilbakekomsten til Ham, etter hva som ligger i det hebraiske ordet som brukes om dette. Ved omvendelsen blir den forblindede forstand opplyst, så at det mennesket som før likesom var forhekset av Satan og verden og gått fra sans og samling, kommer til seg selv igjen. Etter den tale som brukes om den fortapte sønn og etter den ene betydning av det ord som brukes i den greske tekst, der det greske ord betegner omvendelsen, så blir viljen forandret, så at mennesket, i stedet for at det før fant sin glede i synden, nå av hjerte blir dens fiende. Det gråter inderlig over den, sørger over den og engstes hjertelig og er bedrøvet over dette. Dette hentyder også det andre greske ord til, som brukes om omvendelsen. I stedet for den korsfestede Jesus før var det syndige mennesket en pest eller noe ringe og ubetydelig, blir Han ved omvendelsen hans dyrebareste klenodie, hans kjæreste skatt, trøst og del, mot hvem han akter alt hva som er i verden for skarn og intet. I stedet for at et hellig levnet før var en dårskap for ham, tungsindighet og hykleri, er det nå hans daglige øvelse, som han med største flid og iver beskjeftiger seg med. I stedet for at han før vandret i sikkerhet og ikke følte Guds vrede og syndebyrden, frykter han nå for Gud, så hans hud ryster, og han går stadig likesom krumbøyd og sørgmodig, osv. Forts. n. nr.
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net