NR. 2	MARS/APRIL 2017		74. ÅRG.
Han er oppstanden! Evangeliet på 1. påskedag. Mark. 16, 1 – 7. Og da sabbaten var til ende, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende urter for å gå og salve ham. Og meget tidlig på den første dag i uken kom de til graven, da solen gikk opp. Og de sa til hverandre: Hvem skal velte stenen fra døren til graven for oss? Og da de så opp, ble de var at stenen var veltet bort; for den var meget stor. Og de gikk inn i graven og så en ung mann sitte på den høyre side, kledd i en hvit, sid kledning; og de ble forferdet. Men han sa til dem: Forferdes ikke! I leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstanden, han er ikke her; se, der er stedet hvor de la ham! Men gå bort og si til hans disipler og til Peter at han går foran eder til Galilea; der skal I se ham, slik som han har sagt eder. Les mer her.
Haugianismens tid 1796 – 1850 Fra heggtveits Kirkehistorie. Del 16. En del av disse legmenn vil vi la glide forbi oss, ofte kun i flyktige omriss. Som en velsignet frukt av Haugs virksomhet i hjembygden og fødeplassen fremstod en rekke til dels endatil fremragende legpredikanter. Ved personlig påvirkning ble hans to brødre, Ole og Mikkel Hauge oppvakt til nytt liv. Les mer her Bare et lite korn Fra Den Kristelige Lægmand Nr. 12 – 1909. I den romerske keiser Julian den frafalnes tid, som, selv om han var oppdratt i den kristne tro, likevel gjorde alt for å utrydde kristendommen fra sitt rike og for å gjenopprette de gamle hedenske guders templer i større glans. Her levde den fromme Biskop Martin Arethusa. Keiseren hadde, fortørnet over at den hedenske gudstjeneste ikke ble besøkt, befalt at Biskopens menighet skulle med egne hender bygge opp igjen et forfallent hedensk temper. Dem som vegret seg for dette skulle være dødsens. Les mer her		En kort avhandling Av Tollef Aaraas. Del. 3. I kristendommen er ingen stillstand. Den som ikke går frem, går tilbake. Den dovne hånd, den lunkne ånd omsider går fortapt. Å! Hvor det gjelder, som Linderot sier, å kjempe seg frem, ellers er Himmelen forloren. Derfor hører dette alvorlig med til kristenlivet å forarbeide sin salighet med frykt og beven, Fil. 2, 12. Les mer her Bev til Tollef Aaraas fra Dagfin Askø Askø den 28. mars 1918. Kjære broder i Herren, Tollef Aaraas! Guds nåde og fred er deg og dine hjertelig tilønsket i Jesu vår Frelsers navn amen. Jeg vil i dag forsøke å tilsende deg en liten hilsen, selv om jeg føler jeg ingen overflødighet har å ta av, som kan være av interesse for deg, men forholder det seg så at vi er forenet i en tro og ett håp er barn av en Faders sed, ikke av vår fortjeneste men etter Guds eget forsett og nåde. Les mer her
Evangeliet på andre påskedag Fra Hans N. Hauges Postille. Luk. 24, 13 – 35. Og se, to av dem gikk den samme dag til en by, hvis navn var Emmaus, som ligger seksti stadier fra Jerusalem. Og de talte med hverandre om alt dette som var hendt. Og det skjedde da de talte sammen og spurte hverandre, kom Jesus selv nær og vandret med dem; men deres øyne ble holdt igjen, så de ikke kjente ham. Men han sa til dem: Hva er dette for tale som I fører med hverandre, mens I gåre og er bedrøvet? Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke dette som er skjedd der i disse dager? Les mer her
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net