NR. 5 |
OKTOBER
2016 |
73. ÅRG. |
|
Falske
hyrder og den tro hyrde! Presten Peter Brullius Fra
boken livsbilder fra Sion. Peter Brullius var evangelisk prest i
byen Strasburg, herfra ble han kalt til å forkynne
Evangeliet i Nederland. I byen Doornik ble Peter Brullius grepet av øvrigheten på prestenes forlangende og
kastet i fengsel. Da han var kommet der, ba han: «O Gud, du er rettferdig, du
har stanset meg i mitt løp, da jeg ville unnfly den trengsel som forestår din
arme hjord. Styrk meg i denne min legemlige og åndelige svakhet, så ditt
hellige navn må bli forherliget og din sannhet befestet.» |
|||
Haugianismens
tid Fra Heggtveits kirkehistorie 1796 – 1820.
Del 13. Dette virket som et lyn på forsamlingen. Lensmannskonen slapp
Hauges hånd og alle stod som lamslåtte. Da talte Hauge et alvorsord, som gikk
til marg og ben. Spillemannen og de andre begynte å ynkes over Hauge, fordi
han ble behandlet slik, andre gråt og ønsket at de var som ha. Hvorledes
Luthers tro seiret i anfektelser Til Kurfyrst
Fredrik av Sachsen. Fra boken Livets Kamp. På reisen fra Borna
til Wittenberg. Angående min sak, nådigste Herre, svarer jeg, som følger: Eders
kurfyrstelige nåde vet – og vet De det ikke så la det herved være sagt Eder –
at jeg ikke har fått Evangeliet fra mennesker, men fra Himmelen, ved vår
Herre Jesus Kristus, derfor tør jeg – som jeg da også for fremtiden vil –
kalle meg en tjener og evangelist. Kirkens taushet om abort med
på å frata slike som min datter livets rett Hvor er biskopene, prestene, de åndelige veiledere i
vår kirke? På en umerkelig måte blir Kirken gjennom sin taushet medansvarlig
for at slike som min datter, og også funksjonsfriske, ikke har livets rett! |
Ondskapens
hykleri Evangeliet på 23. søndag etter trefoldighet. Mat. 22,
15 – 22. Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de skulle
legge felle for ham i ord. Og de sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sanndru og
lærer Guds vei i sannhet og ikke går unna for noen; for du anser ikke
menneskers person. Si oss derfor: Hva tykkes deg? Er det tillatt å gi
keiseren skatt, eller ikke? Men da Jesus merket deres ondskap, sa han: I
hyklere! Hvorfor frister I meg? Vis meg skattens mynt! Så rakte de ham en
penning. Og han sa til dem: Hvis billede er og
innskrift er dette? De sa til ham: Keiserens. Da sa han til dem: Så gi
keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er. Og da de hørte det,
undret de seg og forlot ham og gikk bort. Evangeliet
på Alle Helgens dag Fra Hans
N. Hauges Postille. Mat. 5,
4 - 12. Og
da han så folket, gikk han opp på berget; og da han hadde satt seg, gikk hans
disipler til ham. Og han opplot sin munn, lærte dem og sa: Salige er de
fattige i ånden; for himmerikets rike er deres. Salige er de som sørger; for
de skal trøstes. Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden. Salige er
de som hungrer og tørster etter rettferdighet; for de skal mettes. Salige er
de barmhjertige; for dem skal vises barmhjertighet. Salige er de rene av
hjertet; for de skal se Gud. Salige er de fredsommelige; for de skal kalles
Guds barn. Salige er de som lider forfølgelse for rettferdighets skyld; for
himmerikets rike er deres. Salige er I, når de spotter og forfølger eder og
taler allslags ondt mot eder for min skyld, og lyver det. Gled og fryd eder!
For eders lønn skal være stor i himlene; for således forfulgte de profetene
før eder. |
||
Kor er prestar og
frikyrkjefolk i ekteskapskampen? Spørsmålet om
«vigsel» av likekjønna par i Den norske kyrkja (Dnk)
er ei sak som gjeld langt utover Dnk. Det som no
skjer her, vil difor ha smitteeffekt og ideologisk sprengkraft av svære
dimensjonar. Sjølv om saka har vore til debatt over fleire år, synest det som
mange ikkje har fatta alvoret i situasjonen. Det skjer ei ideologisk omsmelting av det norske samfunnet og ei teologisk
omforming av store delar av folket si kristendomsforståing. Eg spør då: Kor er
frikyrkjefolket i åndskampen, særleg den ikkje-lutherske delen av norsk
kristenliv? Det er knapt eit pip å høyra frå den kanten i den ideologiske og
teologiske kampen som no pågår, med nokre få
unnatak. Dersom Frikyrkje-Noreg trur at dei skal gå klar dei problema Dnk no strid med, utan å ta ein kamp for det klassiske
ekteskapet, er dei naive. Det er eit voldsomt
ideologisk trykk i denne saka, og frikykjefolk er
del av samfunnet og under tidsånda sitt trykk som oss andre. Rett nok har dei
noko meir kontroll på teologien enn i Dnk, men
ikkje utan kamp. Saka er ei
teologisk utfordring for alle kyrkjesamfunn, men ho er også ei samfunnsetisk
sak – som alle kyrkjesamfunn bør engasjera seg i. Eg etterlyser offentleg
tale frå leiarar på alle nivå i Pinserørsla, Frelsesarmeen, Misjonsforbundet,
Kristent Fellesskap, Baptistkyrkja, Metodistkyrkja og andre. Dersom ein ikkje
tek kampen no, og med det ikkje byggjer forsvarsskansar i sine samanhengar,
vil ein om kort tid oppdaga at det har skjedd ei stille teologisk og åndeleg
endring, slik at ein plutseleg har problemet midt i sine forsamlingar. Det seiest at det
er mange konservative prestar rundt om i kyrkjelydane, men det verkar ikkje
slik på engasjementet i saka. Det er stort sett nokre få som står på skansane
og kjempar. Resten sit musestille rundt om på prestekontora. Kvifor står
ikkje fleire fram? Dersom ein trur det er ved å sitja roleg i båten ein kan
overleva stormen og ha ei teneste i Dnk, lurer ein
seg sjølv. Då vil ein brått sitja med folk rundt seg som gjer det uråd å stå
for eit bibelsk ekteskapssyn i praksis. Resultatet vert kompromiss,
tilpassing og svik. Den som har ei
overtyding i saka, må delta i kampen, og då må ein kjempa medan slaget står.
