Hvorledes Luthers tro seiret i anfektelser

Til Kurfyrst Fredrik av Sachsen.

Fra boken Livets Kamp.

På reisen fra Borna til Wittenberg.

Angående min sak, nådigste Herre, svarer jeg, som følger: Eders kurfyrstelige nåde vet – og vet De det ikke så la det herved være sagt Eder – at jeg ikke har fått Evangeliet fra mennesker, men fra Himmelen, ved vår Herre Jesus Kristus, derfor tør jeg – som jeg da også for fremtiden vil – kalle meg en tjener og evangelist. Men at jeg nå har innstilt meg til forhør og dom, er skjedd, ikke fordi jeg nærer noen tvil om det, men av altfor stor ydmykhet og for å være andre til et godt eksempel. Da jeg nå imidlertid ser at denne min ydmykhet vil skade Evangeliets sak, og at djevelen vil innta hele plassen der, hvor jeg bare ville innrømme ham en håndsbredd, så tvinger min samvittighet meg til enda å gjøre noe mer. Jeg har føyet Eders Kurfyrstelige Nåde nok ved det at jeg i år har gitt etter. Djevelen vet meget vel, at jeg ikke har gjort det av forsagthet. Han så godt i mitt hjerte, da jeg dro inn i Worms, at selv om jeg hadde visst at der truet meg likeså mange djevler, som der var takstein på husene, så var jeg likevel med glede sprunget like midt inn iblant dem.

Nå er Hertug Georg ikke engang så sterk som en eneste djevel. Og ettersom den uutgrunnelige barmhjertighets Fader ved sitt Evangelium har gjort oss til frimodige herrer over alle djevler, så selv over døden, og har tillatt oss med full tillit å kalle Ham «kjæreste Fader,» - så kan Eders Kurfyrstelige Nåde selv dømme, om det ikke var skammelig av oss, hvis vi ikke stolte så meget på Ham, at Han kunne gjøre oss til herre over Hertug Georgs vrede.

Det vet jeg meget godt med meg selv, at dersom saken stod slik i Leipzig som i Wittenberg, så ville jeg likevel ri inn der, om det enn i ni dager (E. K. N. tilgi min narraktige tale!) regnet rene Hertug Georger ned, og hver av dem var ni ganger så rasende som denne. Han anser Kristus for en stråmann. Det kan min Herre og jeg nok tåle til en tid.

Der er en annen Mann enn Hertug Georg, som jeg har å gjøre med! Han kjenner meg meget godt, og jeg kjenner Ham ikke så dårlig.

1522.

********

Eders Kurfyrstelige Nåde er kun Herre over gods og liv, men Kristus er også Herre over de sjeler, som Han har sendt meg til, dem tør jeg ikke forlate. Jeg håper at min Herre Kristus er mektig over våre fiender og vil nådig beskytte meg mot dem. Vil Han ikke gjøre det, så skje Hans vilje.

1522. Dr. Martin Luther.