NR. 5 |
SEPTEMBER/OKTOBER
2017 |
74. ÅRG. |
|
Troens sanne virkning i en brudesjel Og han gikk inn i båten og for over og kom til sin egen by. Og se, de
førte til ham en verkbrudden som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa
han til den verkbrudne: Sønn, vær frimodig, dine synder er deg forlatt! Og
se, noen av de skriftlærde sa ved seg selv: Denne spotter Gud. Og da Jesus så
deres tanker, sa han: Hvorfor tenker I så ondt i eders hjerter? For hva er
lettest å si: Dine synder er deg forlatt? Eller å si: Stå opp og gå? Men for
at I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder – da
sier han til den verkbrudne: Stå opp og ta din seng
og gå til ditt hus! Og han sto opp og gikk bort til sitt hus. Men da
folket så det, undret de seg og priste Gud, som hadde gitt menneskene en
sådan makt. Mat. 9, 1 -8. |
|||
Sangen i
Vertshuset Av
Pastor Storjohan. Første
del. En vakker sommerkveld henimot klokken 2300 stod bondekonen Baumgarten på gårdsplassen i sitt hjem et stykke utenfor
døren og så speidende ut i demringen. Etter en tids forløp gikk hun tilbake
til huset, men ble stående utenfor husdøren, vendte deretter plutselig om og
gikk med faste skritt bortover landeveien til vertshuset. Herrens
hellige navn Fra Luthers Kristelige Betraktninger. 5. januar. La mitt
hellige navn fremdeles være ubeskjemmet. Esek. 20,
39. Når de fromme, gudfryktige og
troende mennesker rose seg, så roser de seg av Herren, ber alltid at Herrens
Navn må vorde helliget, høyt aktet og æret. Evangeliet på 16. søndag etter trefoldighet Fra
Hans Nielsen Hauges Postille. Luk. 7, 11 – 17. Og dagen
deretter skjedde det at han gikk til en by som heter Nain, og mange av hans
disipler gikk med ham, og meget folk. Men da han kom nær til byens port, se,
da ble en død båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke, og
meget folk fra byen gikk med henne. Og da Herren så henne, ynktes han
inderlig over henne og sa til henne: Gråt ikke! Og han trådte til og rørte
ved båren, men de som bar, sto stille, og han sa: Du unge mann, jeg sier deg:
Stå opp! Og den døde satte seg opp og begynte å tale; og han ga ham til hans
mor. Men frykt kom over alle, og de priste Gud og sa: En stor profet er
oppreist blant oss, og Gud har besøkt sitt folk. Og dette ord om ham kom ut i
hele landet der omkring. |
Haugianismens
tid 1796 –
1850 Fra
Heggtveits kirkehistorie Del. 19 En fullstendig motsetning til den
nys omtalte var Peder Hansen Roer,
som visstnok den gang hadde tjent på gården eller bodd der en tid og således
fått sitt navn. Også han ble tidlig grepet av vekkelsen og var en av de
første legmenn, som gikk ut og virket for Guds Rike. Les mer her Jesus
Kristus som vårt eneste salighets håp Fra
boken Betraktinger av P. Amlie. Del 2. Den
rettferdighet består og for Gud alene gjelder, når den
arme synder heller seg til Jesu blod og sår; Favner
Ham i troens armer, har Ham
til sin del og skatt, da vil
Gud seg visst forbarme, da er
synden rent forlatt. Den, som
derfor bygger sitt salighetshåp på en annen grunn enn Jesus Kristus og ham korsfestet, han bygger sitt hus på sand og
det vil gå i oppfyllelse som Kristus sier i Mat. 7, 27, at når skyllregnet falt, og vannstrømmene kom, og
vindene blåste og støtte mot huset, og det falt, og dets fall var stort. Brev til
Tollef Aaraas Helle
den 14. september 1918 Deres brev av 7. ds. Er mottatt og
derfor vil jeg si deg mange takk! |
||
Keiser
Alexander og Bibelen Av Pastor Storjohan Da
Russland i 1812 ble truet med franskmennenes innfall, var alle svært
urolige, bare ikke Fyrst Galizin. Hans venner var
forbauset over det. Var han blitt en forræder? Umulig, hans troskap var
utvilsom. I denne viktige avgjørende tid tenkte Fyrsten det var hans plikt å
gjøre Keiseren kjent med den viktige Klippe, som satt ham i stand til å bli
rolig midt under den truende fare. Han ba om en samtale. Fiendens fremrykking
var selvfølgelig samtalens første emne. Deretter, i nær sammenheng med dette,
Fyrstens opptreden. Keiseren spurte ham hva det var som gjorde ham så stille
og rolig under den alminnelige forferdelse. Fyrsten dro en liten Bibel frem
fra lommen og holdt den opp til Keiseren. Idet denne rettet ut sin hånd for å
ta den, falt Bibelen til jorden og falt opp ved dette sted i den 91. Salme: Som den der sitter i den Høyestes skjul, - som overnatter i den Allmektigest
skygge, sier jeg til Herren: Min tilflukt og min befestning, min Gud på hvem
jeg forlater meg. «Å! at Deres
Majestet ville søke dette tilfluktssted», sa Fyrsten, da han hadde lest
Salmens ord. De skiltes så. En
alminnelig bønnedag ble anordnet. Den geistlige, som preket, tok til sin
tekst den 91. Salme. Overrasket spurte Keiseren Fyrsten, om han hadde omtalt
den omstendighet, som hadde tildratt seg ved deres samtale. Han forsikret, at
han ikke hadde nevnt den med et ord. Kort
tid etter, da Keiseren hadde noen øyeblikk til overs, og følte trang til
å bli styrket kristelig, sendte han bud til sin kapellan, for at han skulle
forelese for ham fra Bibelen. Han kom og begynte med den 91. Salme. «Holdt»,
sa Keiseren, «hvem ba Eder lese dette?» - «Gud», svarte kapellanen.
«Hvorledes?» ropte Alexander. Kapellanen fortsatte: «Overrasket over at I
sendte bud etter meg, falt jeg ned for Gud på mine knær og bønnfalt Ham å
lære mine svake lepper hva jeg skulle tale. Jeg følte, at den del av den
Hellige Skrift, som jeg begynte å lese, tydelig nok ble anvist for meg.
Hvorfor Deres Majestet avbrøt meg, vet jeg ikke». Virkningen
av dette var en stor forandring i Keiserens liv og åpenbarelse av en
stor iver for Skriftens utbredelse. (Sal. 119, 24). |
|||
www.haugianeren.net
er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post
til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net |
|||