Bev til Tollef Aaraas fra Dagfin Askø

Askø den 28. mars 1918.

Kjære broder i Herren, Tollef Aaraas!

Guds nåde og fred er deg og dine hjertelig tilønsket i Jesu vår Frelsers navn amen.

Jeg vil i dag forsøke å tilsende deg en liten hilsen, selv om jeg føler jeg ingen overflødighet har å ta av, som kan være av interesse for deg, men forholder det seg så at vi er forenet i en tro og ett håp er barn av en Faders sed, ikke av vår fortjeneste men etter Guds eget forsett og nåde. Siden vil den større glede seg med den mindre og lovprise Gud for hver nådesmule Han lar falle fra sitt rike taffelbord. Det er håpet om foreningen i Kristus og broderskapet i det som gir meg frimodighet til å sende eder en liten hilsen. Måtte Herren veilede mine tanker så at jeg kunne bære frem av mitt hjertes forråd nye og gamle ting. Gud til ære og lov.

Jeg har lenge tenkt jeg burde ha skrevet til deg men jeg har følt meg så kald og likegyldig at jeg har helst fryktet at jeg med mine ord ville forstyrre og adsprede mer enn oppbygge og tilskynde til mer inntrengen i Jesu kjærlighets søte samfunn. Jeg oppdager så uendelig, uendelig mye som vil fortrenge og utrydde den Guds kjærlighets rene og søte smak som der er i Kristi Åsyn. Jeg har trodd at det er det som Apostelen henviser til når han sier: Denne verdens gud. Å hva ligger det ikke i disse ord! Denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, for at evangeliets om Kristi herlighet, som er Guds billede, ikke skal skinne for dem. 2 Kor. 4, 4.

Et vantro sinn i forening med verdens kjærlighet er et mektig våpen som fienden bruker for å slukke ut Guds kjærlighet i mitt arme hjerte og var det ikke for Guds uendelige barmhjertighets skyld var det ute med meg i et øyeblikk og jeg måtte vandre om uten Gud i verden.

Men lovet være Gud vår Herre Jesu Kristi Fader som ikke har forlatt oss foreldreløse eller overlatt oss til oss selv, men veileder og overvinner oss ved sin gode og verdige Hellige Ånd på sannhets og rettferdighets vei og sti. Når vi vil forgå i vår nød kommer trøsteren, åpenbarer for oss at Guds kraft fullkommes i vår skrøpelighet, lærer oss å ty hen til Guds blotte og uforklarlige nåde i Kristi fortjeneste og skjenker oss fruktene av det, rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd. Hvilken skatt bærer vi ikke i vårt skrøpelige leirkar! Se Guds Rike er innen i eder! En sanger har sagt: Kun Jesu bønn i korsets møye får skatten som den ned er lagt og ingen uten troens øye får se den rene himmelprakt. Som Gud dem gjemmer i sitt skjød der følger Ham i spott og død.

Nei det er bare for sine venner at Gud åpenbarer seg for og holder Nattverd med, det er de rene av hjerte som skal se Gud her i troen og håpet og hisset i beskuelsen da vi skal få se Ham så som Han er. Måtte dette håp bli rett levende i våre hjerter, at vi kunne renses likesom Han er ren. Å broder, er det ikke et herlig og hellig kall Gud har kalt oss med! Kalt oss som der står, ikke til urenhet, men til helliggjørelse. Når jeg grunner på Guds forsyn, vår utvelgelse i Kristus før verdens grunnvoll ble lagt, Hans råd til oss åpenbart i Ordet, kan jeg ikke nekte der rører seg et ønske i min innerste ånd: Forunn meg o Gud og hjelp meg å være tro i min del over det lille du har betrodd meg, at jeg en gang kunne få høre: Gå inn til din Herres glede, Hans navn til ære og lov.

Jeg får avbryte for denne gang med en broderlig og velsignet hilsen til eder alle, skulle hilse fra Elling samt de øvrige venner. Kom oss i hu til det gode.

Broderlig

Dagfinn Askø

Jeg sendte betalingen, Kr. 25, 60, for de bøker de sendte meg, i rekommandert brev den 14de Des. 1917 men ettersom jeg ikke har hørt fra dere har de muligens ikke fått dem, skulle da ønske å høre fra dere angående de. D. A.