Epistelen for Påskedag

Fra Hans N. Hauges Postille

1 Kor. 5, 7 - 8.

Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan være en ny deig, likesom I er usyrede; for også for oss er vårt påskelam slaktet, Kristus. La oss derfor holde høytid, ikke med gammel surdeig, heller ikke med ondskaps- og sletthets- surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød! 1 Kor. 5, 7 - 8.

Rens ut verden og kjødets surdeig.

En liten surdeig syrer deigen hele. Det går ei an sitt hjerte her å dele;

En liten lyst, det ganske verdslig gjør: Vil du i ett, deg etter verden føye,

Hun skal i alt, deg under åket bøye, En træl, som før.

Disse merkelige ord fra poeten, som har sin grunn i apostelens ord, i verset før vår dags epistel, da han straffet Korinterne, og overbeviste dem ved å si: Det er ikke godt det som I roser eder av: Vet I ikke at en liten surdeig gjør hele deigen sur? Deretter følger epistelens ord: Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan være en ny deig, likesom I er usyrede; for også for oss er vårt påskelam slaktet, Kristus. Hva disse ord om den gamle surdeig betyr, er det kanskje mange som ikke forstår, mindre kjenner dets virkninger, og enda mye mindre strider imot det, og arbeider på å rense den ut. Den vise Gud som søker å opplyse menneskenes formørkelse, Han visste å ta slike klare ting i naturen og forklare ordene for å ligne og overbevise oss om det overnaturlige, og hvorledes vi skulle bli lært opp i det.

Herren bestemte for Jødene at de skulle holde Påske, og da spise lam; til dette skulle brukes bitre urter og usyrede brød. Dette var et merkelig billede på sin Sønns offer, hvis lam vi skulle spise og bruke bitre urter til, som er de lidelser som skal gjennomgå vårt kjød og rense fra oss den gamle surdeig så vi skal drikke den bitre kalk som det tales om i Skjærtorsdags Evangelium. Når vi skal spise dette Påskelam må vi ha usyret brød, det er: vi må ha alle våre fornøyelser i å spise det himmelske Manna og vårt brød med Kristus, å gjøre Faderens vilje, så vår vilje ikke skulle være sur, uvillig og tungsindig i å gjøre godt, spise oss mindre med kjødelig lyst; men usyret, villig og kjærlig likesom Han var kjærlig, som meddelte oss seg selv, så vi igjen meddeler Ham vårt hele hjerte. Derfor sier apostelen: La oss derfor holde høytid, ikke med gammel surdeig, heller ikke med ondskaps- og sletthets- surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!

