Hans Nielsen Hauge i Etne

Fra den Kristelige Lægmand, 1909, no. 11.

Under et Indremisjonsmøte i Saude (Sauda) i Ryfylke nå nylig kom jeg ganske uventet til å få en merkelig opplysning om den eldste vekkelse i Etne, skriver Gabriel Bårdsen i «Bibelbudet». Jeg kom i samtale med en gammel kone, Ågot Ringhagen, født og oppvokst i Etne, men gift til Sauda. Hun uttalte sin glede over, hva jeg hadde skrevet om «de gamle troende» i Etne. «Jeg har måttet lese det opp igjen mange ganger,» sa hun, «og da er det som jeg ser dem for meg igjen. Men Osmund Vinja og dem på Frette var ikke de eldste. Det var Mikkel Sæte og Sjur Grindheim.» Så fortalte hun etter sin mor Brita Hordland (kan det være Horneland eller Hardeland? Red. anm.) det, jeg her forteller:

Hauge kom til Etne for å treffe Mikkel og Sjur. Han hadde hørt om dem, at de «søkte Vårherre.» Britha tjente da hos Mikkel. Hun satt ved bakstebordet og bakte flatbrød da Hauge kom inn. Mikkel ble svært glad ved dette besøk og gikk til Ækerheim (Ekrheim)for å få hus til oppbyggelse. Han hadde så små hus selv. Hauge talte da med Britha om «sjelens frelse» og å høre Gud til.» Han spurte om hun ikke ville være med til oppbyggelsen. Men Britha hadde laget til en stor knøe (deig). Hun svarte da, at hun ikke kunne gå fra den. Hauge tilbød seg da å hjelpe henne. Han skulle lage til «Ebne» (emne) og steike og Britha skulle bruke «Kjøvlet» (kjevlet). Det gikk både fort og greit, og de fikk ende på knøen så tidlig at Bertha kunne kle seg om og følge til oppbyggelsen. Men det møtet gikk aldri ut av Brithas minne. Likesom besøket for Mikkel og Sjur fikk den største betydning. Noe av Hauges sterke og innflytelsesrike ånd la seg over dem. Og det er denne ånd, som siden i lang tid preget vennekretsen i Etne. (Gid denne ånd ennå måtte være hos noen i Etne? Red. anm.)