Det huslige liv

Ektestanden

Av Luther

 

Den høyeste nåde og gave fra Gud er en from, vennlig, gudfryktig og huslig ektefelle, som du kan leve et fredelig samliv med, og som du kan betro deg til i alle dine anliggender. Men der er ingen større plage, ikke tyngre kors på jorden, enn en ond, lunefull og trettekjær kvinne, som allerede Salomo regnet til de mest utålelige ting, Ord. 30, 23.

******

Luther sa engang til sin hustru: «Kathe, du har en from mann, som elsker deg. Du er en keiserinne. Jeg takker Gud for deg. Men, merk deg dette, til å gjøre fyllest i en så opphøyet stand kreves det et fromt og gudfryktig hjerte.»

*******

Doktor Martin Luther sa om sin hustru, at hun var mer dyrebar for ham enn kongeriket Frankrike eller Herredømmet over Venedig. For, for det første var hun skjenket ham av Gud, dernest hadde hun ikke så mange skrøpeligheter, som han hadde funnet hos flere andre kvinner, og endelig var det tilstrekkelig grunn til å elske henne og holde henne i ære, at hun var troende og rettsindig, som det sømmer seg en from og ærbar kvinne. Når en mann overveier alt dette, så vil han lett komme ut av forefallende vanskeligheter og overvinne den strid og uenighet som Satan gjerne vil stifte mellom ektefolk.

********

I første Mosebok står skrevet om ektestanden: «Gud skapte én mann og én kvinne og velsignet dem.» Om dette Ord først og fremst er talt om mennesket, har det likevel også anvendelse på alle andre skapninger i verden, på fuglene under himmelen, fiskene i havet og alle dyr på jorden. I all skapningen har Gud stilt frem for våre øyner ektestanden, så at vi ser et billede av det på trærne, på himlens fugler, på markens dyr, på havets fisker, ja på steinene. Når man planter trær sammen, så vokser de langt bedre, enn når de står alene. De strekker sine grener ut mot hverandre, som om de ville ta et viv i favn. Himlen kan sammenlignes med mannen og jorden med kvinnen, for jorden gjøres fruktbar av himmelen ved Sol, varme, regn og vind, slik at den bringer frem alle slags urter og frukter.

********

Adam var oppfylt av Den Hellige Ånd, da han gav sin hustru et herlig, skjønt navn, i det han kalte henne Eva, det er: Mor til alt levende. Der ser du kvinnens høyeste klenodie, ære og smykke, nemlig at hun er en kilde som alle levende mennesker kommer fra. Det er vel et kort ord, men en herlig lovtale.

********

Selv om kvinnen er den svakere del, så tilkommer det henne likevel den største ære. For alle mennesker fødes, dies og pleies av henne. Hun er mor til de kjære barn og etterkommere. Dette skal, i det minste, skjule og tildekke alle kvinnens svakheter, og enhver from og gudfryktig ektemann bør si: Har vi mottatt det gode, hvorfor skulle vi ikke også tåle det onde?

                                                                                                                   

*********

 

Kvinnen kan føre regimentet i huset, likevel på det vilkår, at hun ikke gjør noe inngrep i mannens rettigheter. Kvinneveldet har fra verdens begynnelse ikke utrettet noe godt, hvorfor også et ordspråk sier: Kvinneveld(e) har intet held. Da Gud hadde satt Adam til Herre over alle skapninger, så gikk alt i begynnelsen meget godt. Men da kvinnen kom og ville ha sin finger med og være klok, da falt alt sammen og der ble forvirring og all ond handel.

*********

Kvinnene er veltalende, av naturen i besittelse av en veltalenhet, som mennene ved kunst må tilegne seg. Når det gjelder husværet og herredømme i i huset, er kvinnene dyktigere og kunne bedre tale om det enn mennene. Men til verdslige og politiske saker og anliggender kunne de ikke brukes. Til dette har Gud skapt og henvist mennene og ikke kvinnene.

*********

De største herrers, Kongers og Fyrsters ektefeller her ikke noe regimente, men det tilkom alene mennene. For Gud sier til kvinnen: Du skal være din mann underdanig. Derfor har mannen regimentet, i fall han da ikke er et uregelmessig verbum, det vil si en narr, eller han av kjærlighet til sin hustru føyer seg og lar henne styre, som av og til herren følger tjenerens råd.

*********

Enhver av ektefellene har sitt kall å passe: Mannen skal erverve, hustruen skal spare. Derfor kan hustruen nok gjøre mannen rik, men mannen ikke hustruen. For den skilling som spares, er bedre enn den som fortjenes. Sparsommelighet er den beste inntekt. Det er rettferdig, sier Luther, at jeg forblir på de fattiges register! For jeg holder for mange tjenestefolk.

*********

«Kathe – sa Luther en dag til sin hustru – er du hellig?» «hvorledes kan jeg være hellig, svarte hun, jeg er jo en stor synderinne.» Da sa doktoren: «Tror du, at du er døpt og er en kristen, så må du også tro, at du er hellig. For den hellige dåp har en slik kraft, at den forandrer og forvandler våre synder, ikke slik, at de ikke mer skulle være tilstede og ikke føles, men slik at de ikke fordømmer. Dåpens virkning, kraft og makt er så stor, at den opphever og tar bort alle anfektelser.»

**********

Når man skal styre hus og land, må Loven brukes, for at der ikke skal begås urettferdigheter. Men når de er begått, så må syndsforlatelsen brukes, for at ikke allting skal forderves. En mann må overse mye hos kone og barn, og våger likevel ikke å tape Loven av syne. Slik er det i alle stender. Jorden er ikke jevn alle steder! Derfor er det ord sant: Den, som ikke kan se igjennom fingrene, duger ikke til å regjere.

*********

Det er vanligvis ikke tilrådelig, at en enkemann eller enke med barn inngår annet ekteskap, sa Luther, - stebarna, hvorledes blir deres vilkår? Ja, når begge ektefellene er fromme og gudfryktige, så kan det gå; men hvor er de ni?