Lektien på tredje påskedag.

Fra Hans Nielsen Hauges Postille.

Ap. Gj. 13, 26 – 32.

I menn, brødre, sønner av Abrahams slekt, og de som frykter Gud iblant eder! Til eder er dette saliggjørelsens ord sendt. For de som bor i Jerusalem, og deres øverster som ikke kjente ham, de oppfylte ved å dømme ham, profetenes ord som blir lest hver sabbat, og skjønt de ingen dødsskyld fant hos ham, ba de Pilatus at han måtte bli slått i hjel. Men da de hadde fullbyrdet alt som er skrevet om ham, tok de ham ned av treet og la ham i en grav. Men Gud oppreiste ham fra de døde, og han ble sett i flere dager av dem som var gått med ham fra Galilea til Jerusalem, disse som nå er hans vitner for folket. Også vi forkynner eder ved evangeliet den forjettelse som er skjedd til fedrene, at Gud har oppfylt den for oss, deres barn, idet han oppreiste Jesus.

For troen er ikke alles. 2 Tes. 3, 2. Disse og enda flere Ord, vil fienden forfalske og utlegge, at når han ikke kan holde menneskene med den døde tro i syndens garn. Men de blir i Guds Ånd, ved Ordet vekket opp fra den åndelige død, så de får se deres onde vantro, så begynner han å innskyte og si: Troen er ikke alles, og du er ikke iblant de utvalgtes tall, Gud vil ikke ta deg til nåde. For Gud har utsett dem fra evighet. Slike fristelser er vel sterke, men enhver, som oppriktig vil elske Gud og søke Hans nåde, kan likevel motstå, overvinne og i gjendriver dem med andre Ord fra Skriften. At Gud vil, at alle mennesker skal bli salige og komme til sannhets erkjennelse, 1 Tim. 2, 4, og vil ingen synders død, men at han omvender seg og lever. Esek. 33, 11. Dette kunne vi vel motstå fienden med. Det kan likevel ikke gi sann fred. For Han gjør uro med de andre ord, som på grunn av forvrengninger er motsatt, og vi kan da likeså snart tro det ene som det andre. Vi må derfor forstå Ordene rett, så alle mennesker er forløste ved Jesu Kristi blod, 1 Joh. 2, 2, så hans dyre fortjeneste og betaling er fullkommen skjedd for alle. I denne har og Gud utvalgt oss. Men dette strekker ikke til flere, enn den som mottar det, og ved troens seier overvinner verden, blir født på ny, beredt til Guds rike. At troen ikke er alles, det kommer av det, at de som ikke vil høre Guds Ord som troen vekkes opp ved og kommer, Rom. 10, 14, eller om de hører det, likevel motstår Den Hellige Ånd, og ikke vil motta Hans virkninger, til hjertets renselse, så blir de heller ikke delaktige i de troendes lykksalighet, men alle de som lar seg bøye, frykter og elsker Gud, mottar det gode Han tilbyr, dem skjenker han sin Sønn, og med Ham troens festegave eller pant og forsikring på det evige liv.

Dette kan vi og forstå av vår dags Lektie, hvor Paulus sier: I menn, brødre, sønner av Abrahams slekt, og de som frykter Gud iblant eder! Til eder er dette saliggjørelsens ord sendt. Slik forklarer han her, at alle dem som frykter Gud, de er av Abrahams slekt, etter forjettelsen av troen, som er den lydig. Dette er forklart før, og til dem er saliggjørelsen sendt. Men de som bor i Jerusalem, det vil si: de som bor i kjødet, og føder alle slags lyster og begjæringer, søker verdens rikdom og storhet, som de i Jerusalem gjorde, og deres øverste, der de ikke kjenner denne, nemlig Jesus i sin ringe fattige stand, som vi leser i Hellige tre kongers Evangelium, da oppfylte de og profetenes røst, som blir lest hver sabbat, der de dømte Ham, de fant allikevel ingen dødssynd hos Ham men ba likevel Pilatus, at Han måtte slåes i hjel.