Våre høytider skulle ikke bare være som verden kaller det hellige fester, der noen skikker seg med utvortes renselse på legemet. Lite måtte vi ligne dem i å holde fester etter det gamle menneskets lyster og den surdeig slik som verdens mennesker bruker alle sine lemmer, især sin tunge, som de ønsker gledelig fest, da det er en glede de har som vendes om til bedrøvelse, Jak. 4, 9. De bruker kjødelige gleder, unyttige taler, lettferdig skjemt, ja misbruker og bespotter Guds navn og Ord, da de tar deres syndige lyster og blander i det, som gjør Ordet surt og bittert for Ånden, bedrøver den, og fyller sin buk med alle slags velsmakenhet for sin gane, pynter sitt legeme med forfengelig klesdrakt. Ved dette bruker de hofferdighet, vellyst og ærgjerrighet, pralerier og gjerrighet. Dette er den gamle surdeig eller ondskap. Nå kan og, som apostelen sier, noen holde Påske i skalkhets surdeig, under et hyklersk skinn, vise seg litt ærbar, tale gode ord, men der ligger likevel løgn og skalkhet inne i hjertet, til å søke sin egen nytte, ære og fordel i verden. Har dens kjærlighet enten i gjerrighet, å samle, eller i lathet og overdådighet, å forøde, andre i skjørlevnet eller ukyskhets lyster, der begjæret stiger opp, bruker slemt snakk osv. De har ingen levende ånd eller bruker sine krefter til å gjøre det gode og brennende kjærlighet av Jesus usyrede brød, til å elske og arbeide flittig på å opphøye Hans hellige navn og vilje til å bekjenne for menneskene med den rette sorg for sin neste, å gjøre godt ved å bringe ham til sannhets erkjennelse, ved sine gode gjerningers øvelse. For det onde har gjennomsyret dem, så det gode er fordervet og bare hykleri. Ja, det er slike fine grader og laster, som neppe det første kan kjennes i ånd, uten at de blir lunkne eller oppblåses i stolthet over det. De vredes og mister den sanne kraft i ydmykhet og kjærlighet, hvilke ved alvorlig prøve eller Ordet og vår Herre Jesus og Hans etterfølgeres eksempel, kan kjennes og erfares mangelen, som etter undersøkelsen siden kan oppdages hvor feilen er. Det kan da ikke fullkomment utsies med ord, mindre beskrives med penn, hvor mange bedragligheter som stiger opp fra det onde hjerte og tillike fiendens innskytelse, samt verdens menneskers forførelse, især de fine fariseeres falskhet, for hvilke Jesus formante sine disipler så alvorlig at de skulle ta seg i vare for fariseernes falske surdeig. Luk. 12, 1. For Han kjente deres bedragerske og falske forførelse, og da han så deres ord og gjerninger som gift til å døde Ånden. For bare en liten surdeig, når den blir nedlagt i en svært stor usyret, så kan han likevel med tiden gjennomsyre hele deigen, dette kan vi vel erfare, at det skjer slik når vi gir det minste samtykke med fiendens råd, innskytelse og begjæring i å lokke eller å innjage frykt, som de truer oss med for å vike fra det gode, så skal det snart gjennomsyre oss, og den lille lyst tilsist oss ganske verdslig gjør, så vi blir til trell som før, i det den søte Ånds kjærlighet taper sitt gode og vi kommer under trelldommens ånd Gal. 5, 1. Det blir surt og bittert å få rense ut den onde lyst, smitte en gjennomsyret med siden, derfor må en vokte seg for å blande det minste grann i den klare Guds kjærlighets vin, det blir da til berme, som David sier at de ugudelige skal drikke, Sal. 75, 9. Dette skjer når vi blander det onde i det gode, da blir det berme som forårsaker sykdom i Ånden. La oss derfor ofte undersøke, rense og se gjennom vår drikk og spise, om der er kommet urent i den. For får ikke ånden ren mat i Guds Ord, men blir blandet av synden, så må den dø, derfor må vi straks rense ut og avskjære den onde lyst, straks den merkes, da den vil forderve oss og skille oss fra de urene, som apostelen lærer etter vår tekst. Han sier oss hvordan det skal skje: Jeg har skrevet til eder i brevet at I ikke skulle ha samkvem med horkarler - og (jeg skrev det) aldeles ikke om horkarler i denne verden, eller de gjerrige eller røvere eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I gå ut av verden; men jeg har skrevet til eder at I ikke skulle ha samkvem med noen som kalles en bror, dersom han er en horkarl eller gjerrig eller en avgudsdyrker eller en æreskjenner eller en dranker eller en røver, så I ikke engang eter med en sådan.

Det er i blant de onde verdens mennesker, en må arbeide, ete og drikke, der får vi være med vårt legeme, for ellers måtte vi gå ut av verden og ikke lenger kunne være i den. Men vi skal være i verden, men ikke av verden, være i blant dem og ikke likeskikket med dem, Rom. 12, 2. Er det da noen som vil være vår broder i Kristus, og han skulle allikevel være en horkarl, gjerrig, dranker og æreskjenner. Hans lyster skulle vi ikke ete med ham av eller ta del i de ondes bedrifter, enten å samtykke eller unnskylde og holde ham for en bror. Men straffe hans laster, fraskille vår ånd og broderskaps fortrolighet med slik en og ta bort det onde fra oss selv. For vår høytid er bestandig da den høye og hellige Gud er oss alltid nær, og ser alle våre gjerninger. Han behager ikke det onde og må vike fra dem med sin nådes bespiselse og himmelske gaver, da Han derimot oppfyller dem med alle himmelske gode ting, som helligholder hans sabbater og ikke går vår egen gang eller taler et ord om vår egen gjerning. Men alle Hans hellige bud er vår forlystelse. Es. 58, 13. La oss derfor holde den hellige fest, bestandig i renhet og sannhets usyrede brød, at ingen urenhets besmittelse, løgn og falskhet skulle forderve oss, men at vi kunne være rene, hellige og ulastelige Guds barn iblant vår Herres Jesu Kristi samfunn, som vi daglig må be Gud om nåde til å bli i og kraft til å arbeide på ved Den Hellig Ånds lærdom og styrke av Jesu seierrike overvinnelse. Amen.