Hans Nielsen Hauges, reiser, viktigste Hendelser

og tildragekser - Religionsbegreper

Tredje del

Kort Indbegrep eller Hoved-Indhold af mine egne Religionsbegreper og hvad jeg derom har søgt at bibringe mine Medmennesker.

Så vidt som jeg med min forstand har kunnet fatte, har jeg, etter hva mitt hjerte har vært overbevist om, av alle krefter søkt å følge Kristi og Hans Apostlers lære, fremsatt i det Nye Testamente i forening med det Gamle Testamentets kanoniske skrifter samt de etter vår evangelisk-lutherske religion befalte symbolske lærebøker her i landet.

Når jeg også forklarer for mine lesere, hva jeg etter mitt hjertes overbevisning anser for hoved-innholdet av Kristi lære, målet for Hans ærende i verden og den rette mening i vår Barnelære: Så må enhver forstå av dette både hva jeg selv tror og søker å rette meg etter, samt ønsker å innprente mine medmennesker. For hva jeg selv i mitt eget hjerte har trodd var den eneste vei og middel til å oppnå sann lykksalighet her og hisset ved. Det har jeg selv av beste krefter strebet etter, og hjertelig ønsker å anvise andre likeledes, så at jeg i sannhet kan si, at som jeg tror så taler jeg.

Det første egentlige lære-ord av Kristus, som nevnes av Evangelistene, finner vi hos Mat. 4, 17: Fra den tid begynte Jesus å predike og si: Omvend eder, for himmerikets rike er kommet nær. Markus uttrykker det slik: Jesus kom til Galilea og prediket Guds rikes evangelium, og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er nær! Omvend eder og tro på evangeliet! 1. Kap.14 – 15. Lukas begynner beretningen om Hans preke-embetes begynnelse med å fortelle den merkelige forelesning og preken Han holdt i sin hjemby Nazareth, da Han på en Sabbath var gått inn i en Synagoge eller jødekirke og ble levert profeten Esaias ’es bok. Han foreleste fra det 61. Kp. 1 v.: Den Herrens Ånd er over meg, derfor salvet han meg til å kunngjøre evangeliet for fattige. Han har sendt meg til å helbrede dem som har et sønderknust hjerte, å forkynne de fangne at de skal lates løs, og at de blinde skal få syn, å sette de plagede i frihet, for å forkynne Herrens velbehagelige år. Luk. 4, 18 – 19. Johannes begynner sin beretning om Jesu lære med Hans samtale med Nikodemus om den nye fødsel, uten den kan ingen se Guds Rike, Joh. 3.

Selv om der vel finnes en liten forskjell i uttrykkene, så stemmer de likevel alle overens i dette, at en herlighet, eller, som det heter hos profeten, et velbehagelig år tilbys menneskeslekten, nemlig Guds Rike.

Derfor kalles også denne preken Evangelium, det er: Et gledelig budskap, eller en god og behagelig tiende (nytt), etter Markus’ uttrykk Guds Rikes Evangelium, som Han forkynte var kommet nær. Men dette Rikets beskaffenhet (tilstand), samt hvorledes det skulle komme, var mer ufattelig, fordi det i utvortes anseelse ikke hadde noe til felles med jordens riker. Kristus og Paulus har beskrevet dette best for oss. Kristus svarer den som spurte Ham: Når kommer Guds Rike? Luk. 17, 20: Guds rike kommer ikke på en utvortes eller iøynefallende måte; heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder. 21. v., - og Paulus i Rom. 14, 17: For Guds rike er ikke mat og drikke; men rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd. Av disse og flere av Skriftens steder er det klart, at denne tilbudte herlighet ikke bare alene er noe overnaturlig, Himmelsk og evig, (hvorfor det også kalles et evig Rike, Sal. 145, Dan. 4., enda til budskapet om dette et evig Evangelium, Åp. 14, 6). Men at enda vår sjel kan bli skikket til å motta det, når vi ikke selv motstår den tilbudte nåde.

Hvem det nå er skikket til dette, eller hvem det egentlig etter Skriftens uttrykk prekes for og kan bli til del, forklarer Jesus flere steder, men især i sin merkelige Bergpreken, Mat. 5, 6. og 7. Kp., når han sier: Salige er de fattige i ånden, for Himmelrikets Rike er deres, 3. v., de som sørger, de fredsommelige, de saktmodige, de rene av hjerte osv. De skal ikke bare bli salige hisset, men de er salige, NB! Å forstå, allerede i dette liv! For fred med Gud, glede i Den Hellige Ånd, følelse av Hans kjærlighets liv i sin sjel, er over det som øre har hørt eller øye har sett, og etter Pauli uttrykk allerede her en forsmak på den tilkommende verdens krefter. Heb. 6, 5.

Så stor og så vidt utstrakte denne nåde er, så kommer den likevel ikke i en arrig sjel, ei heller hvor den i et legeme som er synden undergitt, Visd. b. 1, 4. Ingen av dem som var budne og foraktet tilbudet, skal smake denne nattverd. Luk. 14, 24. De, som beflitter seg på urettferdighet, Luk. 13, tyver, røvere, gjerrige, drankerne, æreskjennere osv. skal ikke arve Guds Rike, 1 Kor. 6, 9 – 10.

Dette kunne heller ikke være tjenlig for de sjeler, som har all sin hjertens lyst til det forgjengelig, elsker urettferdighet og uterlighet. For da Guds Rike eller salighets gleder er mot lasten ganske motsatte og ulike ting, så ville slike hunder og svin kun sønderrive og trø ned helligdommen, Mat. 7, 6, de ville ikke akte om det, deres hjerter ingen lyst hadde til, hvilken i dette eller i hint liv. Guds hellighet og rettferdighet fordrer også, at han nødvendig må utstøte disse synden treller, som her bare har beflittet seg på å gjøre synd og er syndens tjenere, de kan ikke bli i hans hus eller Rike evinnelig, Joh. 8, 34 – 35; Åp. 21, 8 og 22, 15.