Så er her det motsatte, at troen ikke er deres, som apostelen sier videre: Det var nødvendig at Guds Ord skulle først tales til dere, men etter at dere avviser og akter dere selv ikke verdige til det evige liv, eller at dere vil berede dere til å motta Guds nådes tilbud. Se, så vender vi oss til hedningene. Ap. Gj. 13, 46. At dette skjer ennå, er vitnesbyrd nok om, især av yppersteprestene og verdens øverste, som står imot Guds kraft og sannhets vitnesbyrd om Guds vesen, vilje og gjerninger, så selv om de kjødelige høye og lærde leser skriftene, ja og noen hver sabbat, ikke bare profetenes vitnesbyrd, men og nå i våre tider, Kristi egne Ord, og apostlenes lære. Så er de likevel så forblindet av sine syndige lyster, og forherdet på den som overbeviser dem, at de spotter, forfølger og dreper de uskyldige sannhets vitner, selv om de finner ingen sak hos dem. Men fordi de ikke tåler å høre sannheten, så vil de ha undertrykt den, som vi ofte leser og påminnes om.

Dette skulle være til advarsel for at ingen skulle bli lik disse onde, og til mer styrke for de lidende, i det vi ser at de samme lidelser, er hent våre brødre tidligere, de har lidt og vi må lide ennå det samme. For denne sekt som jødene kalte den kristelige lære, den visste de, eller hadde hørt at den alle vegner finner motsigelse, Ap. Gj. 28, 22, og vi får lide trengsler til døden. Men likesom Gud oppreiste Ham, nemlig Jesus fra de døde, så skal Han og fri oss fra dette dødens elende, så likesom Han ble sett mange dager av dem, som var gått med Ham opp fra Galilea til Jerusalem, og som er Hans vitner til folket. Så og vi kan se Ham i troens øyne, og føle Hans nærhet ja Han bor i deres hjerter ved troen, Ef. 3, 17, med sin guddommelige kraft, liv og kjærlighet, når vi vandrer med Ham til det Jerusalem som er oventil. Gal. 4, 26. I et himmelsk sinn, i dette er vi og hans vitner til folket. For som Paulus sier om seg, og dem som ved Guds kall sener kom til tjenere, ved sitt Ord og Ånd, også vi forkynner eder ved Evangeliet den forjettelse som er skjedd til fedrene, at Gud har oppfylt den for oss, deres barn, idet han oppreiste Jesus. Slike ord, kan og vi i den senere tid og siste dager, anvende på oss, siden Guds løfter er oss tilsagt, som vi leser om ofte.

Vi kan da med glede og fyrighet forkynne Evangeliet om Nådens tilbud, da mange av flertallet, nemlig de som går i vanvittighet, og løper med hopen på den brede vei, av disse, vil der kalles et tall så stort, at ikke noe menneske kan telle dem, Åp. 7, de skal likevel bli utvalgte til det evige liv, fordi de mottar det gledelige budskap. På oss oppfylles da Guds løfter, vi som er blitt fedrenes barn, dem som er ”langt borte”, Ap. Gj. 2, 39, på grunn av troen på den velsignede kvinnes sæd, som har vunnet oss livet ved sin seier over døden, da det ikke var mulig at han kunne holdes av den, 24. v. Bare at Han ved sin legemlige død løste dødens smerter for oss, eller løste vårt legems syndige kjød og blod, med sin hellige og uskyldige død, så Hans død er nå vår død, og Hans seier er vår seier, Hans liv er vårt liv. Vi som har mottatt Ham og strider som Han stred, vi skal vinne som Han vandt, og bli sittende med Ham på Hans Stol i sitt himmelske Rike. Åp. 3, 21. Å! Tenk over dette alle, hvor godt er å bo hos Jesus, og oppnå med Ham den himmelske Krone. Men ingen må innbille seg at den kan oppnås sovende i synden, og at ingen kan komme til, eller bo i Hans Rike, med mindre de her fornekter verdens herlighet og alle dens lyster, ja at de må utstå atskillig fristelser og lidelser, om de skal herliggjøres med Ham. La derfor ikke deres kjøds begjærlighet falle, eller forskrekkes for de store verdens herrer, om de vil korsfeste dere likesom hine gjorde med Kristus, men vær tålmodig til å lide og mandig til å stride, med Jesu Ånd imot fienden, overbevise dem, og be for de vanvittige som ikke vet hva de gjør, da er vi fedrenes barn, etter løftet. Amen.