Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Description: logo

NR. 5

September/Oktober 2018

75. ÅRG.

Tilgivelse – Guds gave til mennesket!

Evangeliet på 22. søndag etter Trefoldighet.

Mat. 18, 23 – 35.

 

Derfor er himmerikets rike å ligne med et menneske, som var konge, og som ville holde regnskap med sine tjenere. Men da han begynte å holde regnskap, ble en ført frem for ham, som var ham ti tusen talenter skyldig. Men da han ikke hadde noe å betale med, bød hans herre at han og hans hustru og barn og alt det han hadde, skulle selges, og at der skulle betales. Da kastet tjeneren seg ned på sitt ansikt for ham, og sa: Herre, vær langmodig med meg, og jeg vil betale deg det alt sammen. Da ynkedes denne tjeners herre inderlig over ham, ga ham løs og etterga ham gjelden. Men den samme tjener gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte ham hundre penninger; og han grep fatt i ham og ville kvele ham og sa: Betal det du skylder! Da falt hans medtjener ned for hans føtter, ba ham og sa: Vær langmodig med meg, og jeg vil betale deg det alt sammen! Men han ville ikke, og gikk bort og kastet ham i fengsel, inntil han betalte det han var skyldig. Men da hans medtjener så det som var hendt, ble de meget bedrøvet, og de kom og fortalte sin herre alt det som var skjedd. Da kalte hans herre ham frem og sa til ham: Du onde tjener! All din gjeld etterga jeg deg, fordi du ba meg; burde ikke også du forbarme deg over din medtjener, likesom jeg har forbarmet meg over deg? Og hans herre ble vred, og overga ham til dem som piner, inntil han betalte alt det han var skyldig. Så skal også min himmelske Fader gjøre mot eder om ikke enhver av eder av hjertet tilgir sin bror.

Les mer her.

Hans Nielsen Hauges, reiser, viktigste Hendelser

og tildragekser - Religionsbegreper

 

Tredje del

 

Kort Indbegrep eller Hoved-Indhold af mine egne Religionsbegreper og hvad jeg derom har søgt at bibringe mine Medmennesker.

Les mer her


Haugianismens tid

1796 til 1850

Fra Heggtveits kirkehistorie – Del 25

 

Etter hjemkomsten oppholdt han seg en tid på fedregården Opsahl og hjalp til med gårdsbruket. Moren var da enke. Hans åndelige liv skjøt sin stille vekst og fikk næring ved flittig bruk av bønnen, Guds Ord og alterets sakrament. Til hans store glede besøkte Hauge i årene 1800 og 1803 bygden, frukten av oppbyggelsene ble atskillige vakte.

Les mer her

Avsløring av Anti-israel-mentaliteten

 

3. «STOR ER EFESERNES DIANA!»

 

Fordi Karmels tanker rører ved grunnlaget for israelsmisjonenes berettigelse, er det blitt «ikke lite oppstyr om Guds vei», Ap. Gj. 19, 23, så situasjonen fra Diana-templet i Efesus nå på en viss måte gjentar seg.

Les mer her


Evangeliet på 21. søndag etter trefoldighet

Av Hans Nielsen Hauge

Joh. 4, 46 – 53.

 

Og det var i Kapernaum en kongelig (embetsmann), hvis sønn lå syk. Da han hørte at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham at han ville komme ned og helbrede hans sønn; for han var nær ved å dø. Da sa Jesus til ham: Dersom I ikke får se tegn og undergjerninger, vil I ikke tro. Den kongelige (embetsmann) sa til ham: Herre, kom ned før mitt barn dør! Jesus sier til ham: Gå bort, din sønn lever!

Les mer her

Brev til Tollef Aaraas

Stensland den 17 de, August 1918

 

Til Tollef og Tora Aaraas.

Herren være eders tilflukt og styrke i nødens tid. Amen!

Mange takk for eders kjære skrivelse til meg fra Skien, vi trodde da etter som doktoren hadde sagt, at Eders sønn skulle enda ha fått noen levedager her nede på denne kummerfulle plass, men litt senere fikk jeg et brev fra typograf Hansen i Christiania, og han kunne fortelle dette at eders sønn Sveinung var død, dette ble som en overraskelse for oss, men dette kan vi lite på, var for han den beleiligste tid, det er minste for Herren å forlenge nådetiden om Han ser at dette ville gagne oss.

