Jesus Kristus som vårt eneste salighets
håp Fra boken Betraktinger
av P. Amlie. Del 2. Den
rettferdighet består og for Gud alene gjelder,
når den arme synder heller seg til Jesu blod og sår;
Favner Ham i troens armer, har Ham til sin del og skatt, da
vil Gud seg visst forbarme, da er synden rent forlatt. Den, som
derfor bygger sitt salighetshåp på en annen grunn enn Jesus Kristus og ham korsfestet, han bygger sitt hus på sand og
det vil gå i oppfyllelse som Kristus sier i Mat. 7, 27, at når skyllregnet falt, og vannstrømmene kom, og
vindene blåste og støtte mot huset, og det falt, og dets fall var stort. Men også de bygger sitt hus på sand,
som trekker en feilaktig slutning for denne lære som er så trøstefull for
enhver botferdig og troende sjel, at de kan bli delaktiggjort i nåden i
Kristus uten foregående omvendelse, bot og bedring, uten en grundig sinns
forandring, uten å vandre i et nytt og hellig levnet i kjærlighet til Gud og
nesten, som ikke daglig ligger i alvorlig kamp og strid mot de tre
erkefiender, djevelen, verden og især sitt onde kjød og blod, som finner
Kristi og apostlenes formaning til bønn, årvåkenhet og kjødets korsfestelse
av underordnet betydning, tildekker seg med sitt kjøds skrøpelighet og sier:
«at de klarer jo ikke noe», og glemmer at man ved gjenfødelsen mottar de
åndelige livskrefter som enhver behøver til å vandre i et nytt og hellig
levnet, for alt det som er født av Gud,
overvinner verden, 1 Joh. 5, 4 og som derfor bare bruker Kristus til sin
Forsoner og rettferdighet, og ikke likedan til et levnets speil og eksempel,
som de har å trakte etter å oppnå den størst mulige likhet med. Akk! Største
delen av vår tids åndelige byggmestere bygger sitt hus på denne grunn, der
likesom den alvorlige Gossner sier: «bryster seg av
læren om rettferdiggjørelsen og ler av Kristi etterfølgelse, eller setter seg
ganske ut over dette som noe som hører til Loven, som om Kristus skulle være
død for syndere, slik at de våget å leve uten Loven, for synden og verden og
ikke for Ham, som er død for dem.» De har enten ikke gjennomgått en sann
omvendelse, men smøget seg forbi den trange port og kastet seg over muren på
innbilningens hender, eller de ligner hin unyttige tjener, Mat. 25, 28 – 29,
som ikke anvendte sitt pund rett, og derfor mistet det og ble straffet. Den
som har (og bruker det, som han har mottatt, rett) ham skal gis, og han skal
ha til overflod, men den som ikke har, fra ham skal og tas det, som han har. Om dette vil
der i det nest følgende bli utførligere handlet, men som før bemerket, skal
her først anføres et kapitel av Johan Arndt, som
handler om: At vår rettferdighet for Gud består bare i Jesu Kristi fullkomne
verdskyld og fortjeneste, som vi ved troen fatter og mottar og blir delaktige
i.» § 1. «Likesom
en god byggmester, som vil opprette en høy og stor bygning, må aller først
legge en fast og dyp grunnvoll, likeså gjorde den nådige, barmhjertige og
gode Gud; for der Han ville oppreise vår salighets og rettferdighets høye og
evige bygning, da la Han grunnen til det i sin barmhjertighets dyp, på sin
kjære Sønns, vår Herres Jesu Kristi persons og embetes evige og urørlige
grunnvoll, som på den rette og ubevegelige salighets klippe, likesom han, Es.
28, 16 har lovet, og sier: Se, jeg har
lagt i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en kostbar, fast hjørnestein. Den
som tror, haster ikke. Hvilken grunn Herren og utviste og betegnet for
Peter, der Han sa at Han ville bygge
sin menighet så fast og uryggelig på en klippe, at ikke enn alle helvetes
porter skulle formå noe mot den. Det er til dette Paulus også sikter når
han sier: Ingen kan legge en annen
grunnvoll enn den som engang er lagt, det er Jesus Kristus. 1 Kor. 3, 11.
I Sal. 118, 22, fremstilles Kristus i like måte som vår salighets rette grunn
og hjørnestein, Kristus er vår salighets grunnvoll, for på Ham, på Hans
verdskyld og fortjeneste beror all vår rettferdighet og salighet. Vi blir rettferdiggjort uforskyldt ved
hans nåde ved den forløsning som er i Kristus Jesus, som Gud har fremstilt
til en nådestol ved troen i hans blod.» Rom. 3, 24 - 25. Likeledes: Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra
Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning. 1 Kor. 1, 30. § 2. Denne
rettferdighet blir vi delaktige i på grunn av troen. Tro på den Herre Jesus, sa Paulus til fangevokteren, så skal du bli salig, du og ditt hus!
Ap. Gj. 16, 31. Og på et annet sted: Guds rettferdighet ved Jesus Kristi tro,
til alle og over alle som tror. Rom. 3, 22. Ved troen, som Gud har lagt i
vår sjels innerste grunn og der opptennes ved Den Hellige Ånd, må Kristi
rettferdighet alene fattes, favnes og mottas, og av nåde alene ved samme tro
skjenkes og tilegnes oss uten noen av våre foregående eller medfølgende
gjerninger eller verdighets fortjeneste. Gud lar derfor troen ved sitt Ord og
Ånd uti oss virkes og opptennes, på det vi ved den kunne bli delaktige i
Kristi rettferdighets usigelige skatt og eiendom! Vi må ved troen, som er i
vår innerste sjels grunn, rettferdiggjøres. Likesom et menneske er i sjelens
innerste krefter og dypeste grunn ved satan foregitt eller gjort forgiftet,
så må det tvert imot ved Kristi dyre fortjenestes legedom i innerste hjerte
ved troen leges og hjelpes, idet at det ved troen blir delaktig i Kristi
rettferdighet og hellige verdskyld, og i det ganske Guds rike, som er
innvortes uti oss, som Kristus sier; Luk. 17, 21. Så må og derfor samme
Kristi rettferdighet ved troen bli oss til del. fordi den er bygget på Guds
sannhet og løfter, ved hvilke Gud har lovet og tilsagt Abraham og all hans
troende sæd rettferdighet og salighet; for løftet krever troen, og troen
grunner seg på løftet og forjettelsen; derfor slutter Paulus i Rom. 4, 16: at rettferdighet kommer på grunn av troen,
på det den kan være etter nåde og at løftet skal være fast. Og i Gal. 3,
6 sier han om dette: Likesom Abraham
trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet. Så forstår dere jo,
at de som er av troen, disse er Abrahams barn, men Skriften, som så forut at
Gud rettferdiggjør hedningene av troen, forkynte Abraham det Evangelium: I deg skal alle hedninger velsignes.
Så at de som er av troen, blir velsignet med den troende Abraham. I den
mening blir der og i Joh. 1, 14 sagt at Kristus er full av nåde og sannhet;
og v. 17: nåden og sannheten er kommet
ved Jesus Kristus. For den sannhet er nemlig løftenes oppfyllelse. Siste
del i n. nr. |
|