Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Description: logo

NR. 5

OKTOBER 2016

73. ÅRG.

Falske hyrder og den tro hyrde!

Presten Peter Brullius

Fra boken livsbilder fra Sion.

 

Peter Brullius var evangelisk prest i byen Strasburg, herfra ble han kalt til å forkynne Evangeliet i Nederland.

I byen Doornik ble Peter Brullius grepet av øvrigheten på prestenes forlangende og kastet i fengsel. Da han var kommet der, ba han: «O Gud, du er rettferdig, du har stanset meg i mitt løp, da jeg ville unnfly den trengsel som forestår din arme hjord. Styrk meg i denne min legemlige og åndelige svakhet, så ditt hellige navn må bli forherliget og din sannhet befestet.»

 Les mer her.

Haugianismens tid

Fra Heggtveits kirkehistorie 1796 – 1820. Del 13.

 

Dette virket som et lyn på forsamlingen. Lensmannskonen slapp Hauges hånd og alle stod som lamslåtte. Da talte Hauge et alvorsord, som gikk til marg og ben. Spillemannen og de andre begynte å ynkes over Hauge, fordi han ble behandlet slik, andre gråt og ønsket at de var som ha.

Les mer her


Hvorledes Luthers tro seiret i anfektelser

Til Kurfyrst Fredrik av Sachsen.

Fra boken Livets Kamp.

 

På reisen fra Borna til Wittenberg.

Angående min sak, nådigste Herre, svarer jeg, som følger: Eders kurfyrstelige nåde vet – og vet De det ikke så la det herved være sagt Eder – at jeg ikke har fått Evangeliet fra mennesker, men fra Himmelen, ved vår Herre Jesus Kristus, derfor tør jeg – som jeg da også for fremtiden vil – kalle meg en tjener og evangelist.

 Les mer her


Kirkens taushet om abort med på å frata slike som min datter livets rett

 

Hvor er biskopene, prestene, de åndelige veiledere i vår kirke? På en umerkelig måte blir Kirken gjennom sin taushet medansvarlig for at slike som min datter, og også funksjonsfriske, ikke har livets rett!

Les mer her

Ondskapens hykleri

Evangeliet på 23. søndag etter trefoldighet.

Mat. 22, 15 – 22.

       

Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de skulle legge felle for ham i ord. Og de sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet og ikke går unna for noen; for du anser ikke menneskers person. Si oss derfor: Hva tykkes deg? Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? Men da Jesus merket deres ondskap, sa han: I hyklere! Hvorfor frister I meg? Vis meg skattens mynt! Så rakte de ham en penning. Og han sa til dem: Hvis billede er og innskrift er dette? De sa til ham: Keiserens. Da sa han til dem: Så gi keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er. Og da de hørte det, undret de seg og forlot ham og gikk bort.

Les mer her


Evangeliet på Alle Helgens dag

Fra Hans N. Hauges Postille.

Mat. 5, 4 - 12.

 

Og da han så folket, gikk han opp på berget; og da han hadde satt seg, gikk hans disipler til ham. Og han opplot sin munn, lærte dem og sa: Salige er de fattige i ånden; for himmerikets rike er deres. Salige er de som sørger; for de skal trøstes. Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet; for de skal mettes. Salige er de barmhjertige; for dem skal vises barmhjertighet. Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud. Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn. Salige er de som lider forfølgelse for rettferdighets skyld; for himmerikets rike er deres. Salige er I, når de spotter og forfølger eder og taler allslags ondt mot eder for min skyld, og lyver det. Gled og fryd eder! For eders lønn skal være stor i himlene; for således forfulgte de profetene før eder.

 Les mer her

Kor er prestar og frikyrkjefolk i ekteskapskampen?

 

Spørsmålet om «vigsel» av likekjønna par i Den norske kyrkja (Dnk) er ei sak som gjeld langt utover Dnk. Det som no skjer her, vil difor ha smitteeffekt og ideologisk sprengkraft av svære dimensjonar. Sjølv om saka har vore til debatt over fleire år, synest det som mange ikkje har fatta alvoret i situasjonen. Det skjer ei ideologisk omsmelting av det norske samfunnet og ei teologisk omforming av store delar av folket si kristendomsforståing.

Eg spør då: Kor er frikyrkjefolket i åndskampen, særleg den ikkje-lutherske delen av norsk kristenliv? Det er knapt eit pip å høyra frå den kanten i den ideologiske og teologiske kampen som no pågår, med nokre få unnatak. Dersom Frikyrkje-Noreg trur at dei skal gå klar dei problema Dnk no strid med, utan å ta ein kamp for det klassiske ekteskapet, er dei naive. Det er eit voldsomt ideologisk trykk i denne saka, og frikykjefolk er del av samfunnet og under tidsånda sitt trykk som oss andre. Rett nok har dei noko meir kontroll på teologien enn i Dnk, men ikkje utan kamp.

Saka er ei teologisk utfordring for alle kyrkjesamfunn, men ho er også ei samfunnsetisk sak – som alle kyrkjesamfunn bør engasjera seg i. Eg etterlyser offentleg tale frå leiarar på alle nivå i Pinserørsla, Frelsesarmeen, Misjonsforbundet, Kristent Fellesskap, Baptistkyrkja, Metodistkyrkja og andre. Dersom ein ikkje tek kampen no, og med det ikkje byggjer forsvarsskansar i sine samanhengar, vil ein om kort tid oppdaga at det har skjedd ei stille teologisk og åndeleg endring, slik at ein plutseleg har problemet midt i sine forsamlingar.