Herren er forunderlig i alle sine veier, Han intet ondt bestemte og intet godt forglemte, alt hva Han gjør er herlig gjort. Men dette kan vi skjønne ble en såre tung sorg for eder, ja vi synes nok den når like hit til Vestlandet og væter våre øyner når vi tenker på dette. Men dette synes jeg verdt å tenke på, at han kom i bekymring for sin udødelige sjel, der står nok så i Guds Ord, at den som påkaller Herrens Navn, han skal bli salig. Vi ser vel om den forlorne sønn, da han ennå var langt borte, gikk hans Fader ham i møte, og falt om hans hals og kysset ham, når der blir en sann syndserkjennelse i sjelen, da er nok Herren ikke tunghørende, men såre rede med sin nåde og miskunnhet.

Herren måtte få styrke Eder i denne svære sorg. Jeg syntes at det var rart i Eders brev hit til meg, at du fikk være overlatt i Herrens vilje, og ikke ville foreskrive Ham regler og veier, men hadde lært av Mesteren å si, dog ikke min vilje men din. Å ja, når Herren får bøye vår vilje under sin da er dette en særdeles dyd, og et bevis på sinn lydighet imot Gud. Herren har en kjærlig hensikt med alt hva Han gjør. Han gir sine titt kors og pine for de skal vandre til Himmelens hjem. Når vi får komme hjem, da skal vi få takke for alle ting, men kanskje mest for kors og nød, fordi dette gagner oss best. Å ja, kjære søsken her kan nok også i disse få onde være meget uforstandige, men kjære hold meg det til gode, jeg må tro at der er et bånd imellom oss, siden dette her sårer så mitt hjerte, og ikke går meg så likegyldig forbi.

Vennene her lever med det samme. Jeg talte nylig med Lars Hammersland, han ba meg å hilse Dere flittig (så mye) og etter som jeg forstod, deltok han med Eder i denne Eders store sorg som hadde rammet dem.

Så måtte Herren få velsigne Eder til liv og sjel. Vær så hjertelig hilset fra oss, og kom oss i hu til forbønn.

Eders ringeste broder Knut Stensland.


                 Luther om Evangeliet

Men de forfølger eder i den ene byen, da flykt til den andre! Mat. 10, 23.

Luthers Skrifter del 19, Leipzigerutg. S. 26, imot Th. Münster.

 

Det er umulig å ha egne tanker om Evangeliet. For det er en lære, som har sin uhindrede gang under Himmelen, uten å være bundet til noe visst sted. Sant nok, at til den by, den plass, det hus, hvor Evangeliet og dets forkynnere er, kunne de som hersker der, nekte en adgang. Men du kan forlate denne by, dette sted og løpe etter Evangeliet til et annet sted, uten at du for Evangeliets skyld behøver å erobre deg en slik by eller plass og håndheve eierskapet av den. La eieren beholde sin by, og følg du etter Evangeliet. Da finner du deg i at man gjør deg urett og jager deg, men tål ikke på samme tid at man tar Evangeliet fra deg. Se, slik lar de to ting: Å tåle og ikke å tåle, seg forene med hverandre, mens du derimot ved å innta byen, fordi Evangeliet finnes der, røver det fra dets eier det som hans er, og unskylder det med at du gjør det for Evangeliets skyld. Kjære, Evangeliet lærer deg ikke å røve og stjele, fordi om noen misbruker det og dermed trosser Gud eller tilføyer deg urett og skade. Evangeliet trenger ikke til noe visst oppholdssted. Det må være og bli i hjertet.   


                 Om læren om rettferdiggjørelsen

Gi akt på deg selv og på læren, bli ved med dette! 1 Tim. 4, 16.

Luthers Skrifter del 9, s. 616.

 

Det er ikke for intet, at jeg så ofte og omhyggelig omtaler læren om rettferdiggjørelsen. For jeg ser allerede til min bedrøvelse, at man ikke holder fast ved denne lære, men at det allerede er mange iblant oss som forakter den og ikke setter tilbørlig pris på den. Kommer det da senere lærere, som lunkent, søvn-aktig og etterlatne preker og innskjerper denne lære, så er det snart ute med den, og der vil snike seg inn den ene villfarelse etter den andre. Jeg vil forkynne og fremstille denne lære så lenge jeg lever. Den skal bli ettertrykkelig innskjerpet i mine prekener. For jeg ser godt hva den virker, hvor den er, og omvendt, hvilken skade det medfører at den savnes.

