Davids
stad Betlehem Luk. 2. kp. fra 1. til 14.
vers. Og det skjedde i de dager at det utgikk en
befaling fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives (i manntall).
Denne innskrivning var den første som fant sted, da Kvirinius var
landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by.
Men også Josef gikk opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids
stad, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt, for å la seg
innskrive sammen med Maria, sin trolovede hustru, som var fruktsommelig. Men
det skjedde mens de var der, da kom tiden at hun skulle føde. Og hun fødte
sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe; for det var
ikke rom for dem i herberget. Og det var hyrder i
den samme egn, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og
se, Herrens engel sto over dem, og Herrens klarhet lyste om dem, og de
fryktet meget. Og engelen sa til dem: Frykt ikke! For se,
jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket: Eder er i
dag en Frelser født som er Kristus, Herren i Davids stad. Og dette skal I ha
til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det
hos engelen en himmelsk hærskares mangfoldighet, som lovet Gud og sa! Ære
være Gud i det høyeste, og fred på jorden, (og) i mennesker hans velbehag!
Luk. 2, 1 - 14. Jesus hadde
mange forløpere og en av de viktigste var Kong David. I 1 Sam. 16 står det om
Samuel da Herren bød ham å dra til Betlehem til Isais
hus og salve en av hans sønner til konge over Israel. Da han kom dit så bød
Samuel Isai om å innby alle sine sønner til
ofringen. Da profeten fikk se Isai sin sønn Eliab, tenkte han da han så denne vakre mann: Sannelig, Herrens salvede står her for Herren!
Men Herren sa til Samuel: Se ikke
på hans utseende og på hans høye vekst! For jeg har forkastet ham. Jeg ser
ikke på det mennesket ser på., for mennesket ser til det ytre, men Herren ser
på hjertet. Likedan gikk det med de neste 6 sønner av Isai
og profeten måtte spørre: Har du ikke flere sønner, er ikke alle guttene her.
Isai svarte: Ennå
er den yngste igjen, se, han gjeter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud og hent ham! Vi setter oss ikke til bords
før han kommer. Da David var kommet og satte seg til bords med sine
brødre. Da sa Herren til Samuel: Stå
opp og salv ham! For han er det! Slik gikk det
til at David ble salvet til konge da han satt til bords med sine 7 brødre. Og Herrens Ånd kom over David fra denne
dagen og siden. David var født 1110 år før Kristus ble født til jord og
Betlehem hadde nok forandret seg mye på disse år. Men det var Guds vilje at
Jesus skulle fødes i denne by i Davids stad, i Davids hus og slekt. Likesom
konger og profeter på den tiden ble kalt Herrens salvede, så ble også Jesus
kalt Herrens Salvede, Luk. 2, 26. Gud selv salvet sin dyrebare enbårne Sønn
Jesus. Ikke bare det, men Gud sendte vise fra Østen med kostbare salver og
gaver som gull, røkelse og myrra. David, den ringeste av Isais
sønner ble salvet, Jesus som et lite barn, av fattige foreldre og i en stall
i Betlehem, ble salvet som kongenes Konge og verdens Frelser og Forløser. Han
skulle være en Saliggjører for Israels hus og hedningefolkene. Vi skal huske
det at når Gud gjør noe så gjør Han det skikkelig! Han anser ikke menneskets gunst
og dom! Men det som ingen ting var i menneskets øye det utvalgte Gud seg! 1
Kor. 1, 27. Det står om Maria og Josef at de undret seg over det som ble sagt
om barnet, både ved hyrdene og de vise. Men Maria gjemte alle disse ord i
sitt hjerte. Hva kan du og
jeg lære av dette i dag? Jo, om vi synes at vi er altfor ringe, så kan likevel
Gud bruke oss til noe. Synes vi at vi er stolte og hovmodige, så er det Den
Hellige Ånd som advarer oss om vårt hjertes tilstand. Da må vi omvende oss
til Herren for Han vil rikelig forlate en botferdig sjel. Det står ikke så
mye om Josef og Isai i Bibelen. Men vi legger merke
til at Isai gjerne ville vise frem sine voksne
sønner først, det betydde nok mer for ham i møte med profeten, for han tenkte
vel som så: David må jo være ute på marken og se til feet og dessuten er han
for ung til å være med på offermåltidet. Dette var en ganske menneskelig
tankegang og vurdering, som nok både du og jeg feiler ofte i. Josef trår
likesom tilbake for sin store stesønn, som han visste var avlet ved Den
Hellige Ånd og skulle være verdens Frelser. Han holder seg ydmykt og trofast
i bakhånd, våker over barnet og lar seg lede ved de hellige Engler og Guds
Hånd. David var
tidenes største Konge, men et menneske! Jesus var kongenes Konge, Gud og
mann, Han var Menneskesønnen som gjorde seg ringe for frelse å bringe hver tørstig og nådehungrig sjel. Simeon og Anna Fanuels datter i Templet, lovet og priste barnet for
frelsen og Simeon tok barnet på sine armer og lovet Gud og sa: Herre, nå lar du din tjener fare i fred,
etter ditt ord; for mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle
folks åsyn, et lys til å opplyse hedningene, og til en herlighet for ditt
folk Israel. Luk. 2, 25 – 32. Men han unnlot heller ikke å minne Maria om
det sverd som skulle gjennom-stinge hennes sjel. Hvordan er
det så med din og min sjel? Har Guds nådes-sverd fått gjennomstunget
den? Renset ut synden som henger så fast ved oss? Har vi for tid og evighet
nok ved korset og den tomme grav? Nå renne året ut – men er min sjel frelst?
Trygve E.
Gjerde. |
|