Ingen bør overlata til andre å ta støyten for seg. Den som ikkje markerer seg
og kjempar no, plasserer seg i ei åndeleg bakevje. Der vil ein få store
problem med å leva over tid. Før eller seinare vil ein verta dregen inn i dei
åndelege tidsstraumane, og der skal det mykje til for å overleva. Ære vere dei som
kjempar i saka, både innan Dnk og i andre
kyrkjesamfunn. Også dei frie kristne organisasjonane kunne vore sterkare på
banen, særleg ved sine teologiske institusjonar og bibelskular, men her har
trass alt mange av leiarane stige tydeleg fram. Evangelisk
Luthersk Nettverk fortener honnør for sitt
engasjement. Johannes Kleppa En
velsignet møtestund I tiden
30.09 til 2.10 ble det på Romerike avholdt 5 møter nå i
denne vakre høst tid. Jeg takker så inderlig for at jeg ble innbudt til
møtene og at Gud gav meg anledning og nåde til å reise. Men det var sårt å
reise uten sin kjære hustru, på grunn av hennes sykdom, men hun har det trass
alt godt på sykehjemmet. Emnet for møtene var profeten Mika kapitel 4 til 7. Jeg rakk
ikke det første møtet på fredagen, men de var blitt velsignet av Herren. De
to første møter var i Halvor og Eva Bjørkgarden
sitt hjem på fredag og lørdag og søndag var vi hos Ludvig Rønold. Mikas 4.
kapittel er et velsignet kapittel der vår tid og Guds velsignede løfter
til Israel blir beskrevet. Det er ikke vanskelig for oss som lever i dag å se
at dette kapittel går i oppfyllelse nå i vår tid, men de som ikke kjenner
Herren skjønner ikke dette! (Her er den såkalte kirkeuke et klart vitnesbyrd
om det!) Hør hva Mika sier i det 11 og 12. v: Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg, og de sier: Måtte hun
(Sions datter) bli vanhelliget, så våre øyne kan se med lyst på Sion! Men de
kjenner ikke Herrens tanker og forstår ikke hans råd, at han har samlet dem
som kornbånd til treskeplassen. I det 5.
kapittel forkynner profeten Messias’s komme og
at Han skal fødes i Betlehem. Jesus Livets Brød i Betlehem som betyr Brødhus! Han, Messias, skal være Israels fred! V.4. En
fred som også vi hedning-kristne får del i ved den levende tro! I samme vers
så nevner han Assur – Assyria – eller Iran og de landområder omkring. Da er
vi plutselig i vår tid igjen med IS og all ondskap og grusomhet som disse
står for og som de nå rammer sine egne med. Gud lar dette skje for å spare
Israel for altfor sterke fiender for nå utarmer de seg selv! Assyria som
førte bort de 10 stammene fra Israel ved kong Salamanassar,
2 Kong. 17, 3 følg., vil nå få sin dom og straff for dette. Deres byer skal
bli grushauger, Es. 23, 13; 17, 1. Se dette rammer Asyria
og Syria i vår tid! Men sier Mika: Jakobs
rest skal være midt iblant mange folk som dugg fra Herren, ----. I den trengsel som vil oppstå for Israel så skal Herren utrydde
all ugudelighet og avgudsdyrkelse. Men mot de hedningefolk
som ikke ville høre skal Han i vrede og harme ta hevn over dem, v. 14. I det 6. kapittel beskrives det veldige rettsoppgjør som Herren
tar med sitt folk og land Israel, v. 1 – 8. Og dommen som Han vil felle over
synd og urett, v. 9 – 16. I det 7. kapitel ser vi at Herren vil ta bort deres
misgjerninger, v. 18, selv om Han ikke fant noen frukt og godt hos dem, v. 1
– 6. Så kommer erkjennelsen av synden, v. 7 – 10. Hedninge-folkene
skal se dette og de skal strømme opp til Israel, v. 10 – 12, slik at deres
landområder vil ligge øde, v. 13. Herren skal vokte sitt folk med sin
hyrdestav men hedningene og Israels motstandere skal komme skjelvende av
frykt frem for Herren, i sin redsel skal de slikke støv som ormen. På
søndagen hadde vi nattverds-gudstjeneste i Ludvig Rønolds
hjem og hadde et velsignet samvær, der vi med vemod måtte ta avskjed med
vennen og dra hjem hver til vårt, men først hadde vi middag på Sanngrund, der vi flere ganger før i tiden også nytte
Guds gode gaver sammen ved Glommas bredd. Kjære venne takk for Guds
uransakelige nåde som ble oss alle til del ved de velsignede samvær.
Trygve Einar Gjerde |
|||
www.haugianeren.net
er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post
til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net |
|||