Djevelen som frister, Jesus som Frelser

Mat. 4, 1 – 11.

Da ble Jesus ført av Ånden ut i ørkenen for å bli fristet av djevelen. Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist hungrig. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds sønn, da si at disse stener skal bli til brød! Men han svarte og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Da tok djevelen ham med seg til den hellige stad, og satte ham på tempeltinden og sa til ham: Er du Guds sønn, da kast deg selv ned! For det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot på en sten. Da sa Jesus til ham: Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. Atter tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt berg og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg dersom du vil falle ned og tilbe meg. Da sa Jesus til ham: Vik bort, Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Da forlot djevelen ham, og se, engler kom til ham og tjente ham.

Israels vandring i ørkenen i 40 år er et forbilde på Jesu vandring i ørkenen i 40 dager. Det var mer maktpåliggende for djevelen å føre Jesus til fall enn Moses. Hadde han klart det så hadde det vært ute med Moses og oss alle! Men Jesus førte saken til seier, et forbilde for oss alle og en trøst for oss alle. Han måtte prøves i alle ting i likhet (med oss, dog) uten synd. Heb. 4, 15.

Likesom Guds Ånd førte Israels barn gjennom ørkenen så førte også Ånden Jesus ut i ørkenen. Hvorfor ørkenen? I ørkenen er ensomheten, der kan du ikke skylde på andre, der kan du ikke spise og drikke når du vil, der må du kjempe med ville dyr både innvortes og utvortes, der er du prisgitt sandstormens kvelende raseri, solens nådeløse hete, nattens kulde, giftige slangers dødelige bit, skorpionens dødelige stikk, prærieulven forfølger deg om natten og løven brøler om dagen! Slik har en ørkenvandrer det både fysisk og psykisk.

Vi er på en måte alle ørkenvandrere, selv om vi er i en menighet eller i ett hjem med våre kjære rundt oss så må vi likevel alene svare for Gud. Han krever sine barn til regnskap!

Djevelen prøver her å kreve Jesus til regnskap, men Han svarer ham frimodig med Guds Ord. Dette er ikke alltid så lett for deg og meg for vi vet at vi har sviktet så mang en gang i henhold til Guds Ord og det vet djevelen også! Derfor, og nettopp derfor, kjære anfektede venn, sette djevelen sitt støt inn akkurat der! Han vet hvor du og jeg er svakest, han vet hvor Jerusalems murer ligger nede! Vokt deg derfor!

Hvor ondt var det ikke for Moses da han i kjødelig iver slo to ganger på klippen ved Meriba, og sa «vi» i stedet for at han skulle ha helliget Herren ved å si: «Mon Herren kan la vann strømme frem for dere av denne klippe?» 2 Mos. 17 og 4 Mos. 20. Dette førte til at han fikk ikke lov å føre Israels barn inn i det forjettede land. Legg merke til at dette skjedde rett etter at de kom inn i Sin-ørkenen og det var i den første måned av ørkenvandringen. I 40 år måtte Moses kjenne denne ydmykende anfektelse som djevelen påførte ham.

Har du og jeg båret på slike ydmykelser i 40 år? Ja, kjære barn, far og mor, vi må alle bære våre syndearr med oss til vår ydmykelse. Vi kan og må kaste vår sorg på Herren Jesus slik som Moses og tale fortrolig med Ham på Tabor, slik som Moses og Elias. De store troshelter hadde alle sine kors å bære, innbill deg ikke at du skal slippe selv om de falske profeter sier det. Nei, det behaget Frelseren selv å gå inn under byrden både i ørkenen, Getsemane og Golgata. Han er vårt eneste håp, håp midt i fristelsen og nederlagets lidelse. Han reiste Moses opp igjen og tok ham med seg opp på Nebo-fjellet så han fikk skue landet han var lovet, fra Pisgas topp! Var det nok for Moses så er det nok for deg og meg og Herren kan begrave våre legemer når vi er i den trygge forvissning om at Han som har begynt den gode gjerning i våre liv, skal fullfør den inntil Jesu Kristi dag. Fil. 1, 6.

Om ikke alt vi steller med blir til brød, eller vi vinner herlighet og ære ved store opplevelser, får stor makt og et herlig navn i verden, så sørg ikke for det! Er ditt navn skrevet i Livsens Bok så er det nok! Har du frimodighet å møte alle fristelser med Guds eget Ord, så er det nok. Holder du hver dag kirkegang med Den Treenige Gud, ved Ordets lesning, bønn og sang, så har du evig nok, for snart vi jo Hjemme er, hva gjør det da om solen i ørkenen har oss brent?

Når vi ikles de hvite klær da er reisedrakten som var slitt og fillet glemt sammen med all møye og besvær for jeg jo Hjemme er! Hilser alle lesere med nr. 119 av H. A. Brorson.

Trygve Einar Gjerde.