Davids stad Betlehem

Luk. 2. kp. fra 1. til 14. vers.

 

            Og det skjedde i de dager at det utgikk en befaling fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives (i manntall). Denne innskrivning var den første som fant sted, da Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Men også Josef gikk opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede hustru, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden at hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe; for det var ikke rom for dem i herberget.

            Og det var hyrder i den samme egn, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, Herrens engel sto over dem, og Herrens klarhet lyste om dem, og de fryktet meget. Og engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket: Eder er i dag en Frelser født som er Kristus, Herren i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskares mangfoldighet, som lovet Gud og sa! Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, (og) i mennesker hans velbehag! Luk. 2, 1 - 14.

Jesus hadde mange forløpere og en av de viktigste var Kong David. I 1 Sam. 16 står det om Samuel da Herren bød ham å dra til Betlehem til Isais hus og salve en av hans sønner til konge over Israel. Da han kom dit så bød Samuel Isai om å innby alle sine sønner til ofringen. Da profeten fikk se Isai sin sønn Eliab, tenkte han da han så denne vakre mann: Sannelig, Herrens salvede står her for Herren! Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende og på hans høye vekst! For jeg har forkastet ham. Jeg ser ikke på det mennesket ser på., for mennesket ser til det ytre, men Herren ser på hjertet. Likedan gikk det med de neste 6 sønner av Isai og profeten måtte spørre: Har du ikke flere sønner, er ikke alle guttene her. Isai svarte: Ennå er den yngste igjen, se, han gjeter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud og hent ham! Vi setter oss ikke til bords før han kommer. Da David var kommet og satte seg til bords med sine brødre. Da sa Herren til Samuel: Stå opp og salv ham! For han er det!

Slik gikk det til at David ble salvet til konge da han satt til bords med sine 7 brødre. Og Herrens Ånd kom over David fra denne dagen og siden. David var født 1110 år før Kristus ble født til jord og Betlehem hadde nok forandret seg mye på disse år. Men det var Guds vilje at Jesus skulle fødes i denne by i Davids stad, i Davids hus og slekt. Likesom konger og profeter på den tiden ble kalt Herrens salvede, så ble også Jesus kalt Herrens Salvede, Luk. 2, 26. Gud selv salvet sin dyrebare enbårne Sønn Jesus. Ikke bare det, men Gud sendte vise fra Østen med kostbare salver og gaver som gull, røkelse og myrra. David, den ringeste av Isais sønner ble salvet, Jesus som et lite barn, av fattige foreldre og i en stall i Betlehem, ble salvet som kongenes Konge og verdens Frelser og Forløser. Han skulle være en Saliggjører for Israels hus og hedningefolkene.  

Vi skal huske det at når Gud gjør noe så gjør Han det skikkelig! Han anser ikke menneskets gunst og dom! Men det som ingen ting var i menneskets øye det utvalgte Gud seg! 1 Kor. 1, 27. Det står om Maria og Josef at de undret seg over det som ble sagt om barnet, både ved hyrdene og de vise. Men Maria gjemte alle disse ord i sitt hjerte.

Hva kan du og jeg lære av dette i dag? Jo, om vi synes at vi er altfor ringe, så kan likevel Gud bruke oss til noe. Synes vi at vi er stolte og hovmodige, så er det Den Hellige Ånd som advarer oss om vårt hjertes tilstand. Da må vi omvende oss til Herren for Han vil rikelig forlate en botferdig sjel. Det står ikke så mye om Josef og Isai i Bibelen. Men vi legger merke til at Isai gjerne ville vise frem sine voksne sønner først, det betydde nok mer for ham i møte med profeten, for han tenkte vel som så: David må jo være ute på marken og se til feet og dessuten er han for ung til å være med på offermåltidet. Dette var en ganske menneskelig tankegang og vurdering, som nok både du og jeg feiler ofte i. Josef trår likesom tilbake for sin store stesønn, som han visste var avlet ved Den Hellige Ånd og skulle være verdens Frelser. Han holder seg ydmykt og trofast i bakhånd, våker over barnet og lar seg lede ved de hellige Engler og Guds Hånd.

David var tidenes største Konge, men et menneske! Jesus var kongenes Konge, Gud og mann, Han var Menneskesønnen som gjorde seg ringe for frelse å bringe hver tørstig og nådehungrig sjel. Simeon og Anna Fanuels datter i Templet, lovet og priste barnet for frelsen og Simeon tok barnet på sine armer og lovet Gud og sa: Herre, nå lar du din tjener fare i fred, etter ditt ord; for mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til å opplyse hedningene, og til en herlighet for ditt folk Israel. Luk. 2, 25 – 32. Men han unnlot heller ikke å minne Maria om det sverd som skulle gjennom-stinge hennes sjel.   

Hvordan er det så med din og min sjel? Har Guds nådes-sverd fått gjennomstunget den? Renset ut synden som henger så fast ved oss? Har vi for tid og evighet nok ved korset og den tomme grav? Nå renne året ut – men er min sjel frelst?

                                                                                           Trygve E. Gjerde.