Elling Eielsen var den første.

Av professor M. O. Norlid.

Fra Den kristelige Lægmand, 1939.

Del. 2.

4. Han var den første predikant i Muskego, der hvor somme mener at vår norsk lutherske kirke var først grunnlagt. Fra november 1839 til september 1843 trasket han frem og tilbake mellom Fox River, Ill., og Muskego, Wis., eller mellom Norway i Illinois og Norway i Wisconsin, og hvor som helst han ferdes, der holdt han gudelige forsamlinger. I Drammen var der en kjøpmann som het Tollef O. Bache. Han var blitt interessert i Amerika, og han sendte derfor sin sønn Søren hit, og samtidig sendte han en eldre, pålitelig kontorsvenn, Johannes Johannessen, med ham som ledsager. På samme skipog i samme følge like til Fox River og Muskego var Elling Eielsen.

Søren Bache skrev i sin «Dagbok», og i sine brev til sin far og roste Muskego, og farens interesse for Amerika tiltok. Dette brakte mange fra Drammen til Muskego. Kjøpmann Bache ble kjent med C. L. Clausen, en ung danske som hadde i sinne å bli misjonær i Afrika. Bache fikk overtalt ham til å reise til Amerika som religionslærer, og følgen ble at Clausen kom til Muskego, omtrent i begynnelsen av august måned (den 8.august). I R. Andersens bok om Clausen (s. 63) står der: «Han lot derfor ganske snart et møte av settlere sammenkalle, dels for å få ordnet med hensyn til kallet, og dels for å få høre om folket var i favør av å kalle ham som prest eller ikke.» De som ville være medlemmer av menigheten nedtegnet sine navn, og de som ville ha Clausen til prest skrev under et kallsbrev. Dette brev, undertegnet av 69 menn, den 13. sept. 1843, betraktes av mange som begynnelsen til, eller grunnleggelsen av den norsk lutherske kirke i Amerika. Men, vel å merke, Eielsen hadde arbeidet i Muskego i nær sagt fire år før dette menighetsmøte i Hegs låve. Vi må heller ikke glemme at Bredesen påstår at den 1. september 1844 «is the first cardinal date in the religions history of our people in Amerika.” (er den første kardinal dato i religioner historien av vårt folk i Amerika).

5. Eielsen var den første til å stifte en lokalmenighet blant norsk lutherske utflytterfolk. Det gjorde han i Fox River straks han var kommet dit. Ikke så og forstå at først ved hans komme var der en åpenbar trang etter menighetsstel. Da Gunnar Malmin var på studiereise i Norge i 1924 oppdaget han i Kirkedepartementets referanseprotokoller at der kom en søknad fra Illinois, datert den 3. juni 1839, om å få Peter Valeur ordinert til prest. De kjente ham og han hadde lovet å komme. Søknaden var underskrevet av 10 på sine egne og 130 andre emigranters vegne. Denne sak vakte en del betenkeligheter, både fordi «kallet ikke kom fra en bestemt organisert menighet,» og fordi der ikke kunne æves noen slags kontroll over en prest så langt borte, men allikevel ble søknaden tillatt. Imidlertid hadde kandidat Valeur forandret sin mening og kom ikke hit som prest. Hatlestad forteller i sin bok at sluppefolket i Fox River samlet seg om Guds Ord, i den orden som ble brukt i Norge av Hauges venner, enda før Eielsen kom. Det var sluppemannen Ole Olson Hettletvedt, som først samlet folket til andakt. Flere andre legfolk – Endre og Herman Osmundsen, Kleng Skaar, Ole Heier, Jørgen Pedersen og andre – holdt gudstjenester av og til. De valgte Jørgen Pedersen, som hadde vært skolelærer i Norge, til å forvalte alterets sakrament. Antagelig var deres mening at Pedersen skulle være deres prest, men han gikk over til mormonerne og ble prest for dem. Alt dette viser at der var hos nybyggerfolket en trang etter menighet og prekeembete.

Eielsen kom rik på erfaring, nidkjær for sjelenes frelse. Han overtok straks ledelsen av forsamlingen og menigheten fikk et bestemt begrep. Det ble sagt at Norway menighet i Fox River og andre menigheter som Eielsen har ord for å ha stiftet, ikke var rette menigheter, fordi de ikke hadde menighets-konstitusjoner. Til dette kan det for det første svares, at de fleste første menigheter, Muskego innbefattet startet ikke ut med menighets-konstitusjoner, og for mange menigheters vedkommende vil man lete forgjeves etter slike dokumenter. De kom fra den norske statskirke, hvor de hadde levd i århundrer uten slike apparater. Menigheten for dem var det samme som kirken, institusjoner hvor Guds Ord forkyntes og sakramentene forvaltes. De hadde menighet i Jerusalem ved den første pinsefest, men ingen konstitusjon. Det tales ikke om menighets-konstitusjon i Bibelen, men det tales likevel om menighet. Og, for det andre, så hadde Fox River menigheten en slags konstitusjon. Etter muntlig meddelelse av Lasse Aase, nær venn av Elling Eielsen, har Arntzen fortalt: «Ingen hadde sett et konstitusjonsutkast. Der stod mann, og så nøyde man seg med å skrive følgende: «Vi undertegnede er enige om at holde fast ved Guds Ord og den lutherske bekjennelse, og vil i samdrektighet arbeide for Guds rige».» Det var konstitusjon nok.

Forts. n. nr.