 


RoseMinneord om Per Kørner

 

Per Kørner døde 27. september etter lang tids sykdom og ble gravlagt 5. oktober på Strandebarm kirkegård. Gravfølget var samlet på Tørvikbygd Bedehus der Finn Indrebø forrettet i begravelsen. Minnesamværet etter jordfestingen var også på dette bedehus, der mange deltok, undertegnede ble dessverre forhindret fra å delta på denne begravelse.

Per Kørner betydde så mye for oss alle, han stod som en klippe i abortkampen! Hans sinnsro og gudsfrykt preget all hans virke for Herren. Den første gang jeg møtte Sogneprest Per Kørner var i prestegården på Strandebarm. Matheus Holte hadde nemlig kontaktet ham og bedt om et møte med ham. Matheus spurte da om jeg kunne kjøre ham til Strandebarm, og det ville jeg svært gjerne. Vi ble begge glade over dette møtet der vi også fikk hilse på hans hustru Sonja og deres yngste datter. Matheus oppmuntret ham til å stå fast i kampen for denne gode sak og vi merket begge at dette var allerede hans fulle og hele hjertes overbevisning. Vi var begge enige på hjemveien at det var slike prester Den Norske Kirke trengte. Det gikk ikke så veldig lang tid etter dette før han og familien måtte forlate presteboligen, DNKs svik var et faktum! Slik det også var mot Børre Knudsen og senere Ragnar Andersen, Ludvig Nessa og Arne Thorsen.

Det var biskopene som svek og sviktet og det har de sannelig fortsatt med! Men de prester som tok opp kampen mot den djevelske abortlov, gav ikke opp kampen fordi om de ble kastet ut fra presteboligene. Per Kørner fortsatt sin kamp ut fra Strandebarm. Han kjøpte den gamle Lensmannsgården (Lovens lange arm), og det var noe symbolsk i dette syntes jeg. For når biskopene svikter Guds Lov da får den trofaste innta Lensmannsgården og fremme Guds Lov og det gjorde Per Kørner ved Guds Nåde! Hans gudstjenester ble lagt til bedehusene i distriktet og andre hus som var tjenlige.

Matheus Holte, Reidar Øverlid, min hustru og jeg, tok så turen til Gravdal Bedehus og var med på Gudstjenesten der Prost Per Kørner forrettet og talte Guds ord til oppbyggelse, formaning og oppmuntring. Det var også alltid Nattverd. Senere så reiste Ingrid og jeg mange ganger på disse Gudstjenester, vi hadde også barna med når det passet. Da Ingrid ble syk så kunne vi ikke lenger reise. Men jeg har vært på mange felles styremøter med Per Kørner i hans hjem i anledning Kristenfolkets Nasjonale Støttefond. Vi ble alltid godt mottatt og hans kjære hustru Sonja stelte til med kaffe og kaker hver gang, på samme måte som første gangen Matheus og jeg var i prestegården.

For 23 år siden deltok Per Kørner på Det Haugianske Vennesamfunn sitt høstmøte på Utgarden leirsted litt nord av Skudenes på Karmøy. I den forbindelse holdt han Nattverdgudstjeneste for oss. Det ble et minnerikt samvær. Ellers må jeg nevne de mange Ja Til Livet samlingene Per Kørner og Finn Indrebø har holdt i Bergen, Haugesund og Stavanger. Det var en stor glede å få være med på disse. Her viste han sitt store mot og overbevisning om å være sitt kall og forsett tro, det samme må sies om de aksjoner han gjorde mot den falske kirke og «gudstjeneste» der han stille gikk frem og knelte ved alteret.

Vi lyser fred over Prost Per Kørner’s velsignede minne. Han er nå forfremmet til herligheten. Tilbake sitter Sonja, deres to døtre og deres to sønner i USA, tre svigerbarn og 11 barnebarn. Måtte vi alle være med og bære dem frem for Nådens Trone i bønn.

                                                                                            Trygve Einar Gjerde 

 

www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned.

E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net