Det seiest at det er mange konservative prestar rundt om i kyrkjelydane, men det verkar ikkje slik på engasjementet i saka. Det er stort sett nokre få som står på skansane og kjempar. Resten sit musestille rundt om på prestekontora. Kvifor står ikkje fleire fram? Dersom ein trur det er ved å sitja roleg i båten ein kan overleva stormen og ha ei teneste i Dnk, lurer ein seg sjølv. Då vil ein brått sitja med folk rundt seg som gjer det uråd å stå for eit bibelsk ekteskapssyn i praksis. Resultatet vert kompromiss, tilpassing og svik.

Den som har ei overtyding i saka, må delta i kampen, og då må ein kjempa medan slaget står. Ingen bør overlata til andre å ta støyten for seg. Den som ikkje markerer seg og kjempar no, plasserer seg i ei åndeleg bakevje. Der vil ein få store problem med å leva over tid. Før eller seinare vil ein verta dregen inn i dei åndelege tidsstraumane, og der skal det mykje til for å overleva.

Ære vere dei som kjempar i saka, både innan Dnk og i andre kyrkjesamfunn. Også dei frie kristne organisasjonane kunne vore sterkare på banen, særleg ved sine teologiske institusjonar og bibelskular, men her har trass alt mange av leiarane stige tydeleg fram. Evangelisk Luthersk Nettverk fortener honnør for sitt engasjement.

Johannes Kleppa


En velsignet møtestund

 

I tiden 30.09 til 2.10 ble det på Romerike avholdt 5 møter nå i denne vakre høst tid. Jeg takker så inderlig for at jeg ble innbudt til møtene og at Gud gav meg anledning og nåde til å reise. Men det var sårt å reise uten sin kjære hustru, på grunn av hennes sykdom, men hun har det trass alt godt på sykehjemmet.

Emnet for møtene var profeten Mika kapitel 4 til 7. Jeg rakk ikke det første møtet på fredagen, men de var blitt velsignet av Herren. De to første møter var i Halvor og Eva Bjørkgarden sitt hjem på fredag og lørdag og søndag var vi hos Ludvig Rønold.

 

Mikas 4. kapittel er et velsignet kapittel der vår tid og Guds velsignede løfter til Israel blir beskrevet. Det er ikke vanskelig for oss som lever i dag å se at dette kapittel går i oppfyllelse nå i vår tid, men de som ikke kjenner Herren skjønner ikke dette! (Her er den såkalte kirkeuke et klart vitnesbyrd om det!) Hør hva Mika sier i det 11 og 12. v: Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg, og de sier: Måtte hun (Sions datter) bli vanhelliget, så våre øyne kan se med lyst på Sion! Men de kjenner ikke Herrens tanker og forstår ikke hans råd, at han har samlet dem som kornbånd til treskeplassen.

 

I det 5. kapittel forkynner profeten Messias’s komme og at Han skal fødes i Betlehem. Jesus Livets Brød i Betlehem som betyr Brødhus! Han, Messias, skal være Israels fred! V.4. En fred som også vi hedning-kristne får del i ved den levende tro! I samme vers så nevner han Assur – Assyria – eller Iran og de landområder omkring. Da er vi plutselig i vår tid igjen med IS og all ondskap og grusomhet som disse står for og som de nå rammer sine egne med. Gud lar dette skje for å spare Israel for altfor sterke fiender for nå utarmer de seg selv! Assyria som førte bort de 10 stammene fra Israel ved kong Salamanassar, 2 Kong. 17, 3 følg., vil nå få sin dom og straff for dette. Deres byer skal bli grushauger, Es. 23, 13; 17, 1. Se dette rammer Asyria og Syria i vår tid! Men sier Mika: Jakobs rest skal være midt iblant mange folk som dugg fra Herren, ----.

I den trengsel som vil oppstå for Israel så skal Herren utrydde all ugudelighet og avgudsdyrkelse. Men mot de hedningefolk som ikke ville høre skal Han i vrede og harme ta hevn over dem, v. 14.

 

I det 6. kapittel beskrives det veldige rettsoppgjør som Herren tar med sitt folk og land Israel, v. 1 – 8. Og dommen som Han vil felle over synd og urett, v. 9 – 16.

I det 7. kapitel ser vi at Herren vil ta bort deres misgjerninger, v. 18, selv om Han ikke fant noen frukt og godt hos dem, v. 1 – 6. Så kommer erkjennelsen av synden, v. 7 – 10. Hedninge-folkene skal se dette og de skal strømme opp til Israel, v. 10 – 12, slik at deres landområder vil ligge øde, v. 13. Herren skal vokte sitt folk med sin hyrdestav men hedningene og Israels motstandere skal komme skjelvende av frykt frem for Herren, i sin redsel skal de slikke støv som ormen.

På søndagen hadde vi nattverds-gudstjeneste i Ludvig Rønolds hjem og hadde et velsignet samvær, der vi med vemod måtte ta avskjed med vennen og dra hjem hver til vårt, men først hadde vi middag på Sanngrund, der vi flere ganger før i tiden også nytte Guds gode gaver sammen ved Glommas bredd. Kjære venne takk for Guds uransakelige nåde som ble oss alle til del ved de velsignede samvær.

                                                                                                     Trygve Einar Gjerde   

www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned.

E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net